Desemberhymne…Takk for det gamle…

Kor mange som har tilgang til denne bloggen no som eg delvis er utkasta frå det gode selskap, veit eg ikkje, men til trass for at alle raude lampar lyser prøver eg å få ut eit par innlegg til før eg er tvungen i bloggkne.
Som det går fram av hymnet har det svinga litt i den politiske barnehagen i desember, og stakkars Abid var nok verst ute etter “ørtæva” han fekk frå ho Trine.
Og nissen stakkar, han torer vel snautt opna kjeften etter at dei lærde gjev han skulda for ungane si psykiske helse i kongeriket. Eg fekk ikkje spørsmål om eg har vore snill i år, så eg reknar meg framleis oppegåande i toppetasjen.


Google

Desemberhymne 2018.

«AP er faen ingen søndagsskule»
var meldinga frå Håkon Lie ein gong.
Dette gjeld også dei fromme og gule
no er krigen hjå dei også i gong.
Er søndagsskulelæra gløymt i KrF
etter deira siste landsmøtetreff.

No har ho Trine vore ute med kjeften
og han Abid vart både  lei og sjuk.
Ho skjelte han ut på direkten
langt bortafor politisk skikk og bruk.
Nei, då er det betre, det vil eg meine,
å vera Moxnessen på tinget, heilt åleine.

No fins det visst berre snille born,
ikkje ein einaste rakkarunge.
Så tyren lyt takast ved sitt horn
og nissen lyt passa si skarpaste tunge.
Han må ikkje spørja om ungane er snille,
dei kan få traumer, og det kan gå dei ille.

Syng mindre om ljoset i stille grender
Det kan også gje osloborn traumer.
Tenk på kva signal det sender
der kor stilla er berre draumer.
Er ungane vorte så sarte og veike no
at livsrøyndom gjer at dei  «dett i do»?

Petter Northug har lagt opp
Han legg skiene sine på hylla.
Ein treningssprengd kropp sa stopp
Men kven skal skistøvlene hans fylla?
Ein stor skientertainer skal ha vår takk,
du sigra oftast medan svensken sprakk.

Gubben lyt visst leggja bloggen på hylla,
No vil dei truleg kasta han ut.
han har korkje banna eller vore på fylla,
var visst ikkje lenger ein lønsam gut.
Kast ulønsame gamle gubbar på «dongjen»,
dei gjev ikkje pengar nok i «pongjen».
31.12.2018.M-m.

 

Ein formasteleg tanke, eller …?

Jaja, me styrer og steller, ikkje minst styrer. Lover og forskrifter lyt me vel ha, men av og til kan det tykkjast å gå litt over stokk og stein. Slik det til dømes no kjem fram at barnehagar, friviljuge organisasjonar friviljuge lyt ha same skiringsrutiner som profesjonelle aktørar på sjøen. 
For å setja det på spissen, skal du ta med nokre ungar fra ein fritidsklubb ut i robåt for å læra dei å ro lyt du som leiar vera sertifisert og ha med redningsflåte, naudbluss, VHS og ha sikkerhetskurs.
Det seier seg sjølv at det kan verta langt mellom båtturane for ungane med slike krav. Då vert kanhende dei gamle båtvraka ein finn i ymse barnehagar opplæringsarenaen for den vaksande generasjonen.
Sjølvsagt skal ein ikkje slumsa med tryggleiken på sjøen, men ein lyt spørja seg om ikkje ein her er på spurvejakt med kanoner. Det fins snautt eit eksempel på ulukke for denne typen aktivitet etter det gamle regelverket. No skal det seiast at sjølve sjøfartsdirektoratet no skal sjå på sitt eige regelverk, men det kan ta vinter og vår…
Jaja, dette vart kanskje nokre formastelege tankar frå ein som er vaksen opp i robåten, og som kanskje nett difor burde halda kjeft.


Google. Vert dette den framtidige opplæringsarenaen i sjøvet?

Skal du organisera båttur for ungar
for å venja dei til sjøvett og båt.
Då vert du stogga av byråkratiske tunger
med reglar om korleis du skal fara åt.
Sjømannskap lærer du visst best på land
i ein barnehagebåt full av jord og sand.

