Denne dekorative broen var oppsatt av kunsthøgskolen i Bergen. De ville vise hva trematerialer kan brukes til, og de har hvert år satt opp slike kunsferdige byggverk. Men, som jeg skrev etter min bytur forrige uke ville nok dette kunstverket bli for fristende for berusede akrobater. Slik ble det også, og politivakt måtte på plass for å stagge de unge nedsnødde atletene. Dette, i tillegg til at man har vurdert byggverket for ustabilt i vind medfører at det iht BT rives og fjernes i dag. Synd! Men kunsten må nok vike for festglade bergensere og vårherres lunefulle vinder. Bardunering av bro og akrobater har visst ikke vært vurdert. Kjekt så lenge morroa varte…
Her kom visst jula før kjerringa kom seg ut or sengekvitlane. Dette var kva som møtte meg i dag då eg kom ut for å henta avisa. Fyrst lurde eg på om eg hadde vore for hard på kvitvinen til krabben i går kveld, så laut eg pussa brillene. Men, nei – tomtegubben sto der framleis og vifta med armane i vinddraget. Sjølvsagt laut eg ut og digitalisera julebodskapen. Så no er det sagt. Jula er straks over oss, så set i gong med førebuingane.
Lite, vil jeg si, men i dag bevilget de to pensjonistene seg en bytur. Det nærmer seg jul må vite, og da trigges handlegenene. Når man skal sende en liten gave til utlandet må man være i postbutikken i god tid om det man sender skal komme fram til denne jula. Som dere ser er været OK i byen vår i dag, men jeg tror at det er i tidligste laget til å frekventere “Zachens” nattklubb, kanskje er fiskerestauranten et alternativ. I alle fall… Løven passer på, så her slipper du ikke inn om du har fylt for mange under vesten. Jeg er ikke sikker på om hans vaktsomme blikk fokuserer deg så strengt etter nattklubbesøket. Men det er vel kanskje like greitt. Men det gubben var spesielt interessert i å se i dag var den flotte broen Kunst og designhøgskolen hadde satt opp over Byvågen i natt. Dette er deres årlige byggestunt. Jeg har tidligere vist dere tårn, portaler og andre byggverk de har satt opp. Når broen er ferdig tror jeg at det vil være mulig å gå over den. I alle fall er jeg redd for at enkelte, i en sen og fuktig nattetime vil kunne få seg en rask avkjøling i Vågen i forsøket på å forsere kunstverket på ustøe bein.
Ute på Torgutstikkeren står en av heltene i shetlandsgjengen, den mest kjente av dem alle, Leif Larsen eller Shetlandslarsen og ser innover byen. Vender vi blikket andre veien, opp mot byfjellene faller øyet på byens gamle kjøttbasar. ..-og Bryggen (Tyskebryggen) ligger jo i samme strøket. I den nærmeste bygningen holder Audhild Viken til med sine brukskunst – og – souvenirbutikker. Som dere ser er det Julehuset som dukker opp først, og den virksomheten går vel noen heftige salgsuker i møte. I alle fall vil jeg tro at Audhild ser fram til førjulsaktiviteten Lengst borte i bildet skimter man Haakonshallen…
Julesnopet var i butikken i september. Var ikkje det litt for seint ? For jula er jo allereie i desember, Å tapa sal ville vera altfor kleint.
I oktober ljoma fyrste julesongen frå leikebutikken nede i gata. Den minna oss om julekvelden den gongen, medan nissar delte ut småsnop og prata.
No i november er det nesten krise. Jul på andre sida av kalenderbladet. I øyret høyrest ei kjend julevise om at det snart er tid for julebadet.
Og gåvene då, kva gjer me med dei? Jau, nokon kjøper, andre strikkar utan ein desemberjulegåveståhei. Men julafta fyk gubben rundt i gåvebutikkar.
Kjem han i mål på si planlause ferd, vert det ei god og fredeleg jul? Tja, om starten var tidleg, kom jula brått der, og prinsessa sine englar dala ned i skjul. 07.11.2014.M-m.
Google. For eit par år sidan rabla eg ned nokre tankar rundt det å koma fram dit ein har tenkt seg. Utgangspunktet var bilen, men her kan tanken spinna vidare,,,
Hjulspinn.
Millionar av hjul trillar på verdas vegar. Kvar skal dei? Nokre hjul aukar stadig farten. Kjem ut or kontroll, endar i grøfta.
