Et sikkert vårtegn.: Bondens marked er tilbake i byen. Ikke så fulltallig ennå, men her er allerede mange godbiter å få tak i om man vil det, og gubben kom hjem både med einerrøykt ørret og honning.
Her går det i honning.
Brød, rundstykker etc etc.
…og så svele da. Svelekøen var tidvis lang.
Hermetiske plommer fra Hardanger er en “høydare”.
Ellers var her både kjøttvarer og smakfull ost å få tak i, og smaken fikk vi prøve før innkjøp.
Når også været viste seg fra en brukbar side ble det en vellykket bytur, om ikke for lommeboka akkurat.
en flokk på 574 damer har vært flittige, og de har strikket hele Peer Gynt fordelt på nesten 600 gensere.
BT søndag 15.10.2017.
Disse damene ikledde seg sine strikkekunstverk og marsjerte gjennom byen i går. Jeg er sikker på at gamle Ibsen låg og humret i sin grav over dette kreative påfunnet. Vel blåst damer.
Gubben og frua hadde en liten familiesamling på…
…italiensk inspirert restaurant miidt i bysentrum i en av museumsbygningene:
Noe av porselenskunsten står i montre og utgjør en av veggene i lokalet.
En liten smakebit på kunsten som er utstilt der.
Tre generasjoner venter på servering, og Hege viser fram nyervervelsen, et flott bunadsbelte til hardangerbunaden.
Og hva inntar man på en italiensk restaurant. Jo det må bli en pizza – etter sigende stekt på italiensk vis, hvordan det da måtte være.
Den smakte i alle fall godt, ikke akkurat som en grandiosa…
Det smaker med en kaffekopp etterpå, men hva er det Gro undrer seg over når hun ser på faren sin. Er han ute med en spesialreplikk kanskje?
På øya vår fins mange hyggelige steder å besøke, men dagens besøk hos Bakstehuset på Ask ble en “høydare”.
I et lite, men koselig hus på Ask produseres ulike typer brød og andre godsaker. Ønsker man å slappe av med en kaffekopp og en kake eller et lunsjbrett fins det plass både inne og ute.
Som dere ser er variasjonen stor. og brødet bakes på mel fra gamle kornslag som tildels er kvernet på en lokal mølle.. Og brødet smaker virkelig godt. En hyggelig betjening ga oss god informasjon om bakeriproduktene og innholdet i dem.
Annen gjærbakst som t ex skillingsboller er også å få kjøpt.
Ser det ikke delikat ut?
En lunsjtallerken bestående av rundstykke med økologisk tilbehør som brie, salamipølse, oliven og andre urter og grønnsaker kan trygt anbefales. Det smakte virkelig.
Delikat bolle med lemoncurd og blåbær
Spinat og fetaost gav bollen en spesiell, men god smak.
Bakstefjøla henger under taket og belysningen var litt spesiell.
Til og med veggdekorasjonen forteller, på en original måte, om virksomheten.
Det ble en kulinarisk bakeriopplevelse som trygt kan anbefales andre som måtte befinne seg på Ask i åpningstiden som man kan finne på “nettet”.
Innlegget er ikke sponset.
..dagen med en utetemperatur på over 10 grader…Det inspirerte først til en lang tur i et utvidet nabolag.
Hva smaker så bedre etter turen enn en middag bestående av fersk kjøtt og suppe med løksaus.
Løksausen får ha oss unnskyldt, men den fikk ikke være linselus her. Kålen i suppa derimot, var av den økologiske sorten, og middagen var en av de gode vi nok hadde litt oftere før.
Og hva kunne toppe kjøtt og suppe bedre enn…
…fruens hjemmelagede karamellpudding. Den var knall!
Den var så god at den fortjener to bilder i bloggen.
Altså en meget vellykket dag så langt. Fin tur med en aning av vår i lufta etterfulgt av en prima middag. Nå gjelder det bare at Lagerløfs mannskap med den runde kula også avrunder dagen vår slik at vi kan legge oss med smilet rundt munnen.
Ha en spennende fotballkveld…
…kvar desember er det tid for tradisjonsfest i det Haugenske hus. Då står det nemleg
…smalahåve på menyen. Då lyt det vera Kerrs-Pink-poteter og saftig kålrabistappe til, og ikkje minst
…noko godt i glaset. Om ein ikkje har skaffa seg Smalahåveakevitten skjemmer heller ikkje Løiten smalahåvebordet.
Korleis ein tilbereder håvet og kva og korleis ein fortærer det kan vel vera noko ymse, men likar ein fyrst smalahåve er det nok eit av åras kulinariske høgdepunkt.
Mannen bak denne “delikatessen” er Ivar Løne frå Voss,
…han svir, etter eige utsagn, ca 90.000 håve om året. Han har bygd eigen Gildesal kor han arrangerer smalahåvegilde om ein ynskjer det.
Årets smalahåve på det Haugenske bord var, for å bruka salige Samaransh’ ord i ein annan sammaheng…: “The best “smalahåve” ever!
Men tru no ikkje at det berre er oss barbariske nordmenn som et smalahåve. Nei, både Færøyane og Island nyt denne retten, og ikkje minst i dei arabiske landa er smalahåve ettertrakta. Antakeleg då i ei anna tilbereding.
