Den politiske delen av april var partilandsmøter, litt reiseregningsfusk. Så fekk me det årlege flystreiksirkuset. Dette året var det SAS sin tur.
Men for gubben vart brannkatastrofen i Notre Dame i Paris eit trist høgdepunkt. Etter å ha køyrt frammom denne majestetiske kyrkja neste dagleg over eit halvt år kjendes ei slags sorg når detten hende.
Etter all elenda var det godt å oppleva ein eksellent tidlegvår, som fortenter eit eige kapittel i aprilhymnet.
500. Aprilhymne 2019.
Skal du ut på tur, ver aldri sur,
kven kan betala hytteturen din.
Er du folkevald eller noko i den dur,
lat skattebetalarane svi på pungen sin.
Ei reise frå eller til, kva gjer no det
berre di eiga lommebok får fred.
Jonas har hatt møte med flokken sin,
der la dei planar om å jaga ho Erna.
Dei prøver å setja lokkematen inn,
men greier dei dama å fjerna?
Ikkje så greitt når flokken kranglar.
Er det ei leiarstjerne dei manglar?
Å sjå Notre Dame i eit flammehav
var eit utruleg og sørgjeleg «skue».
Ein kristen verdsarv fall mest i grav,
Kan tenkte ho då, Vår Frue?
Anten ein er truande eller ateist
var dette gripande og useieleg trist.
Så er vårens syrgjesong igong,
for lite fritid og for lita løn.
Det er SAS-pilotane sin song,
for passasjerane er det inga bøn.
Millionløner må det nok til
om du skal verta kuska der du vil.
Ei draumepåske er no slutt,
sol og finvær i bøtter og spann.
Helga fortente ein godverssalutt,
eg tenkte snautt at det kunne gå an.
Anten me var på sjø eller fjell
kom me solbrune heim, annandags kveld.
10.04.2019. M-m.