Så fer kjetta ut etter mat, og remjer over tomme fat. Gubben ser etter kaffikoppen, på tida å få litt fart i kroppen.
Snart er kjetta goddemt og mett, attende til stolen i snarleg retrett. Men gubben dukkar ned i sin blogg. Kven har i dag stilt seg klar for hogg.
Kjetta ligg snart og «mel» på puta. og haustsola smilar bleikt gjennom ruta. Gubben spøkar med budsjettet til Siv, Ja, det skal anamma strid og kiv.
Kjetta drøymer om fuglejakt, om kor godt ein stare skulle smakt. Gubben skriv om avgift og skatt, og regjeringa sin veg som vart så bratt.
Men ei som nyt livet er den gamle katta. Søv heile dagen, jaktar om natta. For gubben har nok jakta tatt slutt. Pennen er våpenet, ikkje kuler og krutt. 04.11.2014.M-m.
Der har dere greidd det. Sendt et tydelig signal til kvinner som måtte bli innkalt til å avtjene verneplikten i forsvaret. “Dere får finne dere i å bli behandlet på full linje med mannlige vernepliktige. Dere skal bl a kunne bli beordret til å bade nakne sammen med mannlige medsoldater selv om dere absolutt ikke ønsker det. Kilde.: Sol.no
Alice Asplund opplevde nettopp det under en øvelse for tre år siden. Til tross for heftige protester måtte hun strippe av seg og bade (vaske seg) naken foran 35 soldater pluss befal. Er det greitt ? Kunne hun ikke fått utført sin bading litt ute av synet for medsoldatene når hun så klart uttrykte ønske om det? Det syntest både medsoldater og forsvaret, og befalet som beordret henne fikk derfor en refs for forholdet. Det refsede befalet anket refsavgjørelsen til Forsvarets klagenemd og har nå fått medhold. Hva innebærer det ? Jo, for meg står det slik at intimgrenser for begge kjønn kan overskrides i forsvarets tjeneste, og den private sfæren skal være forsvarets eiendom, og under deres kommando. Jeg mener at dette gir et tydelig varsko til, spesielt kvinner som vurderer tjeneste i forsvaret at de i løpet av tjenestetiden vil kunne risikere at tjenesten kan føre til at de må overskride sine mest private intimgrenser.
Jeg vil si.: Vel er man i forsvaret og under millitær kommando, men der får da være grenser! Hva synes mine bloggkontakter?
Kvifor kjem eg med det utsagnet ? Jau, det kan eg godt fortelja dykk no. Akkurat denne månaden starta med at eg publiserte mitt månadssamandrag frå oktober, slik eg plar gjera kvar månad. Kvar månad plar det også koma kommantarer av ymist slag, men denne månaden turka kommentarane bort. Likevel, ei takk til dei tre som kommenterte. Kva kan grunnen vera ? – Er sakene eg kommenterer uaktuelle ?. – Er eg for snill med kommentaren, eller vert kommentaren for usakleg ? – Eller er denne forma for skråblikk på ymse nyheiter uaktuelle på denne bloggen? – Eller kan det vera nynorsken min som ikkje fell i smak (til det kan eg seia at eg beherskar båe målføre). Eg er litt i villreide om eg gidd å halda fram med funderiene mine vinkla slik dei i dag framstår…
Men så over til haldninga mi til månaden november som definitivt er den månaden eg synes minst om av alle dei 12 månadene. Kvifor.
Jau, no vert dagane merkbart kortare, og med det mørkare. Det er jamnast ein månad med mykje regn og vind, i alle fall på våre kantar. Det blir også kaldare og gjev oss den fyrste åtvaringa om at no gjeld det å vera godt bilskodd. Ja, og så tek den fyrste vinterstormen resten av lauvet frå trea som for ein månad sidan sto i dei vakraste fargane.
Men er dette nok til å mislika denne månaden så mykje. For meg er dette den mørkaste månaden, for desember vert lyst opp med kunstig lys ute og inne, og jula er jo for dei fleste av oss ein ljosfest og eit høgdepunkt. Januar som kan vera stomfull og sur, men gjev oss samstundes ei von om at no lysnar det snart. Februar og mars er månadene kor lyset smått om senn kjem attende, og dei fyrste vårplantane gror opp gjennom snø og is. Seinare er jo våren, sumaren og hausten der, og det er tider gubben tykkjer godt om.