Du lyt ha sertifikat og tryggingskurs
og båten lyt ha VHS og redningsflåte.
Nei, ikkje noko tull og kluss
når du skal læra borna å ro og skåte.
Det er viss enklast å halda seg på land
i ei barnehagebåtvrak med spade og spann.
28.12.2018.M-m.
 

Kontraster…

Julaften 2017.

Gubben var i kjellerboden og hentet opp gløgglassene som var behørig oppbevart i produsentens pappkoffert, som framsto som ganske massiv.
Han bar kofferten etter hanken som slik kofferter er tenkt brukt. Det gikk bra helt til lukkemekanismen fant ut at det var på tide å åpne kofferten. Dessverre var det mens kofferten ble transportert over betonggulvet i svalgangen til leiligheten. Da fikk omgivelsene første versjon av juleevangeliet. Gubben berget to av de seks glassene!

Så skulle årets pinnekjøttmiddag få sin etterlengtede koking, koketid 2 3 timer. Julegjestene var ventet kl 18.00, og gubben slo på induksjonskomfyren ca kl 15.30. Hva skjer? Jo alle varsellys som finnes på den he..tes komfyren lyser opp kjøkkenavdelingen mens frua febrilsk søker i feilmanualer til gubbens øredøvende opplesing av den andre versjonen av juleevangeliet. Den fikk også naboen med seg. Han var hentet inn som feilsøker.
Etter manualgjennomgang og diverse påkalling av onde og gode makter ble løsningen like enkel som effektiv. Av og på med sikringen og vips var pinnekjøttet på kok.

Så gikk julekvelden videre slik julekvelder skal gjennomføres. God mat, pakker, litt julesang, og jeg tror at alle var trøtte og fornøyde da vi gikk til køys ved 24-tiden. I alle fall trøtte.

Men hvor lenge var Adam i paradiset. Jo, nøyaktig i to og en halv time. Da gikk HOVEDALARMEN i huset. I løpet av minutter var oppgangen fylt med beboere i alle slags nattkostymer. Vi fant fort ut at det ikke var brann, men heller en vannlekkasje i det tekniske rommet. Etter en liten time fikk vi slått av alarmen, og etter ytterligere en time var en søvndrukken reparatør på plass og sikret vannlekkasjen slik at beboerne kunne returnere til loppekassen v/5-tiden. Ettersom en av beboerne var prest ble den tredje versjonen av juleevangeliget gjennomtenkt i stillhet.

Julaften 2018.

For sikkerhets skyld forble de resterende gløgglassene stående parkert i kjelleren i år. Det ble heller ingen koking av pinnekjøtt på kjøkkenet hjemme, takk og lov.
Vi ble invitert til en av våre døtre og hennes familie som hadde stelt i stand en flott julaften med pinnekjøtt, etterfulgt av kaffe og de obligatoriske julekakene. Amanda underholdt med flott bass-spilling og flere julesanger ble avsunget. Mange pakker ble avdekket i løpet av kvelden, og jeg tror at alle gikk mette og fornøyde til sengs.
Og, nesten det beste av alt, ingen alarm som vekket oss den natta.
Ja, det var juleaften sin det.
Vel overstått.

Avskiltet ? Ikke denne…


Nei tvert imot. Denne ble påskiltet i dag og gubben står og betrakter sin nye doning med tendenser til rekkeviddeangst allerede. Lurt, eller ikke å anskaffe El-bil for en olding. Den er i alle fall utrolig enkel å kjøre, styrer det meste sjøl.
Så over til bloggavskiltingsprosessen. Det ser ut til å gå sin gang, og melding fra blogg.no tyder på av jeg stort sett er “persona non grata” nå som de ser ut til å vektlegge bunnlinja si mer og mer i den bloggen. En gammel gubbe med få følgere rekker nok ikke opp da.
MEN, jeg holder på, så lenge innleggene blir registrert.
Vel, behold skiltene på og ha en god førhjulstid.

Avskilta frå bloggen ?

