…den flotte skulen i Hardanger kor eg starta mi utdanning for ørten år sidan, Øystese Statsrealskule, sidan utvida til gymnas.
Ein flott og god skule kor bygdeungdom fekk ei toårig realskuleutdanning, og kor den einskilde, i tillegg til ei solid grunnutdanning fekk ei bratt læringskurve i utviklinga frå born til ungdom. Hybelliv og ansvar for seg sjølv, sin økonomi og oppfølgjing av skulearbeidet var eit personleg ansvar, og det gjekk veldig bra for dei aller fleste.
Som hybelbuar langt heimifrå som 15 -16 åring var det ikkje berre å springa heim til foreldra om noko butta i mot. Nei, ein fekk rota set ut or utfordringane sjølv.
Her var det ikkje å liggja seg heime om dagen ikkje var heilt god, og leksene vart jamnleg etterprøvd så det var ikkje lett å lura seg unna…For eigen del, og eg har sikkert dei fleste av medelevane med meg, var dette to flotte år me vil bera med oss minnet om resten av liv
Skulebygninga vår ligg lengst til høgre. Den er borte no.
Kvifor skriv eg så om dette i dag. Jau, eg ser at skuledirektøren i Hordaland no vil leggja ned 11 videregåande skular i fylket, og dei fleste ligg ute i distrikta. Me har for mange, meiner han, og då kan me driva meir effektivt med å samla skuletilbodet.
Blant dei nedleggjingstruga skulane fins også den som synte best resultat i landet siste året, og gjennomgåande er desse skulane blant dei beste.. Eg har vel i mitt enkle tankespinn tenkt at det gode må me for all del ta vare på., og då vert det i mitt enkle hovud heilt feil å ta bort skular som fungerer. Eg kan også nemna at elevfråfallet ved desse skulane ligg langt under fråfallet på meir sentrale stader.
Me snakkar sikkert økonomiinnsparingar ved dette kuttforslaget, og kanskje er det nett økonomi som er hovudgrunnen. Men ærleg tala, har me ikkje i dette rike landet råd til å gje dei unge den beste utdanninga når den påviseleg ligg i distrikta. Er me verkjeleg no vorte så dauvblinde at me korkje ser eller høyrer kor resultata er best, og kor kundane (elevane) har det beste læringsutbytet?
Eg lyt spørja meg sjølv om dette er ein ny omdreiing av sentraliseringsskruen som herjar i landet vårt for tida, og i denne samanhangen, utan skråblikk til læringsmiljø og læringsutbyte som skuleministeren er så oppteken av.
Nei, dette innlegget vart visst alt for langt, men eg meiner at det er av stor verdi å behalda distriktsskulane som fungerer så bra. Det gjev, i tillegg til god læringsutvikling for dei unge, også ei god samfunnsutvikling og sikring av distrikta våre.
Øystese Gymnast står heldigvis ikkje på kuttlista til skulebyråkratane, og eg vonar at skulane som står på denne lista framleis vil få fungera vidare som dei utdannings – og – kulturinstitusjonane dei har vore.
Det gjelder å holde skrotten noenlunde gående, og behovet for det tiltar med årene. i alle fall føles det slik.
Da var jo dagen i går ideell for slik aktivitet, litt kjølig, men sola varmet godt uten av tilskuddet av dopamin føltes påtrengende. Vel, nok om det.
Turen gikk til Alvøen og i nærområdet der.
Stedet er kanskje mest kjent for papirfabrikken som som produserte spesialpapiret til våre pengesedler.
Alvøen papirfabrikk produserte papir til våre pengesedler fram til 1981. I tillegg til dette ble produsert ymse høykvalitetspapir, bl a finere skrivepapir. Dagens unge jenter og gutter går nok glipp av opplevelsen av heite ord skrevet på silkepapir fra Alvøen papirfabrikk…I dag er det en SMS-melding som gjelder.
I bakgrunnen ser vi en rekke hvite hus. Det er arbeiderboliger som ble bygget på slutten av 1800-tallet.
Nok om det. Ser vi utover skimtes såvidt skipsleia til Bergen, og helt der ute finner vi en annen attraksjon for stedet, nemlig…
…Håkonshella.
Stedet er utvilsomt mest kjent som et merkested for Håkon den gode. Det sies at han ble født der i år 920, og at han døde på samme sted i år 960 etter slaget ved Fitjar. Dette slaget var slutten på en langvarig konflikt om herredømme over Norge, og Håkons motstandere var sønnene etter Erik Blodøks. Bare navnet indikerer at ufred måtte komme.
Håkon den gode ble gravlagt på kongsgarden Seim i Hordaland.
Her går veien inn til Alvøen hovedgård som har vært, og er fam Fasmers residens. Denne familien drev fabrikken og andre aktiviteter på stedet.
I dag en en del av bygningsmassen museum.
Baksiden av hovedbygningen og lysthuset dukker også opp på min trimtur
Det stilige lysthuset som er plasert midt i hagen fortjener litt ekstra oppmerksomhet.
