Spleiselaget…

Eit underleg, men kjent uttrykk som er brukt og misbrukt både i politikk og organisasjonsliv…Det skal få oss til å opna lommebøkene for saker eller tiltak me sikkert kan einast om.
Dei seinare år har me fått ein ny måte å krevja inn skatt på sidan politikarane ikkje vågar å ta inn nok skatt over skattesetelen til å løyse alle samfunnsoppgåvene. For å få bygd ut vegar, bruer, baner etc har dei no innførd ein ny og meir direkte skattleggjing, og denne skatten er kalla bompengar. Meininga med desse er at inntektene skal gå direkte til konkrete vegprosjekt, og dei vert ofte kalt for eit spleiselag.
Opp i alt dette skal me køyra mindre bil. Det er ikkje lett å få til. Difor vil staten no at me kvittar oss med dei mest forureinande bilane (fossilbilane) og går over til bilar med batteridrift. Som eit tiltak for å få dette til har staten sagt at El-bilane bl a skal fritakast for bompengeskatten.
Det er greitt nok så lenge fritaksformålet er å minska forureining. Men der bompengeskatten er innførd for å byggja og vedlikahalda vegar kan ein ikkje kalla bomavgiftene eit spleiselag, då det berre er fossilbilane som bidreg til oppgradering av vegnettet.
Her på Askøy har me nett eit slikt prosjekt som tek sikte på å auka vegstandarden med hjelp frå bompengeinnkrevjing. Resultatet har vorte at over 30% av bilparken er no EL-bilar, og denne andelen aukar dag for dag. Dette fører til at bominntektene går ned, og vert kompensert med høgare avgifter på fossilbilane. Litt av eit speiselag vil eg seie! Til oppgradering av vegnettet må sjølvsagt også EL-bilane vera med på spleiselaget.
Eg prøvde å sende eit innlegg om dette på rim inn til lokalavisa, men dei likte det visst ikkje. 
Om bloggen “likar” det veit eg ikkje, men her vert det i alle høve publisert.
Om nokon på Askøy eller andre stader er einig i synspunktet kan dei gjerne dela det med andre.

Altså…:::

Bom-bom.

Det er mest ikkje til å tru.
Fyrst finansierte me vår eiga bru.
Brua er betalt og me køyrer fri og frank,
og lommeboka fekk ein bompengeskavank.

No treng askøyfolket altså nye vegar,
men statskassa sparar og «knegar».
Kva vert finansieringsløysinga då.
Jau, ein ny dose bompengar, må de forstå.

Trur de at skatten skal krevjast frå kvar bil.
Nei, den gjeld berre dei som køyrer «fossil».
Kven kan fritt passera kvar bompengebu.
Jau, EL-bilen har vorte vår heilage ku.

Dei fossilslukande, giftspyande skal få svi.
medan EL-bilane for all del går fri.
Men gode og trygge vegar vil dei ha,
berre dei slepp å betale er det bra.

Kor dumme kan me fossilsvina vera
som heile vegkostnaden lyt bera.
Nei, EL-bildrift må vera planen
og vips, høyrer du til den rette klanen.

Men du kan ha eit fossilsvin på si?
og du auker køyrelengda di.
Så slepp du også rekkeviddeskrekk,
redsla for ufriviljug batterisprekk.

Så no resignerer eg, ingen tvil.
Det vert ein bompengefri elektrisk bil.
Fossilsvina får betala for vegane her
medan eg slepp unna med min «ampere».
29.03.2017.M-m..
 

Exit Mahad…

Sofie Elise skrev for en tid siden.: “Nå er det faen meg nok”. Nå velger jeg å slutte meg til hennes kraftutsagn.
Det gjelder denne karen,

Mahad …som kom til landet vårt som flyktning for 17 år siden. Ha hevdet å komme fra Somalia og fikk på det grunnlaget oppholdstillatelse, utdannelse, og senere norsk statsborgerskap. Han har jobbet i en norsk helseinstitusjon som bioingeniør, og etter det som har kommet fram fra pressen er han en velintegrert innvandrer…
Så, for tre år siden hvisket noen UDI i øret at her kunne det våre ugler i mosen. Mahad kom ikke fra Somalia, men fra Djibouti, og han hadde løyet om sin opprinnelse da han ankom Norge. Da ble hans norske statsborgerskap, og med det oppholdstillatelse og jobb inndradd, og han står for tur til å bli kastet ut av landet – ETTER 17 ÅR! Mahad gikk til rettsak mot staten og tapte med begrunnelse at det var sannsynlighetsovervekt for at han hadde løyet om fødselssted.

