Avskilta frå bloggen ?

No har Blogg.no visst lagt om systemet sitt, og eg har mist tilgangen til innlegga frå bloggvenene mine. Er dette ein systemfeil, eller er det rett og slett ei utsiling av mindre lønsame bloggarar. Som kjend, reklamepengar renn vel ikkje inn i hopetal med ein gubbeportefølje med få fylgjarar. I frustrasjon over kjensla av å verta avskilta av blogg.no laut eg ta tastaturet fatt, og då kom dette rimet fram.
PS. Det vill vore kjekt om nokon av mine bloggvener vil gje tilbakemelding om dei ser dette blogginnlegget.


Google.

Utdatert ?

Blogg.no ryddar visst i arkiva sine
og gamle kallar skal tydelegvis ut.
For brått forsvann alle venene mine
og attende åleine, sat ein eldgamal gut.

Eit innlegg eller to i veka var ikkje nok.
Det gav vel for lite pengar i kassa.
Nei, vekk med alle med gåstol og stokk
som rundt på kjøpesenteret går og tassa.

Bloggno er visst for dei unge og vene
dei med tusenvis av daglege hits.
Nei, no gjeld visst mest dei formfulle pene
med botoxnebb og oppblesne tits.

Gubben har heller ikkje skrive bok,
han vil ikkje utlevera seg sjølv og slekta.
Han får halda seg i si sidræva brok
og halda seg utafor influecersekta.

Livsrøyndom er visst berre noko «ræl»,
sprettrumper og puppestell er no i vinden.
Men stasjlivet kan verta ein akilleshæl,
når livsrøyndomen møter mannen og «kvinden».

Bloggtida er antakeleg slutt
litt leitt å kjenna seg kasta ut.
Bloggabsistensen vert nok ikkje akutt,
og gubben har ingen surmula  trut.

Hyggeleg har det vorte i ti lange år
kor mange innlegg vart publisert.
Men, når ein så utgåttdatoen får,
skal ein ikkje sitja slegen og resignert.
 

Skrivinga kjem nok å halda fram,
Skrivekløa gjev seg nok ikkje lett
Så gubben får ta seg ein velfortent dram,
og innsjå at han ikkje har rumpe med sprett..

13.12.2018.M-m.
 

Tidtrøyte for gamle gubbar…

Når veret ikkje freistar til uteliv då er Dagbladet sitt laurdagskryssord eit bra alternativ. Men dette kryssordet kan lett verta ei skikkeleg utfordring, og det er lett ikkje kvar helg det vert ferdigløyst.
Men med god hjelp frå Google, frua, ein kryssordven, kryssordbok og det gamle hovudet kom eg i mål denne helga.

Så er det berre å venta på den neste dagbladutfordringa.

IKEA på godt og vondt…

Etter litt ommøblering ute på landsstedet fant vi (min kone) ut at vi manglet et garderobeskap. Utrolig hvor fort våre klesplagg går av moten, og verken vi eller FRETEX vil ha dem. Da kommer de i kategorien “kjekt å ha” og denne kategorien stiller store krav til oppbevaringsplass. Jeg kan i den forbindelse henvise til gubbens verksted og til utvalget av verktøydubbedittene der.
Etter grundig gjennomgang av IKEAS voluminøse katalog og med konsulentbistand fra barn og barnebarn ble beslutning fattet og vi dro ut for å foreta anskaffelsen.
Etter tidligere tiders monteringsutfordringer var gubben skeptisk til jobben som låg foran ham, og han såg for seg et slikt scenario.

Skapet var stort tungt og uhåndterlig, og det besto av greitt innpakkede deler som ble pakket i og på to biler.
Neste dag startet så utpakkingen og til gubbens forskrekkelse hadde vi, av fem ganske like kolli, fått utlevert to feil. Da var det å pakke inn det feilleverte og returnere til IKEA, hvor vi etter først å få kjeft for ikke å ha kontrollert det utleverte, noe vi nok burde ha gjort, fikk utlevert riktig vare.
Lesson learned, det du plukker selv blir som regel riktig, men kontroller det firmaet selv plukker for deg!

