Gratulerer!!!


Gubben vil bare få gratulere med avvikling av den 100 år gamle luksus/årsavgiften på eierskap av bil. Avgiften var midlertidig, og midlertidigheten har vart i 100 år. Nå har politikerne funnet ut at det får være nok så nå avvikler de avgiften – eller – gjør de egentlig det.
Nei, den skal fortsette, i ny innpakning, og navnet skal endres til trafikkavgift. Mon tro om omdøpingen er gjort for å unngå mobbingen om midlertidigheten som ble permanent – i alle fall nesten!
Nei, jeg vil mye heller fest blikket på de to flotte svanene som besøkte det lille vannet utenfor terrassen vår i dag. De er kanskje på vei nordover og har tatt seg en pause her hos oss – avgiftsfritt!


På byturen i dag, førerkortet måtte fornyes, bivånet jeg oppryddingen etter sykkel-VM. Fremdeles står musikkpavilliongen i blomsterflor. Vakkert, ikke sant.
Ha en fin dag.

Kor lenge skal galskapen få rå?


Google

I fjor var det valkamp og val på ny hovding «over there». Eit av hovdingemnene var oveleg storkjefta. Han skulle reversera alle dei viktige reformene forgjengaren hadde innført. I tillegg ville han stengja grensene mot Mexico, kutta banda til NATO, kasta gamle handelsavtalar på skrothaugen, og så skulle «over-there-landet» verta størst att.
Vel, han vart den nye hovdingen og sette straks igong med å innfri lovnadene sine.
Kva hende. Jau, han stonga hovudet i veggen med ein gong.
Fekk ikkje gravlagd Obama-care.
Grensenegjerdene mot Mexico er framleies i det blå,
og NATO er inne i varmen att.
Kva gjer ein storkjefta hentesveisoperatør då?
Jau, han vender kjeften mot utlandet, fyrst mot Nordkorea og krydrar retorikken med millitærøvingar utafor stoveglaset til «babyface» som i lange tider har nappa dei i pelsen «over there».
Denne, på si side let seg ikkje draga etter nasehåra, og han svarar straks med å fyra av rakettar med helsing om at han ser fram til å landa dei i hagen til hovdingen. Så krydrar han det heile med nokre drustelege atomsmell.
No har hovdingen også vendt seg mot eit anna land som han har ei avtale med og forkynt at den avtalen kan dei kasta på bålet, og kva gjer så presteskapet i det landet. Jau dei svarar med åfyra av ein rakett som rekk godt fram til ein av hovdingvenene, og då har me det vel gåande også der.
Men alt dette godtfolk, er alvorlege greier, og eg kjenner meg ikkje sikker på at vetige krefter elles i verda greier å roa ned desse galningane. Diplomati har visst vorte eit framadord i dei krinsane.
Om ikkje verda greier å roa ned potensen til desse krigshissarane kan me frykta eit ragnarokk som verda ikkje har sett før. La oss vona at vetet vinn over galskapen til sist, at diplomatiet får koma på banen, og at verda kan verta spard for slike styrlause hovdingar i framtida.

Google

A-moll konserten.

Jeg må innrømme at jeg ikke frekventerer konsertene til Bergen Filharmoniske Orkester så ofte jeg burde, men da jeg såg at Griegs A-mollkonsert, komponert i København i 1868, sto på programmet i går kveld, måtte jeg stille opp. Den konserten er det nærmeste jeg føler at jeg kommer norsk natur i den musikksjangeren. Fra en mektig åpning tryller Grieg fram fjell, daler og dans. Jo dette måtte jeg få med meg, og solisten Marina Kan Selvik løftet opplevelsen til et høyt nivå.


En fin bonus ble også Sjostakovitsj’s symfoni i D-moll.
Sjostakovitsj var et produkt av stalintiden og i kraftig opposisjon til despoten Stalin. Han var ute i kulden i flere år før han begynte å arbeide igjen, og i 1937 ble D-moll symfonien skapt på tre – fire måneder.
Om symfonien uttrykker en protest mot Stalins tyranni eller om den, som makthaverne uttrykte det når suksessen var et faktum, viser at komponisten hadde underkastet seg, strides de lærde. Jeg gjorde meg mine tanker mens symfoniens forskjellige tonenyanser nådde ører og sinn.
Takk for en fin musikkopplevelse…


Jeg skal heller ikke unnlate å nevne åpningsnummeret Troll,en moderne bearbeiding av et av Griegs lyriske stykker, en artig, delvis (a)tonal oppstart på den flotte konsertkvelden.
 

