Månelanding på Mongstad


Har de høyrt slikt storveges nytt,

no skal det landast på månen att.

Han Jens har vore ute og skrytt

i champagnerus ei nyttårsnatt.

 

Det har seg slik at i landet vårt

det fløymer av olje og gass.

Men brenn ein olja ein treng så sårt

kan klimaet vårt gå i dass.

 

Til no har me løyst problemet lurt.

Me sel gassen til andre land.

Der svir dei han av og gjer klimaet surt

og me stikk vårt hovud i sand.

 

Men no skal det verta ein annan dans.

Fandenskapen skal fangast opp.

Takk vera Jens sin solide finans

skal utsleppa no få ein stopp.

 

Men, månelanding er skrekkeleg dyr.

Fleire titals milliardar er spådd.

Og framleis gift ut or pipene spyr

Utan at månen og målet er nådd.

 

Vert det ei månelanding på ny,

eller vert det eit mageplask ?

Vil framtida by på ei reinare sky

Eller lyt me slita med nedfall og anna rask.

 

Berre Jens kan gje svaret her.

Han sit på pengesekken

Torer han bruka pengane der

Eller vil han brenna sjekken?

24.03.2010.M-m.

Madam Bergen og Søstrene Hagelin

Her i Bergen hadde vi to produsenter av fiskemat. Denne fiskematen holdt en meget høy standard både kvalitativt og smaksmessig. De holdt det gående i mange år, men tilslutt fikk de problemer, og byen sto i fare for å miste sine eksellente fiskematprodusenter.
Pressen tok opp, og fikk såpass blest om saken samtidig som det gikk mer og mer opp for befolkningen at man sto i fare for å miste et kjent og kjært tilbud i byen.
Reultatet har blitt at en av produsentene har overlevd, og vi kan fremdeles få kjøpt den smakfulle fiskematen.
Jeg vil anbefale at besøkende prøver en kopp fiskesuppe med noen fiskekaker til når dere er i Bergen. Det er et godt og billig lunchalternativ.
I anledning styret rundt saken fikk jeg behov for å skrive noen ord til støtte for Madammene.

Det var en gang noen modige madammer

som ikke likte fiskekakene de fikk.

De gikk så inn i sine lønnkammer,

kom ut – og startet like godt sin egen butikk.

 

De fornyet helt vår gamle fiskerett.

Nå skulle det bli fiskekaker på hvert bord.

Ja, nå kunne alle spise seg mett

av de beste fiskekakene på jord.

 

Hvem har ikke nytt sin fiskemat

fra damenes utsøkte kjøkken.

Og, hvem har ikke med glede tømt sine fat

etter den daglige arbeidstrøkken.

 

Madammenes gleder ble nytt i mange år.

De ble nesten en del av vår hverdagsrutine.

Men ting forandres når tiden går

og madammene fikk problemer med kakene sine.

 

De ble ikke solgt på de store butikker

hvor de fleste kundene går.

Da kan du være ganske sikker

at bunnsalg gir madammene banesår.

 

Ja, da må vi bare tilslutt beklage

at kapitalen vinner over smaken.

Kjedene vil kun sine eiere behage.

Slik er det med den saken.

 

Men, er det da ikke noe vi kan gjøre

for å redde denne fiskeyndlingsrett ?

Ja, vi kan vel av og til en omvei kjøre

og finne damenes utsalgssteder ? rett og slett !

 

Og så kan vi håpe på et under,

at noen satser på den utsøkte smaken.

Slik at vi fortsatt kan nyte fine stunder

som vi får av denne gode fiskekaken.

05.05.2009.M-m.

 

Himmelblå

I kveld vil jeg lufte en litt begynnende frustrasjon. Jeg kom etterhvert til å like den første serien av Himmelblå ganske godt. Kanskje først og fremst pga miljøet serien handlet om, samtidig som karakterene var ganske interessante og gjenkjennelige i et slikt småmiljø som ei lita utkantsbygd av og til kan bli.
Jeg såg altså fram til fortsettelsen av serien, men de tre episodene som hittil er sendtt av seriefortsettelsen minner mer og mer om hotell Cesar, som definitivt ikke er av mine favoritter,
Serien ser ut til mer og mer å hoppe fra scene til scene uten nevneverdig sammenheng, og nye figurer dukker stadig opp og skaper et mer og mer uvirkelig, uryddig og konspiratorisk miljø.
Spenninger mellom mennesker og grupper er jo med på å skape troverdighet, men det får da være grenser. Slike "alle mot alle" – opplegg som serien nå ser ut til å  gå i retning av synes jeg svekker realismen i fortellingen, og jeg vet ikke om jeg lenger kommer til å være med i seerstatistikken for serien.
Forøvrig mange gode skuespillerprestasjoner i serien.
Hva mener dere om seriefortsettelsen ?

Mørkeskodde.

I dag henger tåka tett over oss og de syv fjell rundt byen vår.
Når tåka kommer, kommer også noen tanker og assosiasjoner.

Mørkeskodda, utriveleg og tett,

legg seg kaldt rundt deg og naturen.

Å finna vegen fram er ikkje lett,

eg vert sitjande inne tung og sturen.

 

Mørkeskodda, tung og klam

har teke bustad inne i sinnet.

Ikkje ein tanke, ikkje eit ord kjem fram.

Alt er stengd inn i mitt minne.

