Her i Bergen hadde vi to produsenter av fiskemat. Denne fiskematen holdt en meget høy standard både kvalitativt og smaksmessig. De holdt det gående i mange år, men tilslutt fikk de problemer, og byen sto i fare for å miste sine eksellente fiskematprodusenter.
Pressen tok opp, og fikk såpass blest om saken samtidig som det gikk mer og mer opp for befolkningen at man sto i fare for å miste et kjent og kjært tilbud i byen.
Reultatet har blitt at en av produsentene har overlevd, og vi kan fremdeles få kjøpt den smakfulle fiskematen.
Jeg vil anbefale at besøkende prøver en kopp fiskesuppe med noen fiskekaker til når dere er i Bergen. Det er et godt og billig lunchalternativ.
I anledning styret rundt saken fikk jeg behov for å skrive noen ord til støtte for Madammene.

Det var en gang noen modige madammer

som ikke likte fiskekakene de fikk.

De gikk så inn i sine lønnkammer,

kom ut – og startet like godt sin egen butikk.

 

De fornyet helt vår gamle fiskerett.

Nå skulle det bli fiskekaker på hvert bord.

Ja, nå kunne alle spise seg mett

av de beste fiskekakene på jord.

 

Hvem har ikke nytt sin fiskemat

fra damenes utsøkte kjøkken.

Og, hvem har ikke med glede tømt sine fat

etter den daglige arbeidstrøkken.

 

Madammenes gleder ble nytt i mange år.

De ble nesten en del av vår hverdagsrutine.

Men ting forandres når tiden går

og madammene fikk problemer med kakene sine.

 

De ble ikke solgt på de store butikker

hvor de fleste kundene går.

Da kan du være ganske sikker

at bunnsalg gir madammene banesår.

 

Ja, da må vi bare tilslutt beklage

at kapitalen vinner over smaken.

Kjedene vil kun sine eiere behage.

Slik er det med den saken.

 

Men, er det da ikke noe vi kan gjøre

for å redde denne fiskeyndlingsrett ?

Ja, vi kan vel av og til en omvei kjøre

og finne damenes utsalgssteder ? rett og slett !

 

Og så kan vi håpe på et under,

at noen satser på den utsøkte smaken.

Slik at vi fortsatt kan nyte fine stunder

som vi får av denne gode fiskekaken.

05.05.2009.M-m.