Her i Bergen hadde vi to produsenter av fiskemat. Denne fiskematen holdt en meget høy standard både kvalitativt og smaksmessig. De holdt det gående i mange år, men tilslutt fikk de problemer, og byen sto i fare for å miste sine eksellente fiskematprodusenter. Pressen tok opp, og fikk såpass blest om saken samtidig som det gikk mer og mer opp for befolkningen at man sto i fare for å miste et kjent og kjært tilbud i byen. Reultatet har blitt at en av produsentene har overlevd, og vi kan fremdeles få kjøpt den smakfulle fiskematen. Jeg vil anbefale at besøkende prøver en kopp fiskesuppe med noen fiskekaker til når dere er i Bergen. Det er et godt og billig lunchalternativ. I anledning styret rundt saken fikk jeg behov for å skrive noen ord til støtte for Madammene.
I kveld vil jeg lufte en litt begynnende frustrasjon. Jeg kom etterhvert til å like den første serien av Himmelblå ganske godt. Kanskje først og fremst pga miljøet serien handlet om, samtidig som karakterene var ganske interessante og gjenkjennelige i et slikt småmiljø som ei lita utkantsbygd av og til kan bli. Jeg såg altså fram til fortsettelsen av serien, men de tre episodene som hittil er sendtt av seriefortsettelsen minner mer og mer om hotell Cesar, som definitivt ikke er av mine favoritter, Serien ser ut til mer og mer å hoppe fra scene til scene uten nevneverdig sammenheng, og nye figurer dukker stadig opp og skaper et mer og mer uvirkelig, uryddig og konspiratorisk miljø. Spenninger mellom mennesker og grupper er jo med på å skape troverdighet, men det får da være grenser. Slike "alle mot alle" – opplegg som serien nå ser ut til å gå i retning av synes jeg svekker realismen i fortellingen, og jeg vet ikke om jeg lenger kommer til å være med i seerstatistikken for serien. Forøvrig mange gode skuespillerprestasjoner i serien. Hva mener dere om seriefortsettelsen ?
Ja, dette er altså vår sommerbolig i vinterprakt. Øygarden har ikke hatt så mye snø på over 50 år. Til og med båten lengter etter vår – og sjøturer. Foto:. O-A.
Bare for å minne oss om at der finnes en sommer der framme. Greit å tenke på det nå når marssnøen laver ned, og frostnettene fremdeles legger sin klamme hånd over plener og planter..
Det er bare vel to måneder til Rhododendroen står i full blomst. Ikke så lett å tenke seg det når bladene nå hutrende har rullet seg sammen. Men knoppene er der, og dermed spiren til årets blomsterprakt.
I dag har jeg lyst til å presentere noe som ble skrevet etter min siste flyreise. Selvsagt skjønner jeg at det må tas takhøyde for terrorisme og andre galmannsfakter ifm flyreiser, men jeg synes nå at en er iferd med å overtråkke visse logiske og personlige terskler som gjør flyreisen mer traumatisk enn nødvendig. Vi er ingen mirakelmennesker som kan omdanne forseglede vannflasker til bomber, jeg har bare hørt om en som kan gjøre vann om til vin selv om mange kunne ønske seg den egenskapen. Nå skal de til og med ned i undikkene og rote. Det er stort sett lite eksplosivt det som finnes der – i alle fall på en flyreise. Dersom du ikke har planer om å melde deg inn i "10000 m klubben" da. Jaja, dette "kunstverket" kom til ved frustrasjonens ettertanke etter en flyreise.
Skal du ut å flyga så førebu deg godt. Kontrollpostar må du smyga utan turt eller vått. Tek du vatn med då hender eit mirakel. Det vert omskapt til TNT med eit dyrisk spetakkel. Flyet sprengs i fillebetar når miraklet eksploderer. Du høyrer tusen trompeter Når du til himmels emigrerer. For å unnsleppa emigrasjonen lyt du fylgja prosedyren. Reis opp til flystasjonen og les så sikringsbrosjyren. Så skal du sjekka inn. Her møter du ein ovlang kø som endar i ei elektrisk grind gjennom den lyt du varsamt trø. Men roa deg, det går ikkje fort Tøm fyrst alle lommer. Klokke, belte, sko og anna lort? vert lagd i gråe plastikkummer. Hald tak i buksa så ho ikkje fell. Te deg heilt som ein turist. Prøv ikkje morosame sprell. Då vert du stempla terrorist. Hald deg roleg og smil sjølv om køen tek ein time. Av og til er du i tvil, skulle du heller reist på sopelime? Endeleg er du framme ved grinda, spaninga er på topp. Vil elektronikken noko finna eller vert det stopp. Kjem eit pip frå elektronikken då kjem full bodysjekk, frå armholene til undikkstrikken, du står der like dom og kjekk. Så slepp du gjennom auga, men kvar er handbagasjen ? Er han over alle ?hauga?. Nei, der står han i kontrollpassasjen. Dei lurer visst på eitkvart der. Du vert vinka bort. Du er ein mistenkjeleg passasjer. Hjarta ditt sler heller fort. Innhaldet i veska må fram. Kva handlar mistanken om ? Er det medisinen, pennar eller ein kam Nei, det er berre ein kondom. Ja, så kom du på flyet til sist, både du og godset du har. Du var slett ingen terrorist, berre ein vanleg bestefar. Resten av turen gjekk fort og greitt, femti mil på førti minutt. Då er det heller keisamt og leitt, at femti kontrollmeter ikkje tek slutt. Opphavet til styret, ein kar ved namn Bush. Ein president med terrorfobi. Han såg i kvar passasjer ein slusk, og eit trugsmål mot sjølvkjensla si. 18.02.2010.M-m.