Jaja, festen i går vart eit høgdepunkt i denne regnfulle mørketida, og me takkar eit flott vertskap.
…må vi ut å prøve å finne noen eksemplarer som gir den gode smaken— og de finnes der nede på bunnen. Selvsagt er spenningen stor når teinene trekkes…
…Joda, her har Andrea fangst i teina. Da gjelder det bare å få krabbene ut uten at de får tak i fingrene.
Dagens fangst ble slett ikke verst, og jeg kan røpe at ca halvparten gikk til konsum.
Litt av fangsten med nødvendig tilbehør venter på at festen kan begynne. Klokken er i alle fall “slagen”…
…for bordet står klart og venter på gjestene.
…og de lar ikke vente på seg…Fruen i huset står klar til å fylle i glassene, og vi er i gang…
…Baste måtte vente til alle var forsynt, men han ble nok fornøyd han også til slutt.
Kvelden måtte selvsagt avsluttes med et friskt bad i vannet med etterfølgende “stamping”.
Det er jo sommer og da må terrassemøblene ut. Disse fikk vi forresten ut ved påsketider, og fruen har dekorert det hele med blomster.
Nå har også grillen vært hyppig i bruk i de flotte sommerdagene vi har hatt den siste tiden.
Joda, det blir mat for Mons i dag…Litt for enhver smak.
Noen må jo klargjøre bordet, mens…
…mens gubben agerer som “grillmaster”. Det lukter i alle fall ikke svidd ennå, konstaterer han.
Ikke den første grillmiddagen i år, men definitivt en hyggelig en…
Så er vi på kjøret igjen, denne gangen på tur til dagens middag, men først på vi passere stedets fristelser i form av badetøy, solkremer, godlukt av ymse sort, og innkastere til de ulike restaurantene.
Her ser litt folketomt ut, men det er litt tidlig på kvelden.
En og annen fristelse kunne man ikke la passere, men det ble ikke kjøp denne gangen.
Las Sirenas er en meget bra restaurant som vi har frekventert flere ganger. Deres Paella er helt i toppskiktet.
I kveld gikk det i vann, vinen kommer nok på bordet ved en annen anledning.
Grillete lammekoteletter ble kveldens meny, og de skuffet oss ikke.
Gubben kunne ikke vente til fotografen var helt klar for fotoshootet.
Tilslutt, denne restaurantopplevelsen er ikke sponset, så skattemyndighetene kan bare slappe av…Hva vi betalte for middaqen, det vil jeg ikke si, haha…
…Ja, det kan man trygt si. Som kjent trekker torsken inn for å gyte på denne tiden. Dette er tiden da fisken er i godt hold, og den har ofte fin rogn og lever (for dem som måtte like det). Ettersom gubben ikke er så mye på sjøen selv er det greitt å kjenne en fisker som vet hvor denne flotte fisken er å finne, og som får såpass mye fisk at gubben får tak i noen. I går kom det fire flotte torsk (ca 3kg/stk) på kjøkkendisken, og av den ble det preparert mange middager. Selvsagt ble det en gedigen møljemiddag, så dette ble dagen da gubben inntok i overkant av godsakene. Den etterfølgende middagsluren ble en nødvendig “aktivitet” etter et slikt måltid. Her er så alle ingrediensene til etetgildet, om det kan friste dere. Dette er et fiskemåltid slik et fiskemåltid skal smake, nemlig ekte fiskesmak. Da faller frossenfiskrettene fra frysediskene ,eller to – tre dager gammel fisk i fiskedisken (hvis man finner en slik på “super’n”) helt gjennom… Vi er heldige som får tak i den blodferske gytetorsken… Bonne appetitte!
…når gubbeskrotten ikkje likar utekulda og godstolen er tilgjengeleg, og dagbladkryssordet som vanleg er ei stor utfordring manglar berre ein ting. nemleg ein god kopp med kaffi. Det vil seia, den manglar slett ikkje, for det er ikkje endskap på kva kaffidelikatessar ein kan laga til heime på eige kjøkken no. Den gamle kokekjelen har for lenge sidan anten vorte kasta, eller så nyter den pensjonisttilværet på ei eller anna hylle. No er det berre å koma seg i butikken og skaffa seg ei maskin og nokre kaffikapslar, og vips – så lagar du deg på to minuttar eksotiske kaffislag med smak frå heile verda. Som de ser er den “gamle” Mokkamasteren enno klar for innsats, og i dagleg bruk. …men i dag vart det ein ekspresso for å reinska opp i hjernebarken og klargjera hovudet for Dagbladet sin laurdagskryssord. Det kan trengjast for her er eit eksempel på utfordringa i denne kryssorden. Løysingsord.: Konditori. Løysing.: Sjokolademousseserveringssted. Jaja, det er godt ein er pensjonist med god tid, og tilgang på sterk kaffi når ein står framfor slike ortografiske utfordringar. Dette fortonar seg visst som eit reklameinnlegg for kaffi og kaffimaskiner, men i så fall gjev det lite salt i grauten til skribenten. Ha ein god kaffidag…
