RIP Maia…


Kikker ut over ditt revir.

R.I.P Maia.

Du kom til oss som ein liten unge,
ein svart liten ulldott med leik og liv.
Ingen dagar var mørke og tunge,
men fylt med glede og initiativ.

Jaktgleda di var alltid stor,
hagen heldt du fri for mus.
Du fanga jamvel ei småfrekk skjor
og musa drog du fram til vårt hus.

Alltid snill og kjælen,
aldri sur og brælen.
Favorittstaden var på eit fang,
der kunne du liggje kvelden lang.

Hytta var favorittstaden til katta,
der rådde du over store revir
og jakttida var halve natta
Då var du ute på dine eventyr.

Aldri synte du fram ei klo,
Du var både trufast og pen .
Alltid kjælen, snill og god,
ein trugen og takksam ven

Men alderen kom og du trøytna fort,
leiken og gleda forsvann.
Litt etter litt visna du bort
og mindre og mindre du vann.

Kjære Maia 18 år, takk for ditt følgje,
Takk til vår snille og trufaste katt.
No er du ute av livets bølgje.
Takk for gleda me saman har hatt.
13.02.2015.M-m.


Etter et godt måltid


I dag fann…

…eg noko eg skreiv for to-tre år sidan. Årsaka var kanhende at katta vår stort sett har sove bort vinterstormar, torever og hissige regnskurder denne vinteren…Men i dag, då himmelen var klår og sola skein, sto ho på døra og skulle ut.
Ho kom som vanleg og strauk seg oppetter kallen til ho fekk mat…Etter at frukosten var fortært var det ikkje snakk om meir kos. Ho strauk rett på dør. Det er kattetid så freistingane var vel større utomhus…

 
Google

Eit venskap.

 Det fins ein god ven i huset.

Han møter deg og varslar når du kjem heim.

Han likar å verta stroken og klappa,

og han kosar seg på fanget ditt.

Men han vør deg mindre når magen er mett.

Kven er det ?

Katten!

Har du mange slike vener ?

09.01.2009.M-m.


Dagen i dag.
Smog over byen og snø i fjella så fjellufta er nok å anbefala.. No kan finveret halda ei stund, eg trur at me fortener det.
 

Dronningen…

I mangel på andre tema må det i dag bli et bilde av den gamle huskatten vår, Maja.

Hun er snart 18 år og får da ta seg noen friheter. I dag da jeg var en tur innom soverommet hadde dronninga plassert seg under dyna med hodet på hodeputen. Hun gløttet så vidt opp da jeg kom inn, men minen var, “hold deg unna, dette er min plass”.
Jaja, man skal ha respekt for de eldre sies det.

Jeg ønsker katter og bloggkontakter en fin week-end…

Utsiktsposten…

Alle har vi våre yndlingssteder. Kallen har godstolen, kona har hagen og katten har en av vinduspostene.

Etter inntak av dagens første Whiskas-måltid er det full fart opp i vindusposten for å skaffe seg et overblikk over omgivelsene..

Her passer Maja på om andre katter truer hennes enemerker. Hunder er også “non grata” i Majas nervær, så de må passe seg om de skulle komme for nær.
Ellers er Maja en snill gammel (16 år) katt som inntar gubbens godstol så snart han forlater den, og da er den opptatt resten av dagen.

Ha en fin lørdag.

Kallen og katten…


Ja, her ligger de begge to, kallen og katten. Katten er opptatt med sitt mens gubben antakelig er opptatt med ski-VM.
Katten er forresten en som er i pensjon nå i venterferien.

Husets dronning, Maia (16 år) passer på omgivelsene mens det hvite lynet raser rundt og irriterer gamla.

Lynet er bare vel ett år og han er høyt og lavt.

Til slutt utsikt fra stuevinduet en solnedgang i vinterferien. Vakkert, ikke sant?

MAX FLAX…

Dette er karakteristikken som omtaler min brors katt som kom bort fra hjemmet i flere uker og ble funnet halvdød i en veikant 25 km borte fra hjemmet.

Foto.: Askøyværingen.

Jeg har skrevet om MAX tidligere. Han var kun 2,2 kg da han ble funnet. Hans normalvekt var 4,8 kg. Takket være godt veterinærarbeide og godt stell i ettertid er MAX nå full fart på vei tilbake til livet. Han løper i trapper og hopper opp i godstolen sin, noe som var utenkelig bare for 2 uker siden.
Vår lokalavis, Askøyværingen presenterte idag denne solskinnshistorien i en hverdag med mye elendighet i de fleste medierg. Ha en fin dag.

Stakkars, men heldige Max.

 

Stakkars Max.

Max er en 6 ? 7 år gammel Hellig Birma, en ordentlig huskatt som tar små turer rundt i nærmiljøet.
Den 15. februar smatt han han tur ut og forsvant. Slik forsvinning hadde aldri skjedd før. Ingen i nabolaget hadde sett ham og det ble lett etter han dager og uker. Han ble dessuten etterlyst etter alle kunstens regler. Men Max var og ble borte.
Så, etter 5 uker, da han mer eller mindre var oppgitt av sine eiere, ble de plutselig oppringt fra et veterinærkontor to mil unna. De hadde fått inn en katt med ID-chips som identifiserte eieren. Katten, som selvsagt var Max, var i en elendig forfatning, nærmest halvdød av sult, dehydrering og kulde.
Han veide 2.2 kg, normalvekta hans var vel 4,5 kg og han var nedkjølt til 33 grader. Han ble satt på intravenøs behandling og oppvarmet. Gradvis livnet han litt til igjen, og fikk komme hjem etter 4 dager, fremdeles utmattet, men langsomt tilbakevendende til livet.

 

Så spør man seg, hvordan har Max kunne komme seg ca 3 mil fra hjemmet, en vei som inkluderer to lange brooverganger, den ene på 0,8 km. Max kan dessverre ikke selv berette om sin vanskjebne, men det er vel sannsynlig at han på en eller annen måte har kommet inn i en bil, frivillig eller ufrivillig, og at han enten har rømt eller blitt kastet av bilen senere.
Han ble funnet i en veikant av en dame som selv hadde katt, og det ble nok redningen hans, for slik som været var på den tida ville han neppe ha overlevd ei natt til ute. Redningsdama tok han direkte med til veterinærkontoret og dermed var Max reddet.

 

Han har nok brukt minst 8 av de  9 katteliva sine Max, men nå ser det ut til at han med godt stell vil beholde sitt niende liv. Det ser i alle fall slik ut pr dato, men han vil nok måtte bruke uker og måneder på rekonvalesensen.

 

En liten ting til slutt, en ID-chips på husdyret ditt koster så lite, men det kan bety så mye.

 


Her sitter en litt sliten, men glad Max. Glad over å være hjemme igjen etter fem helvetesuker.