 

På’an igjen…

Har en først gitt seg sykkel-VM i vold er det bare å ta han helt ut. Derfor gikk turen til byen i går. Den offisielle unnskyldningen var en Pushwagner-utstilling vi ville ha med oss. Den var fin – skulle gjerne hatt et eksemplar eller to fra denne kunstneren, han har farger og uttrykksform som fenger meg, men prisen ligger noen hakk over innholdet i min lommebok. 

Etter som været var av det paraplyløse slaget tok vi en tur i havna, og der låg dronninga Statsraad Lemkuhl  flaggsmykket for den store sykkelfesten. 


Gatelangs slet temposyklistene seg fram, over brostein, asfalt,bakketopper  og rundt krappe gatehjørner. Bergenserne hadde funnet sin plass langs løypene og syklistene fikk sine behørige heiarop da de passerte.
Gubben og fruen deltok i heiagjengen en stakket stund for deretter å innta en enkel fiskesuppe før vi vendte nesen hjemover.

Ja, så er det over oss…


Google

..sykkel-VM. Gubben må innrømme at han var litt skeptisk til at man legger et så stort arrangement til en “liten og trang” by, og at man mer eller mindre stenger byen over en uke…
MEN, vårherre var tydeligvis ikke enig med gubben og sendte bredvillig sine stråler, og sin flotte sensommer over regionen vår allerede på åpningsdagen, og den gamle grineknarken lot seg rive med sammen med utallige askøyværinger. For det var på øya vår, Askøy det hele startet , må vite.

Her hadde vi rigget oss til med en vikingleir, og som dere ser har en av de bolde vikingkvinner nettopp stått opp og holder på å forberede seg til dagen.

Gubben fant det tryggest å parkere i nærheten av noen skjold, for senere på dagen viste det seg at det skulle avholdes et slag på vannet i bakgrunnen.

Vikingskipet ligger klar til innsats.

Som man ser er her dårlig med vind i selene, men de bolde vikinger visste selvsagt råd. En liten Mercury ordnet med framdriften og krigen kunne bryte ut.  Da krigen startet fant gubben det sikrest å trekke seg tilbake, men den ble behørig vist på TV senere på dagen.

Så tilbake til sykkelfesten. Her står gubbens residens flaggsmykket klar til å ta i mot syklistene som skal passere like framfor terrassen.

Løypen står klar. Det er like før det braker løs…

Først kommer politiet og klarerer løypene. Og så er de her…

…temposyklistene.

De fyker forbi oss i sitt fargerike utstyr. Sykkel-VM 2017 er i gang. Lykke til!

Valg 2017


Dagens høstbilde.

Valg 2017.
Stortingsvalet er endelig over
og Erna står øvst på pallen.
Jonas fekk ingen velgjargåver,
dårlig stemning i vandrehallen.

I Bergen rota dei det til
Her laut gatene asfalterast.
til sykkel-VM?s løypeprofil.
Stemmeteljing kunne ikkje prioriterast.

Så står dei der, i TV-ruta.
medan nokon sleikjer sine sår
etter at nokon forliste skuta,
smiler andre der dei står.

Jonas stakkar har det ille
draumen hans slokna i natt.
Veljarane var ikkje særleg snille,
til statsministerstolen vert vegen bratt.

Audun og Trygve gliste rått,
dei hadde vore på stemmerov.
Stemmer frå Jonas hadde dei fått
Vart han rana medan han sov?

Dei lova å verta plage og pest
for ho Erna dei neste år.
Nei, ho får heller ingen styringsfest
med dei som ved sida hennar står.

Han Knut er heilt forvirra,
han er heilt nede i spagaten.
Til kva for side skal han stirra,
raudpølse eller blåmugg på maten?

Ho Trine er klar for ministerpost,
no vil ho ha ei hand på rattet.
Men det kan verta fattigmannskost
med luskande Siv i regjeringskrattet.

Det vert nok spanande fire år,
greier ho Erna å styre skuta?
Når fleirfarga pålar i vegen står
lyt ho kanskje ryggen luta?

Eg vil ynskja henne lukke til,
for ho er både dyktig og glatt.
Ho har ein mild og folkeleg stil
men heldt det ei kald vinternatt?
13.09.2017.M-m.

 

Eldretur, Del 2…

Eg får avslutte Ålesundsbesøket med ennå et bilder av en av oterene i Atlanterhavsparken.

Oteren er et flott dyr, men den har en stygg tendens til å stjele fiske fra merdene, og det liker vi ikke..
Vel, turen til Molde gikk ganske kvikt, godt en times kjøring, og så tre kvarter med ferje, og vipps – var vi i Molde sentrum i strålende solskinn.
Vi tok inn på Aleksandra hotell og fikk et fliott rom med utsikt over fjorden.

