…eller komle, eller kompe, eller hva vet jeg… Raspeballer er nok en av livrettene mine, det må jeg medgi, og i dag ble dagen for en helt spesiell matopplevelse. Hvor? Jo, på Helletun kafe ved Askøy Senter hvor Bjørghild holder et prima kjøkken, og hvor torsdagsraspeballene er et høydepunkt:
Raspeballene akkompagnert av salta fårelår, vossakorv og en deilig rotstuing gav gubben med følge en flott smaksopplevelse.
I millitære laut ein kvinneleg rekrutt bada naken framfor heile troppen. Ho protesterte høgt og resolutt, men laut stille ut kvinnekroppen. Så no er stripping i forsvaret legalisert. Det har klagenemnda deira presisert.
Men slik vil me slett ikkje ha det, uakseptable ordrar skal ingen gi. Alle skal få behalda fikenbladet og, få verna intimsona si. Her må forsvaret justera kursen, elles vil dei tapa kvinneressursen.
Så over til eit anna macholand, eit politikorps fullt av testosteron, der det løner seg å vera mann om du søkjer ein leiarposisjon. Ein ny versjon av gutteklubben grei? No lyt kvinnene vakna, og visa vei.
I løvehola er det visst travle tider, der vedtek dei «gamle» lover. Men, dei oppdaga då omsider korleis det går når kontrollen sover. Dei vedtok ein gamal grunnlovsversjon i årets heftige vårseksjon.
Ein lekjar reiste til Gazastripa og hjelpte eit bomba og utskote folk. Lidingane han synte oss var å begripa. Han beskreiv det han såg, trong ingen tolk. No er Mads Gilbert «persona non grata» av dei israelske krigskommissariata.
Dei har krangla, dag, kveld og natt, for å einast om årets statsbudsjett. Eit problem vart formueskatt her var ikkje budsjettkameratane på nett. I tolvte time vart dei samd om eit tema, ei plastposeavgift løyste problema.
Men ingen tok skulda for plastposeskatten, at den vart litt flau kan eg godt forstå. Og Støre lyt løyna at han mel som katten, for skatteletten han fekk hjå dei blå. Han torer slett ikkje syna glede for at Erna ville formueskatten frede.
Til sist vil eg nemne fotballaget Brann frå den vakraste byen her vest. Dei var så god at «det går kje?an», men gårsdagens kamp vart ikkje ein fest. Laget rykte ned til eit lågare nivå, så no spørs det kven som «må gå». 30.11.2014.M-m.
Så har dronninga inntatt plassen fremfor et av stuevinduene…Det er nok best for en “gammel/17 år” dame å holde seg inne når temperaturen kryper nedover på gradestokken. Her kan hun sitte og kjefte på skjora på utsiden uten at det har konsekvenser. Hun er også flink til å fange de få solstrålene som trenger gjennom skyene på denne årstida. Livet kan være godt for gamle Maja…
Dere klarte det. Beseiret Brann i to opprykkskamper. Dere vant helt fortjent og imponerte meg i den siste kampen. Google. Måtte dere lykkes i tippeligaen. Dere vil sikkert få mange fans om dere oppvarter med samme spillet som dere presterte i dag.
Sorry Brann. Dette var rett og slett for dårlig. Det var på linje med de prestasjonene dere har levert i løpet av hele sesongen. Google. Spillet deres gjennom sesongen har stort sett foregått på egen halvdel og foran eget mål. Bakoverspill, ja til og med frispark tatt mot egen 16-meter. Er det rart at det har gått galt. Pasningsspill og framdrift har jevnt over vært ikke-eksisterende, kampstrategi og spillerdisposisjoner likeså. Hvem har, og bør ta ansvar for fadesen. Jeg mener at det bør fordeles på hele klubben, men som jeg tidligere har nevnt må treneren tillegges et hovedansvar, og jeg vil vel helle til den oppfatningen at trenerens dager bør være talte. Det bør kanskje røskes litt opp i hele det sportslige opplegget Brann har etablert. Hva så med spillerne, har ikke de også et ansvar. Jo, det har de utvilsomt, men jeg mener at de er dyktige og de unge vil sikkert blomstre med riktig og nok trening, så Brann har nok noe å bygge på der. Det gjenstår da å håpe at klubben får beholde mest mulig av det unge spillermateriellet sitt, og at spillestilen tilpasses materiellet og ikke omvendt slik det har fungert i år. Får man ikke orden på spillere og system er jeg redd for at oppholdet i 1. divisjon blir mer langvarig enn en gjestevisitt. Google. Vi vil ikke se scener som dette nå framover. Google. La oss håpe og se fram til jubelscener i en ikke for fjern framtid. Lykke til med gjenoppbyggingen Brann.!
Me er vane med at skattar og avgifter vert dryssa likeleg over rike og fattige. I år skal det så innførast ei plastposeavgift, og den har fått gubben til å framføra nokre inkvisitoriske tankar. Frå Fjosepose til Tantepose.