Så var det oppskriften, eller tegneserien som jeg vil kalle det. Den skal IKEA ha “cred” for. Utrolig hvor bra en sammelstillingsanvisning kan bli uten ord. Dette var bra.

Her blir dørene sammenskrudd på terrassen.

Så er skroget ferdig.

Dørskinner monteres.

og skapet er klar til å benyttes.

Skal jeg oppsummere litt etter egen erfaring må konklusjonen bli;
Kontroller alt det du får utlevert og selv henter ut fra IKEAS hyller.
Følg tegneserien til punkt og prikke.
Steng sarte sjeler ute fra monteringsrommet så lenge montering pågår (her faller som regel mange ramsalte uttrykk).
Monteringspersonell over 70 år må sørge for redskap som muliggjør at en kommer seg opp etter arbeidsoppgaver nede på golvet.
Regn aldri monteringstiden med i kostnadsoverslaget over IKEA-anskaffelsen, da vil du heller gå inn for anskaffelse av ferdigmonterte møbler i framtiden.

Likevel, alt i alt, når skapet nå står der må vi si oss fornøyd med anskaffelsen.

Av alt unyttig å ta seg til osv…

Smarttelefon er ikke noe for en gammel gubbe som kun har bruk for telefonfunksjonen, og så i ny og ne å sende en melding, SMS heter det visst. Ja slik tenkte jeg helt til jeg kjøpte ny bil og da min gamle telefon nektet å snakke med Hands-free’en i den nye bilen skjønte jeg at noe måtte gjøres.
Det vil si, min kone spanderte en såkalt smarttelefon på meg – og takk for det.
De første par dagene gikk med til å ringe tilbake til venner som hadde prøvd å få tak i meg. Ettersom jeg notorisk skrudde av ringelyden da jeg prøvde å slokke displayen, hørte jeg ingen inngående samtaler.
Litt etter litt fant jeg ut av vidunderet. Her er tilgang til Facebook, til E-mail og mye mye mer. Og tro det eller ei, jeg begynner så smått å finne ut av grunnfunksjonene
Så over til det unyttige.

Her fins tilgang til utallige spill på vidunderet. Ikke rart at en nærmest overalt ser folk fikle med disse telefonene.
Wordfeud er et av disse spillene, og som dere ser av bildet er dette spillet en parallell til SCRABBLE, med den forskjellen at  de tillatte ordene ligger lagret i systemet, så her er det ingen å krangle med om hvilke ord som er tillatt.
En kan spille med venner og kjente, eller man kan spille med personer systemet velger ut for en. Et spill kan gå over timer og dager, altså intet stress. Blir spillet stående uten nye trekk på 48 timer avsluttes det.
Denne gubben har prøvd spillet og blitt knust de fleste gangene, men er det ikke noe som heter at øvelse gjør mester?
Så over til det nyttige i det unyttige. Spilleren får god anledning til å bruke resterende hjerneceller, og det kan jo være bra for en gamme gubbe å holde toppetasjen i trim. Så trenger en ikke å stresse med å bli ferdig med spillet, nye trekk kan man ta når det passer. Spillet kan gå over dager.
Jaja, smarttelefonen kan brukes til så mangt, det gjelder å tenke på å være sosial i nærkontakt med andre mennesker, ikke bare via smarttelefonen.

Bokryggpoesi…

Fra min kreative familie, denne gang fra vår datter Gro har jeg fått dette bilde.

Foto.:Gro.

Dere har kanskje noen bøker i bokhylla hvor titlene på bokryggene er klare og tydelige. Legg bøkene over hverandre og prøv å lage noe menigsfylt ut av det.
Siden min illustrasjon er litt utydelig utgjør titlene her følgende poetiske innslag.

Flykt eller dø.
Helvete er løs.
Måne over Øygarden
Kistedanseren.
Fienden
I nattens skygge.