Freden har ikke alltid hersket her. Under siste krig var her nok mye tysk aktivitet, i form av overvåking av skipsleia til Bergen som ligger like utenfor. Dette er en rest fra den tidsepoken.
En litt mer fredelig avslutning på min times trimtur må bli et bilde av Fasmers eiendom i vårlig sol og stillhet.
Siden overskriften på dagens var “første trimtur” må jeg tilføye at dagen også innbød til en kveldstur i andre omgivelser.
…med blogginga. Det er omtrent halvert dei to – tre siste åra. Rosabloggarane vert borte og går over til andre mediaformer, seiest det. No er det visst berre mammabloggarar og folk mellom 30 og femti som er att. Ja, og så ein gamal gubbe som prøver å halda knollen slik nokolunde “fit for fight”.
No skal det visst vera instagram, twitter og fjesboka som er “i skotet”.
Ettersom både gubben og bloggkulturen no ser ut til å vera utdaterte, kan det vel hende at han lyt finna seg andre fora for å halda toppboksen i slag, og då er visst sjakkspelet in for tida.
Jaja, i den digitale verda skjer ting fortare enn eit gamalt hovud heilt får med seg. No vert den månadlege appanasjen meld oss over data. Godt at ein er pensjonist og har god tid til å leita fram informasjonen om kva NAV tilgodeser lønnskontoen vår med. Men leitinga er stort sett ikkje bryet verd, for overraskinga over beløpet riv oss ikkje ned av stolen. Det viktigaste er at VIPPS, den 20. kvar månad, renn det inn pengar på kontoen.
Nei, klaga skal me ikkje.
Om me skal klaga over den kalde våren er eg ikkje sikker på. Det er vel heller slik at me i iveren etter å sjå vårteikna og byrja med hagearbeidet har gløymt at april førre året også hadde sine frostnetter.
Men sikre vårteikn ser me kvar dag. I dag i 9-tida seig dette vårteiknet (CS Brittannia?) inn mot Bergen…Det vert nok mange tungemål å høyra rundt på Fisketorget i dag, godt oppblanda med lukt av asiatiske matrettar frå salsbodene.
Ha ein fin norsk vårdag…
…minst en time hver dag. Dette står å lese i dagens Bergens Tidende. Det er sikkert riktig rent vitenskapelig, men hva gjør det med oss latsabber som vær og vindavhengige sleper oss over dørstokkmila de dagene vi ser toppen av Ulriken og temperaturen ser ut for å nærme seg ti grader…
Oss som, endelig hadde kommet oss ut på vår halvtimestur som vi faktisk følte gjorde godt hver gang, og det kunne bli tre fire ganger i uka.
Da dagens overskrift i avisa lyser mot oss faller motivasjonen, og dørstokken kan bare passeres med en 15-meters lift. Det er jo ingen helsegevinst med disse 30-minutters turene. Vi kan like godt sitte i godstolen er følelsen vi sitter igjen med etter å ha pløyet gjennom halve avisartikkelen..
Helt på slutten av den lange avisartikkelen kommer så trøsten og inspirasjonen…Når professor i fysiologi Jostein Hallen seier at -“det å gå fra å trene null til å trene litt gir den største effekten”, faller dørstokken tilbake på plass for meg, og jeg kan fortsatt nyte mine halvtimesturer i forvisning om at godsolen er et dårligere tilbud.
Professoren sier også at de rolige og moderate turene gir god effekt. Det er altså ikke nødvendig å frembringe hestelukten av treningstøyet etter en liten trimtur for å få helseeffekt.
Min bønn til overskriftsprodusentene er at man prøver å lange overskrifter som motiverer oss bort fra godstolen for så å bevege oss mer, og at selv småturer gir stor helsemessig effekt.
Hva med.: “Ta en liten tur, la godstolen få hvile i dag”.
.
..at jeg skulle skrive noe om vår terrorist, og kanskje burde jeg latt det være. Men når nå staten har blitt saksøkt og dømt for inhuman oppbevaring av en person som har tatt livet av 77 mennesker og skadet nesten 100, og samtidig har rammet kanskje tusenvis pårørende er det noe som mer enn skurrer i hodet til denne gamle gubben.
Denne personen skal presumptivt sitte i fengsel livet ut. Selvsagt skal han ha anledning til å prøve sin dom etter lovens gjeldende forskrifter, men han er definert som såpass farlig at hans soningsregime skal være strengt.
Men han disponerer tre rom i fengselet, og det er vel ikke akkurat en trang fengselscelle.
Vi har i hele rettsprosessen rundt terroristen fremholdt at den har vært verdig, rettferdig, og en prosess vi som nasjon kan være bekjent av…
Men når nå staten får en dom mot seg som påpeker uverdige soningsforhold for terroristen er det grunn til å reflektere litt. Ettersom nær sagt en hel nasjon kjenner dommen som et slag i ansiktet og føler at den rokker ved rettssikerhetsfølelsen vi alle har, må vi kunne stille spørsmål om lov og lovtolkning dekker dette saksforholdet.