Så er eg attende til novembermånaden med den ufyselege blandinga av vind, regn, kulde og kjensla av den komande vinteren. Nei, november kunne eg godt ha vore forutan.
Whiskey on the rocks… Minnet om denne gyldne drykken dukka opp i minnet ein gong eller to denne månaden, eller var det kanskje …biletet av denne russiske ubåten av Whiskey-klassen som stranda i den svenske skjærgarden på 90-talet som rann deg i hugen, no som svenskane på nytt er på ubåtjakt. Ja, det var ei av hendingane i oktober, nokre andre finn du under…
Oktober 2014.
Så er OL-diskusjonen terminert. Folket sa nei til pampefesten. Pengebruken kjendes malplassert, IOC besto slett ikkje syretesten. Eit parti torde ikke ta del i diskusjonen. «Patetisk», karakteriserte dei konklusjonen.
Statsbudsjettet er no lagt fram, til lags åt nokon, men ikkje alle. Opposisjonen fyrer med brask og bram, men regjeringa vil vel ikkje falle. Formuestatten er ei heit potet, her vert ikkje Siv alt folkets profet.
Doping er visst ein naudsynt sport skal du verta best i kappestriden. Med rett medisin går det retteleg fort, syklar og ski får den rette gliden. Du vinn og håvar inn prisar og ære, og pengar så mykje setleboka kan bære.
Men er det?kje berre løgn og bedrag å sprøyta fartsgifta inn i kroppen? Med fare for at alt kjem for ein dag, berre for å lura seg fram til toppen. Men det er det leie, og det er det triste. Hushovd tagde med det han visste.
Så har visst svensken fått ubedne gjester, under vatnet sig dei inn. Er det den russiske bjørnen som tester den nyutvikla spionteknologien sin ? Uansett, den som bankar på svenskedøra skal melda frå før han stig opp i fjøra.
I Bergen syng dei ein bybanesong, skal bana gå i dag eller i fjell? No er også riksantikvaren i gong, og han vil ha ein lang tunell. Folket ferdast mest ute på gata, men der er visst bana «persona non grata».
Så er det ei sak eg funderer på, er me for opptekne av gamletida? Einkvan stad må notida få gå, Tidene må kunna leva sida om sida. Nei, lat bana få køyra ute i det fri, og vera til hjelp for den nye tid.
Flaumstore elvar her i Vest raserte mange heimar og hus. Når ekstreme vergudar kjem som gjest, går liv og draumar lett i grus. Eg vonar det no vert teke initiativ så offera kan byggja oppatt sine liv. 31.10.2014.M-m.
Etter å ha fått mange hilsener på dagen i går er det vel på tide å tenke over realitetene.
– 60 år etter avslutning av realskolen – 57 år etter at gymnaset var unnagjort – 12 år som pensjonist etter 40 år i arbeidslivet.
Dette er ikke ment som moen skrytemappe, heller en selvpåminnelse om at man har vært heldig og hatt et langt og innholdsrikt liv. Det meste av innholdet vil forbli i min enge krets, men en liten flik kan jeg vel alltids brette ut. Arbeidslivet har i starten bestått av korte “stunts” som diskenspringer, postbud, gårdsgutt, produksjonsarbeider i malingfabrikk, men brorparten av de ca 40 arbeidsåra ble viet EDB/IT-virksomhet, eller hva dere måtte velge å kaller det nå.
Pensjonisttida har jeg valgt å bruke på selvstyrte aktiviteter sammen med fruen. Plommesmaking på “farmen” har vært en av aktivitetene, den har jeg stått for alene.. Frivillighetsarbeide har vært en annen. Men viktigst av alt har vært å holde kropp og tanke i aktivitet. Det tror jeg er viktig for mange, og ganske spesielt for oss eldre.
For meg har bloggen vært en aktivitet som, har holdt og holder meg i sving. Interessante og hyggelige bloggkontakter har kommet og gått, noen er mer utholdende enn andre. Ettersom en viktig del av bloggen går ut på at jeg hver måned prøver å kommentere enkelte begivenheter rundt meg, er jeg også nødt til å følge med på hva som skjer fjern og nær . Altså, blogging kan også være en bra aktivitet for gamle gubber.
Vel, dette ble noen tanker rundt liv og pensjonisttilværelse. Ha en fin bloggdag…
