Startrapport fra Krakow

For det første, jeg er såvidt innom min digitale verden i dag. Ferie og fisking opptar pensjonisten for tiden, og nå r en ikke har tilgang til nett der ute i havgapet så blir det ikke mye blogging.

Vi var en tredagers tur til Krakow på slutten av juni. La det være sagt med en gang, det var en spesiell og vakker by vi gjestet. Den står forresten på UNESCO’s verdensarvliste, og det forstår jeg godt.
Ellers var prisene behagelige i Polen. og der hvor vi ferdes var engelsken upåklagelig. Altså, ingen problemer med verken språk eller finanser.

Først en vel to-timers tur fra Flesland til Krakow. Her får Norwegian litt gratisreklame, Kanskje kan jeg få kofferten gratis med neste gang jeg reiser, hehe. Ellers koster det en hundrelapp å ta med 20 kilo.

Her er en del av den store markedsplassen som sies å være en av de større i Europa. Kirken som heter Mariakriken har, som dere ser to tårn av ulik str. Dette sier legenden at det vat to brødre som bygde hvert sitt. Den ene broren drepte den andre (hårde tider) og bare det ene ble bygget ferdig.
Hver time om dagen og utover natta spilles en trompetfanfare fra det høyeste tårnet. Denne har tradisjon etter tartarenes inntog i byen på 1200-tallet.

Her kan dere sdåvidt skimte trompetisten som spiller sin fanfare.

Vi holder oss fremdeles på den store torgplassen og her ser vi en stor bygning kalt Sukiennice, eller av en eller annen grunn kleshallen. I dag var her restauranter og nye souvenirsalg. Rav, krystall og skinnprodukter er attraktive.

Her var et stort blomstermarked som stort sett hadde åpnent fra 08.00 til midnatt. Ikke rart at gubben måtte ha seg en siesta midt på dagen.

Funderier måtte også ha en matpause, og her nytes en god omelett selv om det ikke ser helt slik ut etter ansiktsuttrykket å dømme.

Slike hesteekvipasjer var her mange av, og de tok oss, for en relativt billig penge, rundt i gamlebyen.
Her var også små elektriske åpne biler som bød på rundturer i gamlebyen som er praktisk talt bilfri. Store restriksjoner på bilkjøring og parkering.

Nåde den som feilparkerer her. Det hjelper ikke å ha en feit Audi.

Min venn Tore skriver seg inn i manntallet i byen.

Jeg avslutter for denne gang med en som ikke sitter særlig trygt etter det jeg kan skjønne, men mye penger tok han inn på “kunsten” sin. Stilig, ikke sant.

Fortsettelse følger.