Vel framme på “hytta” på Lanzarote.

En liten billedserie som bekrefter at gubben er “still going”

Etter en 5,5 timers flytur er vel ikke gluggene til gubben helt morgenfriske, hvilket de for øvrig sjelden er. Imidlertid har han plasert seg på utsiden av kjøkkenavdelingen i håp om at han slipper å delta i klargjøring av  det første måltidet.

Et besøk i kaktushagen er obligatorisk og gubben vet å plassere seg sentralt der. Her gjelder det ikke å falle på ræv over kaktusene, det kan medføre katastrofale følger i underetasjen.Dette stedet kan for øvrig trygt anbefales et besøk om man er på Lanzasrote..

Anbefales kan også museet og hjemmet til øyas store utformer, Cesar Manrique. Han var den personen som har hatt mest innflytelse på øyas byggeskikker, atkitektur, kunstnerisk utforming etc, og landemerker etter han finnes over alt. Jeg vil våge å påstå at denne øyas særegenhet ville vært helt fraværende uten Manriques kraftfulle innflytelse.

Han bodde siste delen av livet i tettstedet Haria og vi besøkte hans hjem denne gangen. Ikke tillatt å ta bilder inne i det spesielle og vakre hjemmet, men jeg snek meg til å forevige litt av hans store atelier. Jeg går ut fra at de påbegybte bildene i bakgrunnen var arbeider han holdt på med omkring den tiden han omkom i en bilulykke som 73-åring i ca 1990..

Badebassenget han fikk vi imidlertid lov å ta bilde av. Kunne gjerne tatt en dukkert der!

Fra Manrique til Mirador del Rio, et av øyas flotte utsiktspunkt. Her skuer Hege mot Graciosa, en liten øy som nettopp har fått øystatus, og hvor men også kan reise på dagstur som turist. Best å komme seg hjem før natta faller på for her finnes ingen overnattingssteder.

Dette er ikke gubben som står og gruer seg til å dukke uti. Det er kun en statue jeg kom over ifm besøk på markedsplassen Marina Rubicon..
Det ble en kort og kankje forvirrende beretning om bruddstykker av oppholdet vårt på Lanzarote.
Tilslutt en liten værrapport.: Godt sommervær!

Norge i et nøtteskall, eller?

Dette blir definitivt en annerledes “nutshellopplevelse”, i alle fall billedmessig. Glemte å få tatt bilder av båt, Sognefjord, og togtur tilbake til Bergen, men her er noen av inntrykkene i alle fall.

Første delen av turen gikk “sjøverts”, altså med båt fra Bergen til Flåm, og her aner vi at hestekreftene er i full utfoldelse. Fem timer tok den turen.

Et av de første stoppene på turen var Skjerjehavn og her troner gamlekongen (ikke han i forgrunnen) Olav og skuer ut mot havet. Statuen ble underkjent i hovedstaden, derfor ble den henvist til Vestlandet. Som dere ser har gubben utfordringer med både vinkling og fokus. Selfier er ikke greitt for gamle gubber.

Denne fossen kom ned fra fjellet i Aurlandsfjorden. Pissa, eller pisso heter den visst.

Fretheim hotell i Flåm hadde litt av hvert å by på til buffeten. Her ble nok magen mett lenge før øynene, dessverre. Et ekstra pluss til geitosten fra Undredalen.

Flåmsbanen, på veien tilbake til Bergen hadde også sine attraksjoner å by på, bl a mye vann! Her har nok huldra, i rød kjole midt oppe til høyre i bildet kommet over tørken i sommer.

Så er vi tilbake i Øygarden igjen og Don stirrer ut over havet en vakker kveldsstund.

Lett skal det ikke være…


I dag er denne maskinen litt vrangvillig, men det kan gubben også være, så han får slå seg til tåls med at dette ikke er dagen for å skrive tekst over øverste bildet. Det skal forestille jakten på dagens middag her sørpå. Fruen studerer menyen, godt hjulpet av stedets innkaster.
Grunnen til at hun står der er at vi syntes at det ble alt for varmt i steinrøysa og måtte nedover til Mallorca for å kjøle oss ned. Vel, spøk tilside, her er nok varmt og godt her også, til og med føles nordavinden lunere her nede.


Det var dags for et fiskemåltid i dag, og gubhben er i gang med livretten sin når han er på disse kanter. Hvilken fisk det er kan dere gjette på, men så mye kan sies at det er sjelden den serveres i vårt hjem.

Gode og mette, og på veien hjem møtte vi denne karen. Han ser ut til å ha fått i seg noe større porsjoner enn oss. At det var en gubbe synes jeg gikk fram av hele gestalten, selv om det kan næres visse tvil. Liten tvil er det imidlertid at det vanket noen slanter på den lokale kunstneren.
Vel, dette ble en liten hilsen fra to solsteikte og mette sommerkropper.

