Konsertopplevelse i havgapet…

Mannskoret LJOM fra Askøy tok oss øygardsstriler i går ettermiddag med på en flott musikalsk tur i sjøen og havets tegn.
Forestillingen ble avholdt i Øygarden Kulturhus, Rong.

Et meget variert program startet med “De brede seil” for så å minne oss om Jakob Sandes Daniel Davidsson og videre om “Gamle dampen”. Vi fikk også med Skomværvalsen samt en fiskerlåt og oljeeventyret som også i høyeste grad preger oss her ute i havgapet.  “Den norske sjømann” avsluttet forestillingen på en verdig og flott måte.
Midt i programmet fikk vi også en påmennelse om den maritime innsatsen under siste verdenskrig hvor vi fikk et videointervju med Wilhelm Haarkestad som flyktet til Shetland og deltok senere i konvoivirksomheten til han på slutten av krigen ble torpedert ved Grønland. Han var tilstede på konserten og fikk sin hyllest av forsamlingen.
Det ble en flott konsertopplevelse profesjonelt framført og elegant ledet av den alltid velforberedte og velformulerte Terje Bøe.
I tillegg til Mannskoret deltok også elever ved Rong barneskole og Øygardskoret.

Takk for en flott konsertopplevelse
PS. Kaffen og vaflene i pausen smakte fortreffelig.

Exit hurtigruta…

I dag viser jeg bare noen random bilder fra rundturen vår og starter med et bilde av båt og venner ved og på kai i Tromsø.

Ei flott skute…

Vi kan heller ikke klage på utvalget under lunch-buffeten. Jeg sliter ennå med ettervirkningene (kiloene) etter den.

Mye flott kunst på veggene både av kjente og mindre kjente kunsknere…

Vakre solnedganger var til nytelse på turen…

Så er vi i Henningsvær…

Mer Henningsvær…

Så et par solnedganger i Lofoten…

Flott, ikke sant?

Hvor mange broer vi passerte på turen vet jeg ikke, men det var ikke få…

Så passerer vi polarsirkelen for sydgående. Fjellet Hestmannen i bakgrunnen…

Takk for turen. Vi tar gjerne en dacapo.

Sparekniven…?

Har du lagt på sjukehus og gått gjennom ein større operasjon har du nok opplevd at du får lite å drikke i oppvakningsfasen.
Denne opplevinga hadde gubben som eg skreiv eit lite rim om.

Google.

Sparekniven.

Ein gubbe vart lagd inn på sjukehus.
og her vart han raka for hår og lus.
Oppskåren og lappa saman tilslutt.
Dette var verre enn han hadde «trutt».

Etterpå vart han ulideleg tørst,
og gjet, kva dei då gav han til trøst.
Jau, litt vatn på ein bomullsdott,
og det tykte han vart alt for smått.

Så ville han avhjelpa keidsemda si
og då laut han til sjukesøstra fri.:
Kan eg få låna eit frimerke då,
slik at eg har noko å lesa på?
14.09.2013,M-m.

Er dere lei…?

Av bilder fra rundturen med hurtigruta?
Det hjelper ikke. Jeg kommer til å legge inn et par steder til før jeg gir meg.

Den gamle kirken er vakker selv om ikke bakgrunnen er noe særlig.

Her voktes inngangen til Vardøhus festning, et vakkert forsvarsmonument.

Våpenarsenalet er truende og tallrikt, om enn noe utgått på dato. En guidet tur på området anbefales. Her finner man øyas eneste tre som omhyggelig pakkes inn hver vinter.

For å live opp på “fargeløse” fasader fikk en grafittikunstner fritt spillerom til å live opp litt. Her er et av resultatene.

Her er et annet eksempel på hans arbeide.

Takk for denne gang Vardø…

Rør i vei…

Ettersom det nå er høsten og mange av mine bloggkontakter er så aktive på bær og soppfronten fant jeg ut at en tur i terrenget kunne kombineres med bærplukking, og da er det stort sett bare tyttebær som gjelder nå så sent. I tidligere tider fantes her nesten ikke bær da sauer nyttiggjorde seg stort sett alt som vokste i skog og mark på den tida.

På turen i går fikk jeg da ca 1,5 liter bær i plastposen.

Disse måtte tørkes og renses før videre foredling kunne finne sted. Rensingen går heldigvis raskt når bærene er håndplukket,

og røringen kunne begynne, nå med hjelp av moderne teknologi.

Av 1,5 l bær blir det ikke så mange syltetøyglass, men her blir da en smak til enkelte kjøttmiddager ut over høsten og vinteren.

Ha en fin dag…

Heksebrenning i Vardø…

På rundturen vår med hurtigruta var me også to – tre timar innom Vardø, Noregs østligaste by. Det er nok ein stad som har opplevd mange omskifte frametter tida. I dag framstår byen enkelte stader som litt sliten etter at fiske og fiskeindustri går litt på tomgang. Men byen har litt av kvart å visa oss som vitjar han.


Ikkje berre desse store radarinstallasjonane som har irritert russarane i årtider. For med desse er me i stand til å fylgja med kva naboen har for seg oppe i nord.

