Denne er vel litt misvisende ettersom novemberdagene nå forlengst er fylt med likt og ulikt. Her er en ørliten flik av mine funderier denne måneden.
November 2011.
Eg vona november vart fri for rot-og-radl, at ingenting øste opp ein gamal kadl. At ministrane roleg førebudde jula. At Marthas englar låg gøymde i skjula. Men skulle du tru at hausten roa med. Trudde du verkjelg på politisk fred.
Nei, fyrst vart det pengeproblem i sør, og greske ministrar vart jaga på dør. Verda sin brunstigste statsminister hadde tømt alle sine pengekister. Men, kva gjer land i økonomisk uføre. Jau, då vert det ropt på Jonas Gahr Støre.
Barneministeren kokar løglege supper. No vil han opna statlege pappagrupper. Pappa i perm må,kje gå på rakadeis. No skal han kjemmast i statleg sveis. Skal du gjera oss til tanketomme idiotar, eller til supersosialistiske kraftpatriotar.
No har me nesten lukta sensasjonen. Sjukehussaka har samla opposisjonen. Tre ferme damer og vesle arildgut, ladde kanoner med kuler og krut. Men , kjære Knut Arild, no må du kje sova. Hugs at du nyleg har vorte trulova.
Ein minister har takka for seg. Jobben hans vart ein kronglut veg. Så vart han hoggestabbe for pressa. Ikkje rart at mannen vart stressa. Det er lett å retta bakar for smed, og aldri fekk han vera i fred.
Så fekk me ei illsint kjerring på besøk; Ei natt med Berit var slett ingen spøk. Me laut passa på kjerring, båt og hus medan Berit herja oss i sin rus. Tora slo til med himlens akkordar, med vatn og flover og nye rekordar. 30.11.2011.M-m.
I dag er det min tur. Nå har vi såvidt fordøyd Berit med bulder og brak, så kommer det fordundre meg noen etterkommere av henne. Visstnok ikke så sinte men det er jaggu ille nok med lavtrykk, storm og regn som ligger som et perlekjede utover i Nordsjøen. Det er sannelig ikke edle perler i dette kjedet som blir tredd nedover de sønderrevne paraplyene våre i denne førjulsmåneden. Jeg som hadde tenkt å besvære meg over vårt aksellererende kav og mas for å få kommersialisert jula så godt som mulig må nå justere kursen inn mot uværsriene som, i disse tider blir kystbefolkningen til del.
Men jeg har, som de fleste av dere funnet ut at klagesang over saker vi ikke kan påvirke er ganske fåfengt, og bare til indremedisinsk bruk, så jeg tenker heller på årets fisketurer og på timene da fisken slett ikke ville bite på agnet mitt. Av og til ble neste alt prøvd, røde fluer, sorte fluer, glitrende fluer, men ingentig nyttet. Så gjensto det bare en ting å prøve, nemlig Pariserloff. Og vips, fisken satt på kroken!!
En annen sak jeg funderer på når jeg druknende lever med mine deprissive regntanker er, om vi har så stor grunn til å klage. Hva med dem som må leve med tørke og varme og en uttørret og utarmet jord mens avlinger og husdyr tørker inn og dør. Nei, vi er ikke alene, og vi har ressurser til å holde hodet over vannmassene som kommer.
Kjenner dere noen som ikke er lei seg for disse fuktige førjulstidene? Jo. NVE, for nå fylles alle vannmagasin til NVE’s store glede, og fyller eiernes allerede sprekkeferdige lommebøker. Billigere strøm, seier du. Nei, vet du hva. Vi er da integrert i et europeisk kraftmarked og da må prisene settes etter det markedet, må vite.
I dag ble julegrana i Bergen tent og gubben hadde smått tenkt seg å overvære den seansen sammen med barn og barnebarn. Men dere vet at når vi har både Vårherre og Fylkesmann (Sponheim) mot oss måtte det bli regnfullt og surt så byturen ble heller kort. Men noen aktiviteter var der så det ble tatt noen bilder. Regatta for miniseilere nede i Vågen. Bra fart på båtene, men det kan dere ikke se. Nattklubben ligger ikke under vann, men vannet var høyt i dag. Gråværsbilde opp mot Kjøttbasaren. Så er det jul på Torgalmenningen til tross for regnværet. Ha en rolig og regnfattig kveld.