Tull, sier du. Nei, ta utfordringen og legg sammen noen bøker, ta et bilde av “åndsverket” og legg det inn på bloggen.
En aktivitet for mørknende høstkvelder?
Du er hermed utfordret.

To år…


PONDUS er med på to-års jubileet mitt på bloggen.

Det startet egentlig uten særskilt mål, jeg ville bare bruke bloggen til offentligggjøre noen av mine skriblerier. Mine poetiske uttrykk har det imidlertid blitt mindre av etterhvert, og funderiene har tatt over bloggen min.
Ja, og så var jeg vel litt nyskjerrig på hva dette med blogging var for noe. Om det siste kan jeg si at blogging er alt mulig. Her er mye outfit og sminke, her er spennende reisebeskrivelser og opplevelse, her er høyst private opplevelse, hverdagshistorier etc etc.

Stort sett er det mest unge, og da jenter som er aktive bloggere, men noen voksne fins også i dette mediet, og her har jeg vel kanskje funnet noen jeg liker å holde kontakt med.
Nå er jeg såpass mye eldre enn mine medbloggere – jeg tror at folk på min alder holder seg unna dette.
Om jeg kommer til å forsette med bloggingen vil bare tiden vise. Så lenge jeg føler at jeg har noe å skrive om vil det vel komme ett eller annet innlegg.  Jeg kommer i hver fall inn i morgen med et skråblikk på årets første måned.

I dag skal jeg feire denne toårsaktiviteten med et lite glass til kaffien. Ha en fin dag kjære lesere.

En hobby skal alle ha…

Ja, det sa en ungdom til meg på en bussholdeplass en gang. Han var neppe som andre ungdommer, men for å holde konversasjonen spurte jeg han om hvilken hobby han hadde, “Jeg kjører buss.” var svaret.

Jeg har gjennom livet hatt mange interesser, men fra barndommen ble samling av frimerker noe jeg drev med tidvis i lange perioder. Som kjent er ikke spørsmålet; “Vil du bli med hjem å se på frimerkesamlingen min?” noe effektivt sjekketriks så frimerkehobbyen ble nok lagt tilside i sjekkeperioden av livet, haha.

Jeg skal ikke utbrodere så mye om min samlig, eller skal jeg heller si samlinger, men min norske samling er etterhvert relativt komplett fram til år 2000. Da la jeg hobbyen mer eller mindre på hylla. Ellers fins det småsamlinger fra alle de skandinaviske landene.

Nå anser jeg at denne hobbyen er utdøende da frimerker nesten ikke finnes på noe annet enn julekortene, og det meste av privat korrespondanse foregår gjennom e-mail og SMS. Utrolig nok kommer det ut mange nye frimerker hvert år, men fåglane vet hvem som bruker disse.

Jeg kikket litt på litt av samlingen min for noen dager siden, og her er noen eksempel.

Her er noen av senere års frimerker som jeg har fått på julekort.

Noen av de første norske merkene til venstre.

Så et albumblad fra en ferskere del av samlingen.

Sikkert ikke så interessant for mine lesere, men i morgen skal jeg prøve å beskrive hvorda jeg kom unna fruens lavkarbodiett.

Funderier…

Jeg registrerer at det flyr rundt en utfordring om bakgrunnen for bloggnavnene våre. Uten å ha blitt utfordret kan jeg vel like godt prøve å forklare mitt “navn”.
Først brukte jeg “moffen”, og det forekommer av og til på ,mine blogger ennå. Det navnet fikk jeg av min første dattersønn. Det er litt aldersavklarende.


Google.

Nå er det navnet Funderier som gjelder. Det sier seg vel litt selv, nemlig at jeg er en litt funderende person som bl a kan komme med underfundigheter når det passer seg slik.
Mht alder finner man den på min profil dessverre, men så lenge jeg har glede av bloggingen så vil den fortsette.
Ha en fin kveld.