Lang dags ferd…

…mot gamlelandet. Som kjend har me hatt litt førjulstid på Lanzarote, og fredag bar vegen heimover. Den turen skulle ta omlag 5 timar på flyet, og me skulle vera heime kl 22.00, men turen enda på Flesland fyrst kl 01.00.

Årsaka? Jau, på Lanzarote bles det så kraftig at flyet laut letta med for lite drivstoff til å nå Bergen, så me laut nedom København for å etterfylla. Samstundes laut me få nytt flymannskap frå Oslo, då dei me hadde på fyrste delen av turen hadde nådd si maksimale arbeidsøkt. Det vart nok ein formidabel logistisk utfordring for Norwegian å få puslespelet til å gå i hop for at me skulle koma heim utan å måtta overnatta i København.
Ettersom Norwegian har fått så mykje pes for sine forsinkelsar, kanselleringar og dårleg handtering av desse synes eg at dei må få ros for korleis dei takla denne kompliserte flyturen.
Sjølvsagt er det ikkje kjekt med ei firetimars forsinking på heimturen, men selskapet gjorde sikkert det dei kunne – og me kom heim litt trøyttare enn planlagt.
Då tykkjer Gubben at det var svært upassande at ein av passasjerane gav seg til å skjella ut ein pursar for dårleg handtering av flyturen. Han fekk klår melding frå gubben om at den kritikken var heilt på jordet.
Nei, Norwegian takla ein, sikkert for dei, vanskeleg driftsstiuasjon på ein god måte.
Takk for turen heim!

Ut på tur 2….


Joda, han sto i ankomsthallen og ventet på oss, litt mer eksotisk enn de vi er vant med hjemme. Men, som man ser, er sekken hans ganske slunken. Han står vel og passer på Lanzarotes “ressurs”, lavastein.


Tradisjonelt er det grillet sjøtunge som står på menyen første kvelden, og denne var en ev de bedre. En god start på “ferien”, med andre ord.

En positiv dag i “syden”


Google
Siden jeg i går var så negativ mot to toneangivende personer som i varierende grad opptar vår hverdag, den ene som vår tids store murbygger og den andre med kikkertsikte ned i pengebingen sin, vil jeg i dag vri om til positiv omtale av noe vi alle er opptatt av, nemlig været..
Det startet allerede i går kveld etter at vi lykkeligvis var kommet oss trygt hjem etter dagens middag. Da banket det kraftig på vinduet vårt. Det var Tor som kom, han med hammeren – dere vet. Hadde bannskap stått i forhold til lysingene han kom med ville vel både kirker og moskeer ha falt i staver av bare sjokket.
Vi satt ute på terrassen og lyttet til Tors tordentale inntil det hele ble så intens at vi måtte trekke innendørs.
Natta kom, men Tor hadde mer på hjertet så vi fikk endelig tid til å lese ferdig boka vi har slitt med så lenge.
Etter natta kommer det heldigvis alltid en morgen, og denne minnet mistenkelig om de mange vi opplever hjemme, styrtregn og vind.
I stedet for å sluke en kopp kaffe og ei blingse med brunost som vanlig, ble det i dag tid til speilegg og bacon (mye bacon), croissant med honning, småkake til to dugelige kopper med “kafe con leche”. Sikkert en fryd for magen , men en skrekk for kolesteronivået.
Regnet skal vissnok vare hele dagen så vi får heldigvis til til å ta oss litt inn igjen etter den ungdomsuvettige solingen i går.
Jaja, aldri så galt at det ikke er godt for noe.

PS. Jeg glemte nesten å nevne det, men i dag er strandmadrassene helt gratis.

Noen hendelser…

…i en pensjonists hverdag.
Etter en fantastisk tur sammen med medelever fra tidligere Øystese Statsrealskole til Ytre Solund med stopp på Ytterøya, Nautøya mfl i forrige uke var det i går dags for en ny tur, denne gangen i litt mer “innlandsorienterte” omgivelser.
Denne gangen gikk turen i regi av pensjonistklubben til fruens tidligere arbeidplass, Sparebanken Vest, og gubben fikk bli med på den turen.
Her kommer en liten billedreportasje fra noen høydepunkter…

Første stopp var Tønnegården ute ved Eikelandsosen. Her besøkte vi en av de gamle tønnefabrikkene som fremdels har overlevd plasttønnerevolusjonen. Bedriften hadde flere bein å stå på idet men også bl a arrangerte forskjellige sammenkomster for familie, bedrifter etc.
Vi fikk en grei omvisning og demonstrasjon på det gamle bøkkeryrket.

Her er bøkkeren i gang med produksjon av en tønne. Det er fremdeles bedrifter som benytter tretønner til oppbevaring av råstoff og produkter. Et eksempel er at svenskene bruker tønner i produksjonen av kaviar i det de lagrer råstoffet i tretønne. Gubben er overbevist om at tretønnene gir gunstig smak til sluttproduktet.

Så noen eksempler på gamle arbeidsredskaper i tønne produksjonen samt eksempler på dagens produkter.