Denne gubben ligger vel på snittet mht assistanse i heimen, eller kanskje litt under,men når hjortetakken skal produseres deler vi på jobben. Fruen ruller ut deigen og gubben står for stekingen eller kokingen – alt etter som. I dag gikk det for seg slik.:
Dett var dett!! Den avlange kaken er verken et forsøk på å kopiere Nerdrum eller en grillpølse som har sneket seg med. Hvis våre døtre får se dette må vi kanskje forberede oss på å sette i gang med enda en porsjon. Ellers har Berit ettehvert blitt litt nærgående så det blir spennende hva dagen bringer.
Det er på tide å avslutte Lanzaroteturen, men jeg vil først gi dere litt av blomsterprakten der nede 15. november, Men først…… En Manrique-hummer i en rundkjøring nord på øya. Her låg ørkendrosjene og ventet på tur. Vi ble ikke kunde denne gangen. Så over ti blomstene. Dette får være de siste bildene fra turen, men som dere vil se satte vi spor etter oss. Ha en fin kveld.
Hva fenger i sydlandske byer. Jo, store og prangende menyer. Men, magen mettes fort før øyet. Ikke alt kan vi fordøye. Men litt mat må fanten ha, og start med vin kan passe bra. Til lunch skal inntas noe lett, så hvorfor ikke omelett ? Til middag en eksotisk rett, kinamiddag rett og slett. Maten her var bedre enn bildet. Dette ble et etegilde. Kylling får man over alt, også noe vi har valgt. Til ettermat i tropisk bris, Er svaret ofte is. Vi prøver den lokale fisken. Den låg så delikat på disken. Men dette var en beinfull sak. Dorado faller mer i smak.
Japansk meny må også prøves. Denne smak må og innøves. Men oppgaven ble ganske lett, en herlig rett på vår asjett. Paella er er “must” på sydenturen hver høst. Sangria må vi også ha, og middagen blir kjempebra.
Det var litt av vår mat på turen. Ikke akkurat slankekuren. Men vi inntar det som frister, som matfornøyde sydenturister. 23.11.2011.M-m.
Cesar Manrique (1919 – 1992) var en multikunstner fra Lanzarote som også hadde spesiell interresse for, og innflytelse på utvikling av byggekulturen på øya. Til ex fins det bare ett høyhus der, ellers er bygningshøyden stort sett begrenset til 4 etg og de aller fleste hus og hoteller er hvite eller sandfarvede. En spesiell sak er at fargene på inngangsdørene og har gjennomført sin spesielle fargesymbolikk. Grønne dører på huset angir at beboeren har tilknytning til jordbruk, blå dører knyttes til hav og fiskeri og brune dører til håndverk.
Noe av de spesielle av Manriques kunst på øya er alle hans vindskulpturer. Denne ligger utenfor hans meget spesielle hjem som nå har blitt museum. Dette er bygget dels nede i jorden i fem lavabobler. Dette bør dere besøke om dere kommer til Lanzarote.
Først fra inngangspartiet. Her er mye rart å se. Denne sto også utenfor inngangspartet. Så er vi nede i en av “boblene”. Her er det et lite badebasseng, skulpturer og et lite dansegolv. Mellom “rommene” var det små ganger, alt hvitmalt og vakkert. Dette er et litt dårlig bilde fra et oppholdsrom. Et eksempel på kunsten i boligen. Tilslutt et lite utsiktsbilde ned mot “Hagen” og nedover mot kysten. Her ser vi at Manrique har lagd noen eksempler på Murene som skjermer drueplantene på øya.
I dag vil jeg presentere noen bilder fra den spesielle naturen på og rundt Lanzarote samt la dere få en liten utfordring. Først noen bilder fra sjøsiden. Så noen bilder fra nordøstsiden av øya. Sjøen gir også grunnlag for utvinning av forskjellige produkter. Hva er dette? Så over til landjorda. Her har Manrique bygd en del av huset sitt rundt den størknede lavasterømmen fra produsenten dere ser i bakgrunnen. Til slutt to bilder av det vi kan kalle noe av øyas jordbruksproduksjon. Hva tror dere blir dyrket her? Et oversiktsbilde av samme “jordbruksområde”.
Vel dette var dagens lille fotobidrag fra Lanzarote. Ha en fin dag.