No har Blogg.no visst lagt om systemet sitt, og eg har mist tilgangen til innlegga frå bloggvenene mine. Er dette ein systemfeil, eller er det rett og slett ei utsiling av mindre lønsame bloggarar. Som kjend, reklamepengar renn vel ikkje inn i hopetal med ein gubbeportefølje med få fylgjarar. I frustrasjon over kjensla av å verta avskilta av blogg.no laut eg ta tastaturet fatt, og då kom dette rimet fram.
PS. Det vill vore kjekt om nokon av mine bloggvener vil gje tilbakemelding om dei ser dette blogginnlegget.


Google.

Utdatert ?

Blogg.no ryddar visst i arkiva sine
og gamle kallar skal tydelegvis ut.
For brått forsvann alle venene mine
og attende åleine, sat ein eldgamal gut.

Eit innlegg eller to i veka var ikkje nok.
Det gav vel for lite pengar i kassa.
Nei, vekk med alle med gåstol og stokk
som rundt på kjøpesenteret går og tassa.

Bloggno er visst for dei unge og vene
dei med tusenvis av daglege hits.
Nei, no gjeld visst mest dei formfulle pene
med botoxnebb og oppblesne tits.

Gubben har heller ikkje skrive bok,
han vil ikkje utlevera seg sjølv og slekta.
Han får halda seg i si sidræva brok
og halda seg utafor influecersekta.

Livsrøyndom er visst berre noko «ræl»,
sprettrumper og puppestell er no i vinden.
Men stasjlivet kan verta ein akilleshæl,
når livsrøyndomen møter mannen og «kvinden».

Bloggtida er antakeleg slutt
litt leitt å kjenna seg kasta ut.
Bloggabsistensen vert nok ikkje akutt,
og gubben har ingen surmula  trut.

Hyggeleg har det vorte i ti lange år
kor mange innlegg vart publisert.
Men, når ein så utgåttdatoen får,
skal ein ikkje sitja slegen og resignert.
 

Skrivinga kjem nok å halda fram,
Skrivekløa gjev seg nok ikkje lett
Så gubben får ta seg ein velfortent dram,
og innsjå at han ikkje har rumpe med sprett..

13.12.2018.M-m.
 

En påminnelse i julestria…

Min sambygding Anders har funnet dette rimet og delt det med gubben på Facebook. Det er bygd etter samme melodi som “Det lyser i stille grender”. Jeg håper ikke at rimet tolkes som nedvurdering av den vakre julesangen som er skrevet av min favorittpoet Jakob Sande.
Jeg publiserer rimet på bloggen rett og slett fordi det kanskje kan sette noen tanker i sving hos oss nå som vi vi raser gjennom julete kjøpesentre og kataloger .

Jeg har ikke spurt opphavsmannen om publiseringsløyve, men han tilgir meg kanskje.
Ha en god førjulstid.

Måjøyflua…

Når no sola står på sitt lågaste kan det vera greitt å minnast fine dagar ute på sjøen. Gode dagar, men også dagar som kan vera utfordrande.


 

Måjøyflua.

Du ligg der og skvalpar i sol og stille,
du er det aller ytste skjær.
I dag er værgudane snille,
vest for eit gamalt fiskevær.

Eg sit der og fiskar attmed skjæret.
No er det småseien som bit.
Eg nyt sola, sjøen og været.
I dag er livet slett ikke eit slit.

Måsen søm roleg rundt båten.
Han ventar på sin dagsrasjon.
Ventar på avfall frå fiskeflåten.
Han er kystens renovasjon.

Eg er i natura sitt store under,
kor verskiftet kjem frå dag til dag.
I går var både storsjø og dunder,
og skumsprøyt i høge himmeljag.

Måjøyflua kan læra oss dette,
ein dag i stille, den neste i storm.
Dagar med storsjø, og andre lette,
som livet sin varierande form.

Reis ikkje ut i den sterkaste stormen,
det er ikkje sikkert at båten ber.
Du skal ikkje overvurdera formen,
og kvifor skal då nett du vera der?

01.05.2011.M-m.


Illustrasjonen med diktet har gutten i baugen av båten utført.