No har dei visst rota det godt til, dei såkalla budsjettkameratane. Etter nesten tre veker med krangling, grining, skuldingar, og trugsmål om å trekkja seg frå samarbeid kom dei ein tidleg morgontime ut frå forhandlingsbua med raude augo og småsure smil om munnen. No hadde dei vorte einige om eit nytt statsbudsjett. Dei rike skulle få sin skattelette, dei fattige sine trygdepengar, og alt skulle verta så mykje betre. Kva var det som skulle finansiera dette vinn ? vinn ? budsjettet ? Jau, blant andre ting var det sjølvsagt ei ny miljøavgift ? nemleg ei plastposeavgift ? Eg sette mest både morgonkaffien og koppen i halsen då eg høyrde det. Vel flyt det mykje plast rund oss mange stader der me ferdast, men plastposene er absolutt i mindretal. Kvifor? Jau, dei posene nyttar dei fleste av oss til å samla eige søppel i, for deretter å senda det i søppelcontainaren. Altså desse posene er heller ei miljøvinning enn ei belastning, og så greidde altså politikarane å leggja miljøavgift på dei.! Det skulle sanneleg ha vore forbod mot politikararbeid i seine nattetimar kor både auge og håve er tilsløra av den manglande nattesvevnen, og kor lengten etter senga vert største drivkrafta til å verta ferdig med jobben. Jaja, no skal då avgifta innførast, men så har visst aktørane innsett at dette avgiftsvedtaket kom til då aktørane leid av «nedsatt bevissthet», som det heiter i rettssalane. Me som ikkje likar denne avgifta har no teke til å koma med framlegg om namn på avgiftsposane. Trineposen, Sivpose, Knut Arildposen har vore nevnt, men alle fråseier dei seg opphavet til avgifta. Trine har visst gløymt at venstre, etter det eg har høyrt, har poseavgifta i partiprogrammet. Denne gubben har etter kvart kome til at dei kanskje har rett, at ingen av dei har kome med framlegget, men at ein eller annan har mumla forslaget fram i søvne, eller at Marthas englar har bore fram bodskapen. Det er forresten ikkje den første posen som har fått politikarnavn på seg. Kven hugsar ikkje Fjoseposen som vart innført av Bergfrid Fjose slik at alt folket skulle få sjå at no har han vore på Polet att. Han drikk visst jamt den gubben. Så har me Brustadbua som legalisert kolonialhandel om sundagar, men då måtte bua vera max 100m2.
Kva var det eg ville med dette innlegget. Jau det var eigentleg å gjera framlegg om at også politikarane våre må underleggjast den arbeidsmiljølova dei sjølv har vedteke slik at me kann verta spard for slike løgjelege framlegg i framtida.
dukker det stadig opp ideer og rare tema en gammel gubbe prøver å drodle ned på papiret. I går ble temaet ballonger med forkjellig farge, og ordleken endte slik.: Google
Ballongdansen.
En blå ballong, med bergensk sjargong, bærer staur i disse tider, prøver å passe statens likvider.
Dagen i dag er Tiendedagen eller kirkeskattdagen. Den ble innført på 1100-tallet av Sigurd Jorsalfare, og fordelt mellom biskop, prest, kirke og de fattige. Sikkert minst til de sistnevnte. Hva besto skatten av? Jo, lin, tråd, og av alle ting stømpebånd samt skatte-ull til prestenes koner. Denne skatten sies å ha blitt opphevd så sent som i 1911!
Men, dagen heter egentlig Mariamesse. Google. Det er en gammel festdag til minne om at foreldrene til jomfru Maria førte henne til templet i Jerusalem som en takk for at de hadde fått henne. Legenden forteller at de var så gamle da de fikk henne at toget for å få en unge forlengst hadde forlatt stasjonen. Derfor besøkte de templet i takknemlighet.
Om dette er en realitet eller bare en legende får være opp til den enkeltes tro. Ang. skatteinnkrevingen til de geistlige må der ikke herske noen tvil!
I går kveld fikk jeg en hyggelig invitasjon til å bli med å trekke garn som var satt ut her ute i havgapet. Selvsagt grep jeg sjansen til en senhøstes sjøtur ettersom min egen båt forlengst står trygt på land. Her står skipper og båt klar for garntrekkingen. Som dere ser er det helt vindstille. Så er vi på vei ut mot feltet. Ikke fullt så stille her, men relativt rolig sjø. Garnet er på vei opp og spenningen øker. Blir det fiskemiddag i dag? Joda, torsk ble det, og en mengde med krabbe. Det kan man trygt si ikke er så populært å få i garna. Litt av et arbeide å renske ut etterpå. Dessuten, krabben går i garnet og spiser fisken så det gjelder å være tidlig ute og trekke. Så et lite blikk rundt båten igjen. Her fins noen båer og skjær rundt båten, men det er innimellom disse fisken holder til i disse tider. På vei hjem skimter vi den høstsvake morgensola som dukker opp i horisonten. Noe av dagens fangst på plass i balja. Ikke verst denne, omtrent 4 – 5 kg. Her står det en og venter på frokosten. Fisk er “kattematen sin”. Her jasker han i seg litt av en pen torsk som var oppspist av krabbe. Så er det bare å takke for en fin fiskeopplevelse og en god torskemiddag…
Var ikke det tittelen på en sang fra “oldtiden”. Vi benytter de flotte høstdagene vi nå har til å ta en tur ut på “hytta”, eller kanskje vi kan kalle det landsstedet. Ettersom det var helt vindstille her ute i havgapet måtte gubben benytte dagen til å ta noen bilder av nærområdet. Først årets siste rose fra hagen her ute. Vakker, ikke sant ? Så ei gammel utløe godt gjemt bak busker og kratt. Dette var nok benyttet som sauefjøs og høyløe for 50 – 60 år siden. Snur vi oss rundt ligger vannet der og speiler landskapet rundt. Snur vi oss enda litt ligger hytta der. For å gjøre idyllen fullkommen burde det kanskje kommet røyk opp fra pipa, men det får dere ha til gode,,, Enda et speilobjekt Så et bilde tatt fra stuevinduet. Så en liten quiss tilslutt. Dette vet nok alle mine lokalkjente følgere hva er, men hva med dere andre?