Her er noen ytterligere eksempler på hva man kan få tak i fra denne bedriften.
I tillegg til bøkkervirksomheten arrangerer stedet også små og større evenementer, alt fra familiesammenkomster til bedriftsbesøk.

Så bar turen innom en lokal sparebank hvor gubben fordypet seg litt i gamle sparebørser. Det har vel gått samme veien med disse som med nye av bøkkervirksomheten. Hvem sparer på sparebørse i dag?
Uten mat og drikke…

…Og hva var da mer naturlig enn at vi stoppet i Hålandsdalen hos vår store skiskytterfamilie som har bygd opp et fantastisk kurs, konferanse og samlingssted.

En er ikke i tvil om at det har vært konkurrert på høyt nivå i denne familien.

…og trofefangsten er imponerende!
Her fikk vi servert en flott to-retters lunch. Det var svinefilet og creme brulet på absolutt øverste hylle.

Ikke rart at gubben ble “star-struck” da han ble servert av selveste skiskytterdronninga som var en dyktig vertinne.

Jeg måtte ta med enda et bilde av dette flotte stedet.

Til slutt fikk vi en omvisning i Holdhus gamle kirke, hvor noe er bygd i stav og noe er tømret.
Som man forstår ble det en begivenhetsrik dag, og når vårværet spilte på lag må turen sies å være helt vellykket.

Praha?

Joda, vi var der i fire dager sammen med en gruppe på 20 hyggelige reisefeller og en meget kunnskapsrik og serviceinstilt guide. Været på turen varierte fra vinter, ca 2 grader til sommer 23 grader så de som hadde lagt vinter og stillongs igjen hjemme sleit nok litt de to første dagene. Gubben var nok en av sliterne, men ble ettertrykkelig oppvarma de to siste dagene.
Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om Praha for der har jeg inntrykk av at de fleste har vært. Jeg vil konsentrere dette innlegget om en dagstur vi hadde til en gammel sølvgruveby, Kutna Hora. Denne ligger ca 70 km utenfor Praha og deler av byen er bygd over de gamle gruvene. Det har bl a resultert at deler av et lite torg har sunket litt og er til dels ustabilt. Dette fordi at man ikke har sikker informasjon om hvordan gruvene under byen ser ut pga en brann som har ødelagt info om dem…
MEN, den gamle katedralen står der. 

… og gubben står trygt plassert i forgrunnen.


Nydelige glassmalerier, dette er bilder malt direkte på glasset.

Gruvearbeideren hadde fått sin plass i katedralen iført arbeidsantrekk, verktøy og lampe.

Statuene ved katedralen vitner om en rik tid for kirke og distrikt.

Treretters lunch hørte med på turen. Gubben og guiden smaker på det lokale brygget.

Inngangspartiet til restauranten vitner om hvordan det kan gå om men overskrider måtehold med noen promille.

Dette var desserten. Den glei lett ned!

Gubben stabbet seg god og mett ut etter måltidet…

Jo Nesbø var representert hos den lokale bokhandleren.

Så over til siste besøket i byen. Det var meget spesielt og sikkert helt på siden av det mange av oss tenker når det gjelder verdighet og respekt for de døde. Vi besøkte to kapell, det ene bygget over det andre, og over et gammelt gravsted. Ca 30.000 var begravd der ifm en epidemi på 1300-tallet. Kunne det ha vært svartedauden?. Jeg vet ikke.
Det ene kapellet representerte livet og optimismen. Det var lyst og hadde en lett armosfære.
Det andre kapellet som låg under det første representerte døden og her var det mørkt og dystert. Men det dystreste var at vegger og tak var dekket me gamle knokler og hodeskaller. En følte seg litt henført til bildene fra Pol Pots gravkamre.
Et par bilder som visen noe av det som befant seg i dødens kapell. Jeg skylder å nevne at det var katolske kapell vi besøkte.

Det er vel ikke vanskelig å se hva denne lysekronen er lagd av…

Her vel et slags byvåpen av samme materiale.

Det var godt å komme ut igjen i det fri, reise tilbake til Praha  og riste av seg den dystre opplevelsen…

…og avslutte dagen med en smakfull potetsuppe med brød som suppebolle.

News in shorts…

Dessverre, eller kanskje heldigvis, gikk shortsbildet i svart, så det ble det ingenting av. Dagen derimot har ikke vært i svart, selv om noen lette skyer av og til dempet solen, men kanskje var det en fordel for nordisk vinterhud.

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Det ble en tur på strandpromenaden, denne gangen i retning flyplassen som ligger to – tre km unna våre residenser.
Her er mye flyaktivitet i helgene, men etter kl 23.00 er det stille så flystøy er ikke plagsomt.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Noen starter på en lang hjemtur, mens..
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…går inn for landling og har forhåpentligvis solfylte dager foran seg.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Gubben landet ved en kaffekopp på Sirocco.