Altså vi kaster en velintegrert ung mann som har skaffet seg utdannelse og jobb og bidrar fullt på linje med andre samfunnsborgere med begrunnelsen at han kanskje har løyet om sin opprinnelse.
Nei, man skal ikke lyve, det står det visst noe om i den hellige bok også. Men ærlig talt, hvor mange slike usikre tilfelle har vi? 17 år i Norge, godt utdannet, jobb og velintegrert.
Hva er samfunnet redd for?
Nei, denne saken vil antakelig koste samfunnert millioner – ganske unødvendig, og den vil antakelig bli stående på stedet hvil årevis i ulike rettsinstanser, det samme vil dessverre Mahads liv.
Jeg slutter meg helt til Sofie Elises kraftsalve.: Nå er det faen meg nok!

Palmesus i bylufta…


Google Sto det regskog her før palma vart planta?

Biodiesel og regnskog?
No skjøner eg kvifor politikarar lovpriser biodieselen som eit grønare drivstoff. Den er jo blanda opp med eit palmeoljeprodukt, og palma er som kjend grøn?
Jaja,, då så Rasmus Hansson. Du greier vel ikkje å svi av all palmeolja med SUV-en din så me får hjelpa deg med dieselane våre!
De lurde oss til å kjøpa dieselbil, men denne gongen spørs det om de ikkje har lurt dykk sjølv!!
Hjelp oss til å finna bærekraftige politikarar som veit kva dei held på med når det gjeld miljøtiltak….

 

I dag…

…ble jeg kanskje i overkant lokalpolitisk for bloggen, men saken jeg tar frem har også en prinsipiell side som jeg mener nå snart bør fram i debatten.
La meg presisere at dette er ikke synspunkt på bompengeproblematikken generelt, det er kun et synspunkt på hvem som bør være med å bidra i utbygging og vedlikehold av veisystemet vårt.

EL-bil og incentiver.

En liten lokal disputt har den siste tiden blitt reist her på Askøy ifm med erfaringene med innføring av Askøypakken, en bompengepakke som har til hensikt å finansiere en større, og nødvendig oppgradering av veistandarden på øya.
Det viser seg nå at antall EL-biler på veien har skutt i været etter innføringen av bompenge-innkrevingen, og at dette nå ansees som en av grunnene til at inntektsmålene for innkrevingen ikke blir nådd.
Nå planlegger så politikere og bomselskapet å øke bomsatsene med 25%, fra kr 22,50 til kr 28,-, og da kommer debatten om EL-bilfritaket fra bompengeinnkrevingen opp på dagsorden. Denne innkrevingen som utelukkende har til hensikt å forbedre en veistandard fra tidlig i forrige århundre vil komme alle bilister og trafikanter til gode og det synes da rimelig at alle også skal være med  i dette oppgraderingsspleiselaget, også EL-bileierne.
Motargumentet som dukker opp er at EL-bilfordelene er incentiver til å gå over til elektrisk drift, og at fritakelse for bompengeinnkreving er en av disse motivasjonsfaktorene.
Her er så dagens incentivordninger.:

Ved kjøp.:
– Ingen engangsavgift
– Ingen MOMS

Ved drift.:
– Gratis bompassering
– Kjøre i kollektivfelt
– Gratis lading i off ladestasjoner
– Gratis parkering på off parkering
– 50% lavere firmabilbeskatning
– Tillegg i off kmgodtgjørsle
– Gratis på riksveisferger
– Strømkosnad 15 – 20 øre/km
– Årsavgift kr 435,-
(Kilde, Norsk EL-bilforening)
 

En må spørre seg om det ikke i vårt samfunn vil være forståelse for at alle brukere av infrastruktur som vei og veivedlikehold også bør finansieres av alle brukere, enten i form av sentral eller lokal beskatning.
Jeg vil skynde meg å si at de fleste av dagens incentivordninger gjerne bør bestå, også bompenge-fritak for EL-biler der denne har en klar miljømessig begrunnelse. Men når det kommer til utbedring og vedlikehold av veier som kommer alle trafikanter til gode da bør også alle trafikanter være med å bidra.

Datokjøring og sånn…

Politikk er det ikke lett å forstå seg på, men av og til lett å gjennomskue når det gjelder politisk myntkasting.

Som kjent innførte Bergen datokjøring i byen i begynnelsen av januar pga høy forurensing av svevestøv og Nox-gass. Dette førte til en 20% nedgang i biltrafikken, og bylufta ble også angitt å bli noe renere. Tiltakene møtte til en viss grad forståelse i befolkningen, også fra denne gubben, og de ble opphevet så snart været endret seg.
Så har vi igjen fått noen dager med værforhold som tilsier høy luftforurensing, noe som også er målt uten at byrådet igjen innførte datokjøringen. Denne gangen kom imidlertid de ugunstige forholdene uten at meteorologene hadde meldt om den. Byrådet fikk seg med andre ord en overraskelse, og med det dårlig tid til å gjennomføre datokjøring på nytt.
Og kritikken kom raskt fra politiske motstandere. Hvorfor hadde ikke byrådet på ny innført datokjøring?
Det pussige med denne kritikken er at den nå kom fra samme politiske parti som etter å ha styrt Bergen i 12? år kun greidde å innføre datokjøring to dager på den tiden, selv om det var nok av dager da tiltaket burde vært gjennomført.
Politisk opportunisme under dekke av miljøomsorg kaller jeg slikt!

