Er dette fisken –‘


Foto.: Magnus.

Er dette fiskesorten vi ønsker å dra opp av sjøen i fremtiden.
Dette er blåstål som er utstilt på Kystmuseet på Herdla. Den er lagd av plast som er plukket opp fra strendene. Altså plastsøppel som er kastet på havet, og som har drevet til lands. Den er neppe særlig spiselig eller sunn.
Derimot bør den representere er kraftig påminnelse til oss alle om at plastsøppel ikke hører til i naturen, verken til lands eller til vanns.
Moralen må bli.: Ta med søppelet ditt hjem og lever det på et sted som kan resirkulere, eller avhende det på en trygger måte. Plastsøppel er ikke fiskefor!!

Her er…

…den flotte skulen i Hardanger kor eg starta mi utdanning for ørten år sidan, Øystese Statsrealskule, sidan utvida til gymnas.
Ein flott og god skule kor bygdeungdom fekk ei toårig realskuleutdanning, og kor den einskilde, i tillegg til ei solid grunnutdanning fekk ei bratt læringskurve i utviklinga frå born til ungdom. Hybelliv og ansvar for seg sjølv, sin økonomi og oppfølgjing av skulearbeidet var eit personleg ansvar, og det gjekk veldig bra for dei aller fleste.
Som hybelbuar langt heimifrå som 15 -16 åring var det ikkje berre å springa heim til foreldra om noko butta i mot. Nei, ein fekk rota set ut or utfordringane sjølv.
Her var det ikkje å liggja seg heime om dagen ikkje var heilt god, og leksene vart jamnleg etterprøvd så det var ikkje lett å lura seg unna…For eigen del, og eg har sikkert dei fleste av medelevane med meg, var dette to flotte år me vil bera med oss minnet om resten av liv

Skulebygninga vår ligg lengst til høgre. Den er borte no.

Kvifor skriv eg så om dette i dag. Jau, eg ser at skuledirektøren i Hordaland no vil leggja ned 11 videregåande skular i fylket, og dei fleste ligg ute i distrikta. Me har for mange, meiner han, og då kan me driva meir effektivt med å samla skuletilbodet.
Blant dei nedleggjingstruga skulane fins også den som synte best resultat i landet siste året, og gjennomgåande er desse skulane blant dei beste.. Eg har vel i mitt enkle tankespinn tenkt at det gode må me for all del ta vare på., og då vert det i mitt enkle hovud heilt feil å ta bort skular som fungerer. Eg kan også nemna at elevfråfallet ved desse skulane ligg langt under fråfallet på meir sentrale stader.
Me snakkar sikkert økonomiinnsparingar ved dette kuttforslaget, og kanskje er det nett økonomi som er hovudgrunnen. Men ærleg tala, har me ikkje i dette rike landet råd til å gje dei unge den beste utdanninga når den påviseleg ligg i distrikta. Er me verkjeleg no vorte så dauvblinde at me korkje ser eller høyrer kor resultata er best, og kor kundane (elevane) har det beste læringsutbytet?
Eg lyt spørja meg sjølv om dette er ein ny omdreiing av sentraliseringsskruen som herjar i landet vårt for tida, og i denne samanhangen, utan skråblikk til læringsmiljø og læringsutbyte som skuleministeren er så oppteken av.
Nei, dette innlegget vart visst alt for langt, men eg meiner at det er av stor verdi å behalda distriktsskulane som fungerer så bra. Det gjev, i tillegg til god læringsutvikling for dei unge, også ei god samfunnsutvikling og sikring av distrikta våre.
Øystese Gymnast står heldigvis ikkje på kuttlista til skulebyråkratane, og eg vonar at skulane som står på denne lista framleis vil få fungera vidare som dei utdannings – og –  kulturinstitusjonane dei har vore.
 

Sommergjesten!

Sommergjesten!

Merket du den i går?
Var det et snev av årets sommar?
Har snautt kjent sommervarmen i år,
og vet ikkje om den i hele tatt kommer.

Det var en annen årviss gjest
som kommer på sommerlig besøk.
Fuktige og lumre kvelder er best,
og denne gjesten er ingen spøk.

Tror du at det er flåtten,
En blodtørstig og ekkel vampyr
som ofte invaderer skrotten
til tusentalls mennesker og dyr.