 

Eg lyt vona at det lettar,

at sola jagar mørkeskodda bort.

At  mørkret ikkje lenger hugen tettar,

Ja, då kjem dei løynde orda fort.

 

Då er ho der, gleda ved å skapa,

å få fram tankeflog og ord.

Du visste det, du kunne ikkje tapa

gleda bak ditt skrivebord.

25.09.2009.M-m.

Kommer våren ?

Ventar du på sol og vår.

Har du venta lenge no ?

Snart høgare oppe sola står,

og nører deg ei lita glo.

 

Ventar du på varme dagar

som vekkjer sjel og kropp?

Kanskje framtida seg lagar,

slik at du tinar opp.

 

Ventar du på ein ven,

ein som er deg kjær.

Ser du at han mot deg kjem ?

Snart så er han nær.

 

Ventar du på fred i sinnet,

fridd frå tunge stunder ?

Stunder som sit fast i minnet

då du mest gjekk under.

 

På ein ting skal du vera klår.

Ditt liv formar du sjølv.

Du haustar alltid det du sår.

Lukka kjem ikkje på ei fjøl.

09.03.2009.M-m.

Påminnelse.

Bare for å minne oss om at der finnes en sommer der framme. Greit å tenke på
det nå når marssnøen laver ned, og frostnettene fremdeles legger sin klamme
hånd over  plener og planter..

Det er bare vel to måneder til Rhododendroen står i full blomst. Ikke så lett å tenke
seg det når bladene nå hutrende har rullet seg sammen. Men knoppene er der,
og dermed spiren til årets blomsterprakt.

Stille.


Stilla, ein sjeldan og verdfull ressurs

i ein støyande og oppjaga kvardag.

Stilla gjev rom for tankar.

Speilblankt vatn,

vindstilt og ljost,

rolege skyer

med blå himmel imellom.

Ikkje ein ljod å høyra.

Du høyrer mest dine eigne tankar.

Kan det bli betre ?

Stilla gjev rom for tankar.

Gode tankar.

Dine tankar.

07.09.2009.M-m.

Terrofobi ?!?!

I dag har jeg lyst til å presentere noe som ble skrevet etter min siste flyreise. Selvsagt skjønner jeg at det må tas takhøyde for terrorisme og andre galmannsfakter ifm flyreiser, men jeg synes nå at en er iferd med å overtråkke visse logiske og personlige terskler som gjør flyreisen mer traumatisk enn nødvendig.
Vi er ingen mirakelmennesker som kan omdanne forseglede vannflasker til bomber, jeg har bare hørt om en som kan gjøre vann om til vin selv om mange kunne ønske seg den egenskapen.
Nå skal de til og med ned i undikkene og rote. Det er stort sett  lite eksplosivt det som finnes der – i alle fall på en flyreise. Dersom du ikke har planer om å melde deg inn i "10000 m klubben" da.
Jaja, dette "kunstverket" kom til ved frustrasjonens ettertanke etter en flyreise.

Skal du ut å flyga
så førebu deg godt.
Kontrollpostar må du smyga
utan turt eller vått. 

Tek du vatn med
då hender eit mirakel.
Det vert omskapt til TNT
med eit dyrisk spetakkel. 

Flyet sprengs i fillebetar
når miraklet eksploderer.
Du høyrer tusen trompeter
Når du til himmels emigrerer. 

For å unnsleppa emigrasjonen
lyt du fylgja prosedyren.
Reis opp til flystasjonen
og les så sikringsbrosjyren. 

Så skal du sjekka inn.
Her møter du ein ovlang kø
som endar i ei elektrisk grind
gjennom den lyt du varsamt trø. 

Men roa deg, det går ikkje fort
Tøm fyrst alle lommer.
Klokke, belte, sko og anna lort?
vert lagd i gråe plastikkummer. 

Hald tak i buksa så ho ikkje fell.
Te deg heilt som ein turist.
Prøv ikkje morosame sprell.
Då vert du stempla terrorist. 

Hald deg roleg og smil
sjølv om køen tek ein time.
Av og til er du i tvil,
skulle du heller reist på sopelime?  

Endeleg er du framme ved grinda,
spaninga er på topp.
Vil elektronikken noko finna
eller vert det stopp. 

Kjem eit pip frå elektronikken
då kjem full bodysjekk,
frå armholene til undikkstrikken,
du står der like dom og kjekk. 

Så slepp du gjennom auga,
men kvar er handbagasjen ?
Er han over alle ?hauga?.
Nei, der står han i kontrollpassasjen. 

Dei lurer visst på eitkvart der.
Du vert vinka bort.
Du er ein mistenkjeleg passasjer.
Hjarta ditt sler heller fort. 

Innhaldet i veska må fram.
Kva handlar mistanken om ?
Er det medisinen, pennar eller ein kam
Nei, det er berre ein kondom. 

Ja, så kom du på flyet til sist,
både du og godset du har.
Du var slett ingen terrorist,
berre ein vanleg bestefar. 

Resten av turen gjekk fort og greitt,
femti mil på førti minutt.
Då er det heller keisamt og leitt,
at femti kontrollmeter ikkje tek slutt. 

Opphavet til styret, ein kar ved namn Bush.
Ein president med terrorfobi.
Han såg i kvar passasjer ein slusk,
og eit trugsmål mot sjølvkjensla si.
18.02.2010.M-m.