Utsikten fra terrassen var helt perfekt…

…det var også sensommersola som kunne nytes i fulle drag.

Aktiviteten var stort sett en rusletur i gatene i det flotte været avbrutt av en softispause – Faktisk sommerens første, og antakelig siste softis.
Vi må bare konstatere at Molde er en vakker og oversiktelig by, den dagen med musikalske gateaktiviteter.

Men, uten mat og drikke etc. Valget falt på Amalie, en flott restaurant like i nærheten av hotellet.

Et flott sted, men vi var der så tidlig på kvelden at der var relativt lite gjester.

I dag valgte vi en klippfiskrett med bacon og smakfull rotstappe til. Dette smakte fortreffelig.

Tilbake på hotellterrassen la hurtigruta til rett nedenfor oss. Dette ble det siste bildet fra turen. Dagen etter reiste vi hjem via Åndalsnes, Trollstigen og Jølster.
Det ble en kort, hektisk, men en flott tur for to pensjonister.

Eldretur, del 1

I mange år har vi ønsket oss en tur oppover vestlandskysten, men av en eller annen grunn har det stadig blitt utsatt. Kanskje det er de mange ferjeturene som har vært bremsekloss i hodene våre. For en som har dagpendlet med ferje til og fra jobben i 30 år kom det antakelig til et metningspunkt en gang.
Men la meg med en gang si ferje før og nå er to forskjellige ting. I dag ferjene store,og de går på de fleste veistrekninger med hyppig frekvens, så ventetidene er normalt ikke lange.
Skulle en reise nordover vestlandskysten lokket lukten av nystekt svele gubben til kafeteriaen så snart han kom ombord i ferja. I dag er denne gode lukta borte, men masseproduserte sveler ligger godt innpakket i plast i kafeteriaen. Men når sant skal sies så smakte den moderne svela også godt. Nok om det.
Det første målet vårt var Ålesund, og den første ferja var Ampere fra Oppedal til Lavik. Dette er den første helelektriske freja av noen størrelse i landet, og kanskje i hele verden. Apropos ferje og svele er det sagt at når denne ferja ble satt i drift var det ikke strøm nok til svelesteiking!

Her er vi igang med første ferjeturen.

Vi var ikke den eneste ferja på fjorden.

Tuneller var der også på veien nordover – i hopetall, men breie, opplyste og fine.

Utpå ettermiddagen kom vi fram til Ålesund, en vakker by bygget opp i jugendstil etter den store bybrannen i 1904. Nesten hele den sentrale byen gikk tapt i brannen som lenge ble ansett påsatt, men som egentlig ikke er oppklart.


Et par bilder fra sentral bydel. På øverste bilde kan man se Utsiktspunktet på Aksla. 418 trappetrinn må man bestige for å komme opp på utsiktspunktet, så det ble litt for stritt for gubben å gi seg ut på.

Derimot i matfatet greier han seg godt, og når det står bachalao på menyen er det bare å “go for it”. Dette kan ålesunderne – bachalaoen smakte fortreffelig…

…og stedet som sto for delikatessen het ANNO.

Men når vi ikke kom oss opp på Aksla valgte vi å dra ut til Ålesunds maritime attraksjon Atlanterhavsparken. Det vil gubben med en gang si bør være et “must” å besøke når man først er i Ålesund.
Her er bygd et akvarium med plass for fisk, pingviner og sel. Ja, til og med noen otere boltret seg i strandkanten.

Et av våre pelagiske fiskeslag som går i stim.

Et stort basseng hvor kveite, lange , torsk etc, og ikke minst storseien boltrer seg.

Her er en som sikrer at sikten inn i bassengene er på topp!


Så et par bilder fra den mer eksotiske delen av akvariet, utrolig fargerikt.

Skaten og mange andre fiskeslag i et stort åpent basseng. Enkelte av fiskeslagene var såpass nysjerrige at de kom opp til overflaten og kikket på oss.

Så kommer noen bilder fra utsiden av anlegget, helt ned mot sjøen.

Her ute holder et tyvetalls pingviner til, og de har godt med rom å boltre seg i.

Selene, som det var endel av, holdt seg unna kameraet, men her har en av oterene nettop kommet på land..

Flott utsikt ut over sjøen og landsskapet.

Et fyrtårn kompletterer det maritime miljøet i Atlanterhavsparken.
Konklusjon.: En interessant og flott dag i Ålesund.