Nei, denne gjesten er mer intens.
Den angriper i tusentalls.
Spør ikke om du heter Grete eller Jens
når den angriper armer, hode og hals.

Det er bare å komme seg i hus,
og glemt er frykten for flåtten.
For denne usynlige lille «lus»,
den beryktede og irriterende knåtten.
08.07.2015.M-m.

Det måtte berre ut…


Google

Drittjobben?

Så vart drittjobben endeleg gjort,
godt det ikkje er dagleg sport.
Kva gjer du når dassen går tett,
utan potta er?kje livet så lett.

Så kjem spekulatoren i gong,
kanskje grannen kan letta din trong,
medan eg ventar på redningsmannen
og goodwill og tolmod frå grannen.

Brått høyrer eg at pumpebilen stoppar,
han har reiskap som fjernar proppar.
Med pumpe, trykkluft og stakestong
er rørsjauen straks i gong.

Eg venta ikkje lenge på resultatet
etter behandlinga med mirakelapparatet.
Eit drag i snora og skåla var tømt,
all styggedomen i røret hadde «rømt».

Lukkeleg finn ein atter roen,
no kan det brukast, både badet og doen.
I kvardagen må alt det tekniske verke.
Eit lite problem, og alt går på tverke.
12.05.2014.M-m.

Gjenkjenning…?

Jeg synes  at denne var så bra at jeg måtte ta den inn i bloggen Eva. Takk for bidraget…

Selvsagt er dette ikke vår verden, i alle fall ikke hver dag – eller ?

Så en liten værrapport fra det stormfulle vest. Etter regn, regn, regn og storm, storm og storm nå i snart en måned trodde jeg at Nina med etterslekt hadde gjort seg ferdig i oppstarten av uka. Men den fyrrige damen har antakelig en sendrektig slektning, og han kom på besøk i dag. Altså ny storm og striregn, fyttirakkeren!
Nå er det rett før vi tar et lite eksil i varmere omgivelser. Foreløpig er dette bare en trussel til høyere makter om å adressere de neste arrige damene i andre retninger.

Vel, dette ble visst dagens sure oppstøt. Godt å få det ut. Så er det bare å håpe at brua vår ikke blir vindstengt så vi får tatt et nødvendig ærend på fastlandet.
Så tilbake til dagens “bilde”. Hold sansene skjerpet og behold husfreden!
 

Hjelp dei…


Google.

Dette er ei sott som er ute av kontroll, det ser me tydeleg, men kva gjer me, og kva kan me gjera ?

Skremande.

No er det viktig å være seriøs.
Ein dødeleg virus har rive seg fri.
Ei verd står i ferd med å verta nervøs;
ingen veit kor farleg det kan bli.

Sjukdomen fører oftast til død.
Smittefåre tykkjes ute av kontroll.
Heile samfunn er i smittenød,
og livet der går i redsle og moll.

Ebola har råka den fattige verda,
med lite og dårleg støtteapparat.
Lite ressursar har dei på herda,
og verda si støtte står seint parat.

Kvar er Dei sameinte nasjonar?
Dei har vondt for å koma i gong.
Der går tida med planar og diskusjonar
medan sotten spreier seg utan pardong.

Korleis kan eg hjelpe, spør du deg gjerne.
Jau, me har friviljuge organisasjonar.
Der kan me utgjera ei støttekjerne,
gje dei litt av våre overskotsporsjonar.
12.10.2014.M-m.

Du kan vera med å gje ein liten skjerv til arbeidet med å få sjukdomen under kontroll.
Til dømes kan du heilt enkelt senda ein SMS til Røde kors.
Til.: 2272
I tekstfeltet.: EBOLA
Då renn det kr 200,- fra deg og til hjelpearbeidet.

Ha ein god dag.

Stjele fra Shakespeare…

I går sendte en av mine FB-kontakter inn et “innlegg” som ble et tankekors og en påminnelse om en annen og mer “farlig” tid da barn fikk lov til å være barn i fri dressur. Den tid da en måtte ta ansvar for seg selv på godt og vondt. Da var det mindre snakk om samfunnets ansvar men mer om det personlige.