Nei, i dag vil eg gå litt attende i tida, faktisk til 1600 – talet. Då gjekk det bokstaveleg tala for seg ei intens heksejakt oppe i Finmark, og det var helst kvinnelege “hekser” av samisk opphav det gjekk ut over. I hundreåret 1598 – 1695 vart 135 anklaga for hekseri og 91 dømde til døden. Dei fleste vart bålbrende, og det skal for det meste ha skjedd på Steilneset i Vardø.

Ein kjend fransk kunstnar, Louise Bougeois (96) som budde i New York fatta interessse for hekseprosessane og forma saman med ein arkitekt frå Sveits, Peter Zumthor, eit minnemuseum som vart bygd på Steilneset og opna av dronninga vår i 2011. Kunstnaren sjølv døydde under buggjeprosessen.

Museet/monumentet er todelt. Fyrst ein lang korridor kor alle dei avretta kvinnene få si historie og sin rettsprosess beskrive. Over kvar plakat heng ei enkel lyspære. Så går me over til ei lita glasbygning kor det står ein stol kor det stig opp ein flamme. Rundt, og over stolen heng runde speglar som reflekterar flammen frå stolen. Det er er eit utruleg sterkt symbol over avrettingsprosessane.

Her er så nokre bilete frå museet.

Her ligg så museet.

Dette er innsida av korridoren, og de ser navneplakatane med lyspærene som heng langs veggene.

Her er skjebnen til Ingeborg Jørgensdotter beskriven.

Så over til sjølve heksebrenningsprosessen, stolen med speglane.

Ei lita historie om sjølve rettsprosessen er at den anklaga kunne prova si uskuld ved å la seg kasta i sjøen. Dersom ho sokk var ho uskuldig, men om ho flaut laut ho dømast. Som de skjøner vart resultatet det same enten ho flaut eller sokk.

I morgon litt meir om Vardø.

Pust ut…!


Google.

Pust ut.

No kan dei endeleg pusta ut,
både han Jens og ho Erna,
leggja bort alt politisk krutt,
og ordflaumen dei dagstøtt kverna.
Då er det berre å sitja og venta
kva maktstolar folket vil dei skal henta.

Han Karl har grumla frå pipa på veggen,
der sit han og skit i sitt eige hus.
No er han den mest irriterande kleggjen,
som elskar sitt utslitne vengjesus.
Beklagar Karl, di tid er over.
No gjeld dei unges politiske lover.

Småpartia sit og bit sine negler,
og voner dei kjem over grensa.
Kanskje dei rett mot båene sigler,
og ut av tinget heilt vert reinsa.
Ingen har våga seg på sponheimvarianten.
Han hoppa høgt, men fall utafor kanten.
08.09.2013.M-m.

Partilederdebattens replikk…

Den måtte selvsagt komme fra en av de to fremste kamphanene i denne valgkampen…

Jens og Erna.

Vi har jo registrert under hele valgkampen at Jens har hamret på at det bare er rot og kaos på borgerlig side. Slik fortsatte han også under partiulederdebatten i går.
Da var det at Erna repliserte kontant.: “Det er i hodet til Jens det er kaos!”

Jaja, vi får se…

Møkkavær II…

Jeg får følge opp Gretes beskrivelse av dagens vær, og her er værsituasjonen akkurat nå. Dessverre er ikke mitt kamera godt nok for de helt detaljerte regnbilder, men et inntrykk gir nok bildene.

Stakkars hagemøbler, de har vel snart gjort sitt for denne sesongen.

Til og med fruens blomster bøyer hodene under tyngden av regnvannet.

Her er egentlig nok vann fra før, men vårherre er i det gavmilde hjørnet idag.

Så her fosser det. Godt å ha et tett hus…

Husk paraply når dere går ut!!!

Norges mest fotograferte mann…?

Dette påsto i alle fall guiden vi hadde på turen til Nordkapp.


Nils Somby som hadde sin reinsflokk på sommerbeite på Magerøya var også etablert med en souvenirbutikk på Nordkapp-platået.
Han var nok et yndet fotoobjekt for nysgjerringde turister. Hans kone hadde ansvaret for butikken

hvor jeg gikk til anskaffelse av en samekniv som jeg ønsket meg. Her var kniven 30 – 40% billigere enn i mer sentrale souvenirbutikker. Hvordan kvaliteten er, vet jeg ikke, men den duger godt hengende på veggen.

På turen til Nordkapp traff i på enkelte reinflokker, men det er ikke lett å fotografere fra bussvinduet. Dette skal være en liten familie.

Tåka låg dessverre ganske tjukk da vi vi var oppe på selve platået, men ved et tidligere besøk hadde vi maxvær, men slik kan det være her oppe.

I dette juvet ned mot sjøen kan dere se hvor tjukk tåka var.

Men frokostbuffeten på hotellet der oppe var det ingenting å si på. Visste dere forresten at det finnes en eksotisk brudesuite på toppen av hotellet med panoramautsokt omtrent 360 grader? Hva utsikten skal være godt for for de nygifte er jeg ikke sikker på, men litt tid til å kikke på omgivelsene kan det kanskje bli mellom slagene.

Vel, til tross for tåken, som lettet litt etter litt, hadde vi en interessant tur opp til Nordkapp.