La gå med at terroristen kanskje bør slippe vindu mellom seg og besøkende, unødvendige nakenseanser, og kanskje få noe samkvem med andre fanger, men her ligger nok grundige sikkerhetsvurderinger til grunn.
At staten skal bli dømt for inhuman behandling av terroristen virker absurd og langt utenfor folks sin rettsfølelse.
Saken blir sikkert anket så det blir spennende å se sluttresultatet. Jeg håper inderlig at det vil samsvare bedre med folks rettferdighetssans…Hvis ikke blir politikerne nødt til å ta en titt på lovverket og føre det mer i samsvar med folks rettsfølelse. Vi må ikke utvikle et dumsnilt lovverk mot forbrytere her i landet.
Ut over det er jeg redd for at vi kan forvente mer rettsforfølgelse fra denne terroristen, vi har kanskje gitt ham blod på tann….
…at April har vore kaldsleg tidlegare også. Dette er eit bilete frå påska for tre år sidan. Og, som de ser, har optimisten greidd å få ut hagemøblane til dei verste snøkavene…
…Men kva gjorde me då snøen lava ned. Jau, ein rask tur innom “nettet” gav oss to restplassar til…
MADEIRA,,,og vips sto me midt i blomemarknaden i Funchal, og gløymt var nedsnødde hagemøblar i Øygarden..
Dei hadde ver til å fiska og turka fisken. Det gjorde dei visst samstundes som dei turka opp båtane sine. Fargerike farkostar var det i alle fall…
I fiskerlandsbyen Camara de Lobos drog dei visst båtane sine opp etter fiskeøkta, eller kanskje var det årleg vedlikehald no i april månad.
I denne småbyen hadde også Churchill sin residens og stamrestaurant då han vitja øya han likte så godt. Me var ikkje innom og sjekka om whiskeylageret hans var oppdrukke nå, men det var det nok…
…ble et sammensurium av hele våren.
Oppstarten var så kald og guffen at gubben var fristet til å dra på seg stillongsen igjen. 2-3 grader i lufta og isnende nordavind fristet ikke til uteaktiviteter.
Men så…
…et par timer senere kunne gubben sitte i godstolen på terrassen og nyte sola, selvsagt godt gjemt bak en effektiv levegg. Gleden varte i 3 – 4 timer.
Da snudde vinden, skyene kom sigende, og sent ut på ettermiddagen kom regnet i varierende mengder.
Jaja, kom ikke å si at vi har et ensformig klima her vestpå…
Ha en klimastabil dag…
…på våren. Ute florerer ikke bare noen hutrende vårblomster i den iskalde nordavinden. De ble lurt fram sist helg da vi ble velsignet med et par litt vårlige dager. Nå kan de bare stå der ute og fryse og skamme seg over at de ble lurt.
Her sier vi at nordavinden er kald og sur samme hva retning den kommer fra. Som dere ser er himmelen noenlunde klar så der finnes håp….
Her sitter Baste og venter på våren…
…og hagemøblene, som kom ut i går, ville vel helst ha vert der de var lagret i vinter. De venter også på varmere tider.
Jaja. kommer tid så kommer råd, og kanskje jeg med tid og stunder greier å snu mine bilder som er tatt “på høykant”
Ha en fin vårdag dere som måtte bo der ishavstrekken og nordavinden ikke slår inn
Når eg ser ut gjennom glaset i dag er det ikkje ordet vår som dukkar først opp i tankane. Nei, haust er det vel helst me ser utafor glaset. Men så er det at snøklokker, krokus og påskeliljer i hagen trassar det gjenstridige vinterveret og motbeviser dei forkastelege negative tankane.
Men å finna fram hagereiskapen er det definitivt ikkje dagen for i dag. Skal me tru verspåmennene, meteorologane, og dei lyt me høyra på, ja, då skal våren koma til helga. Gubben ha i alle fall tenkt seg ut for å kjøpa terrassebeis – det skal i alle høve ikkje stå på at terrassen ikkje er klargjort om vårveret skulle dukka opp.
No ser me vinteren for våren rømer.
Dagane lengest og snøklokka blømer.
Sola stig og skuggar vert kortare.
Snø og is kverv stadig fortare.
Snart ligg hagen din klar for vår.
Telen er borte, hald reiskapen klår.
Finn fram spaden, riva og grevet
og kom deg i gong med det gode strevet.
Alt vinterlauv i hagen skal også bort.
Med vårvarme i skrotten går rakinga fort.
Hekk og buskar skal også kuttast.
Så kan vel det meste av onna avsluttas.
Så står pussen av båten for tur.
Kom deg i gang, sit ikkje og stur.
Skrog og motor får smørjing og pussing,
Sjøsetjinga går sjølvsagt utan klussing.
Nei, me hadde nær gløymt ei viktig sak.
Hagemøblane står framleis under tak.
Dei må straks ut på terrassen,
Og då har me klargjort sommarplassen.
09.03.2009.M-m.