Funderier rundt en soloppgang…

Våherre har de siste ukene har overøst oss med rikelige mengder vann, iflg meteorologene nye rekorder både her og der. Han har hjupet oss med vasking av gater og streder, også med utvasking av næringsstoffer fra vårt, tildels magre jordsmonn. Vasstrukne og solhungrige har vi i stadig større grad begynt å lure på hva galt vi har gjort ettersom vi nå etterhvert har måttet vurdere anskaffelse av dykkerutstyr, for å sikre oss alle eventualiteter.
Men, hva skje i dag. Jo i øst stiger det opp en lysende kule som vi ikke har sett på mange uker. Kan det være det vi husker som solen, eller er vi tilgodesett med et eller annet utenomjordisk fenomen. Men, rett før lyskula dukket opp registrerte jeg denne himmelen over Bergen.

En vakker, lysende himmel tegnet seg over byfjellene og bar bud om en helt ny og uvant dag for oss, en dag uten regn,
Men,

Når jeg i tillegg såg dette bildet av en loddrett røyksøyle som steg opp fra en fabrikkpipe på Laksevåg grep frykten meg igjen. Frykten for hylekoret om giftlokket over byen, om dieselbilstopp. Det er ikke måte på hvilke plager godværet kan laste ned over oss.
Jeg lukker på ingen måte øynene for plager vi påfører oss selv og miljøet, men på en sjelden godværsdag som i dag skal du heller ta dieselbilen du ble lurt til å gå til anskaffelse av i miljøets navn og komme deg ut av giftlokket og ta deg en tur i skog og mark. Det er sjelden ikke langt fra tettsedet du finner rekreasjonsmuligheter, om du plages av byluften.
Nyt dagen, nyt naturen.

Fra steinalderen til bronsealderen…

Da vi for en stund siden skiftet bil viste det seg at bilens handsfree ikke greidde å koble opp mot min litt gamle Nokia mobil. Det var jo litt ergerlig, og jeg var oppe hos leverandøren for å reklamere på det. Der traff jeg en annen gubbe, og jeg fortalte min historie. Hans trøst var at hans kone hadde samme problem med sin Mercedes. Da hadde jeg vel ikke mye å klage over som hadde Skoda, forøvrig en sterkt nedvurdert bil.
Så var det å finne en telefon som lot seg kople mot min bil, men problemet var da at jeg gjerne ville prøve om oppkoplingen virket før jeg kjøpte, og det var ikke mange som lot meg få telefonen med i bilen for å teste.
Selv ikke når jeg tilbød å sette kona som pant i butikken. Men i dag ville kona ha slutt på frustrasjonen min over manglende handsfree, så hun ville spandere en ny telefon på meg. Vi troppet opp hos en EXPERT-forhandler vi kjenner godt. Der fikk vi gjort nødvendige tester og når jeg slapp å betale selv var det lett å bestemme seg.
Her er så både stein – og – bronsealder.

Den gamle telefonen er en helt OK Nokia som jeg har hatt mye glede av. Den nye er en Sony Ericson XPERIA som ser ut til å ha utallige duppeditterier som jeg antakelig ikke har så mye bruk for.
Hvorfor jeg mener meg å være i bronsealderen nå, er at jeg aner at alle under 30 år allerede har kassert min nyervervelse for en god stund siden.
Hordan er min første erfaring med mitt nye mirakel.
Jo, jeg har fått koplet telefonen opp mot handsfree på bilen, og jeg har i tillegg testet at alt virker. Så langt er alle sorger slokket, men å slokke telefonen finner jeg ingen knapp for, og skjermspareren får jeg ikke aktivisert. I min prøving og feiling for en halv time siden kom det plutselig musikk ut av miraklet. Det fenomenet brukte jeg ca ett kvarter på å få slått av. Manual, seier du. Jo det fins en liten papirlapp som viser hvordan en plasserer batteriet og utfører andre enkle operasjoner, så leverandøren baserer seg sikkert på at brukeren benytter seg av LFT-metoden (Let, Finn og Trykk) kombinert med prøving og feiling.
Jaja, jeg er i gang på vaklende føtter, og jeg kommer nok i mål en eller annen gang. Men av og til er det nesten som en ønsker seg tilbake til tiden da telefonen var en telefon og vi fikk kontakt via en roterende tallskive.
I alle fall, takk for en litt tidlig burtsdagsgave Liv.

Nettfunn..

Denne fant jeg på nettet i dag.