Avslørande…


Google

Kan det verta meir avslørande?

No viser pilene raudt på luftureiningsmålarane i Bergen og bilistane er beordra til datokøyring, det vil seia like datoar og like bilnr kan få køyra inn til sentrum. I går kom det 4000 færre bilar inn til byen.
Men så er det slik at her ligg 8 ? 10 forsyningsbåtar (supplyskip) som kvart av dei spyr ut like mykje som dei 4000 bilane, men desse båtane får liggje.
Kvifor? Jau pengane og botnlina til havnevesenet rår sjølv om heimelen for  å bortvisa desse båtane står temmeleg klårt i regelverket.
Her trumfar tydelegvis hamneavgifta reinare luft i byen vår.
Få fingen ut og få desse båtane bort frå havnebassenget, det treng bylufta!

Google…Ikke bra det her…

Det er visst storleiken…

…det kjem an på likevel.

Eg er vel ein av dei gamle gubbane som stadig ergrar seg over at avisa er to – tre gonger så tjukk som ho burde vera., fullproppa som ho har vorte med alskes reklame.
Sjølvsagt er eg klar over at all reklamen hjelper på den magre botnlina, men likevel kan eg ikkje fri meg frå at eg slett ikkje tingar på avisa for å fora den allereie overfylte papirbosskassa mi.
I dag tykkjer eg at BT, eller kanskje det var Lagunen som sler tidlegare rekordar med asvisinnlegget. Eit reklameblad så stort at eg laut leggja det på golvet for å bretta det ut låg inne i avisa. Det måtte vel vera såpass stort ettersom bladet tillyste ein Jubileumsfestival.
Men, kjære Bergens Tidende, Eg treng ikkje dette vegg – til – veggteppet av ein festivalreklame som for til avisa, eg vil ha ei avis full av nyhende, kronikkar, lesarbrev etc. Ikkje som no, ei avis som stadig vert tunnare samstundes som reklameinnlegga vert tjukkare og fleire. Kva tykkjer de andre lesarar?
Huff. Dette vart viss dagens sure oppstøyt, men det måtte ut…
Ha ein god bloggdag…

Matlei…


Google

Etter snart ein heil sumar på einsidig kosthald ser eg no fram til andre ting på menyen.
Sumaren har vore full av flesk, valflesk i mest alle former.
Eldreflesk i form av «varme hender», bading utan stoppklokke, og så raudvin til maten! Skuleflesk i form av fleire lærarar, leksefri heime, mat på skulen etc etc. Desse rettane er krydra med eigendomsskatt.
Kollektivflesk i form av bybaner, bussar, tog og gigantutbyggjing av sykkelvegar. Krydderet her er meir bompengar.
Byluftflesk. No skal bylufta verta gullande rein, krydra med struping av, bl a dieselbilbruken.
Kommuneflesk. Større kommunar skal gje betre service. Dette flesket er krydra med større avstand mellom dei som styrer og dei styrde.
Til sist kan nemnast miljøflesk, helseflesk, etc
No må de ikkje tru at eg er imot gjennomføring av dette som er ramsa opp her, bra greier det meste. Men når det kjem til stykket er det mykje store ord og fleskefeitt. Gjennomføringa vert det så som så med.
Nei, no treng me sårt noko anna enn valflesket å gumla på kvar dag. Eg voner at den store sauesankinga kan ta til på tysdag så me kan endeleg kan skifta frå flesk til fårikål?
Eg gler meg.
Godt val?

Det stundar mot val…


Google

Den måtte koma ein gong, Innføringa av forskjellsskulen. Eg har venta på det lenge. Det har tid om anna vore framme i avisene synspunkt på at elevar med spesielle teoretiske talent skulle kunna utvikla desse innafor eller i tillegg til den offentlege skulen. Det har vore svært vanskeleg å få dette til, og i argumentbunken har dette med “enhetssloken” lagt langt framme. Rett nok har det vore enkelte motviljuge tilbod, men lite systematikk i det.

Men kva ser eg i dag. Jau, i Bergens Tidende på leiarplass, kjem forslaget til å løysna på gamle fordomar. Endeleg, tenkte eg, no skal dei teoretiske talenta få utvikla seg litt friare innafor ramma av skuleverket.
Men kva ser eg. Jau, det er talent i idrott og kunst som skal lyftast fram og gjevast spesialhandsaming, mattefaget er ikkje nemnd !
Ettersom me har rykt ein divisjon ned på den europeiske friidrottsserien kan det vera greitt med statleg hjelp til å koma oppatt.  Nei, mattefaget er ikkje det faget som får flest sjåarar framfor TV-ruta.
Vel, “framlegget” står å lesa i dagens BT, og kvar kjem det frå? Jau, frå arbeidarpartiet…

Google