Mars er heller ikke mild, men……


Fra Google.

Da jeg nå straks forlater min digitaliserte verden og drar på påskeferie vil jeg “slippe” månedens viderverdigheter i dag. Mars startet litt slapt, men sannelig tok det seg opp etterhvert og kulminerte i går med Mullahens sorti fra sin samfunnsbeskyttede hverdag.

Mars 2012.

No ser me dei fyrste teikn på vår.
Dagen lenges og snøen «går».
Busker og tre har knoppar i emning,
kropp og sjel kjem i våren si stemning.
Men, tolma deg, vinteren er ikkje over.
Vårsola held ikkje alt ho lover.

Utruleg! Så hende det att.
Nok ein politikar snåva og datt.
Han er teken for bruk av dop.
Visseleg eit mediascoop.
Høge hopp, og djupe fall,
frå politikkens pidestall.

Blankpussa ord og flotte parolar,
frå politikkens talarstolar.
Men kvar vart det av æra og etikken
då dei kom inn i politikken.
Lat oss vona dei framleis er få
som ærelaus ned frå pallen lyt gå.

SV har no skifta mannskap,
men ikkje utan misnøye og bannskap.
Gamle vart sparka, og unge kom inn,
unge, friske og urøynde sinn.
Er du trygg på at dette går bra,
er ikkje røynsle lenger god å ha ?

Høyrt om «mit» som et opp gamle hus ?
Av treverket lever han i sus og dus.
Gift kan ikkje brukast på den karen,
det seier i alle høve riksantikvaren.
Verdsarven på «bryggen»får heller  ramla ned,
berre «miten» får leva i ro og fred!

Så bura dei endeleg Mullahen inn,
eit krav frå mange med oppøste sinn.
Han livstruga menig og minister,
med dødsstraff frå radikale islamistar.
Hans skræmsle er at sharialover
skal inn og verka i norske  stover.
31.03.2012.M-m.

 

 

 

Stakkars, men heldige Max.

 

Stakkars Max.

Max er en 6 ? 7 år gammel Hellig Birma, en ordentlig huskatt som tar små turer rundt i nærmiljøet.
Den 15. februar smatt han han tur ut og forsvant. Slik forsvinning hadde aldri skjedd før. Ingen i nabolaget hadde sett ham og det ble lett etter han dager og uker. Han ble dessuten etterlyst etter alle kunstens regler. Men Max var og ble borte.
Så, etter 5 uker, da han mer eller mindre var oppgitt av sine eiere, ble de plutselig oppringt fra et veterinærkontor to mil unna. De hadde fått inn en katt med ID-chips som identifiserte eieren. Katten, som selvsagt var Max, var i en elendig forfatning, nærmest halvdød av sult, dehydrering og kulde.
Han veide 2.2 kg, normalvekta hans var vel 4,5 kg og han var nedkjølt til 33 grader. Han ble satt på intravenøs behandling og oppvarmet. Gradvis livnet han litt til igjen, og fikk komme hjem etter 4 dager, fremdeles utmattet, men langsomt tilbakevendende til livet.

 

Så spør man seg, hvordan har Max kunne komme seg ca 3 mil fra hjemmet, en vei som inkluderer to lange brooverganger, den ene på 0,8 km. Max kan dessverre ikke selv berette om sin vanskjebne, men det er vel sannsynlig at han på en eller annen måte har kommet inn i en bil, frivillig eller ufrivillig, og at han enten har rømt eller blitt kastet av bilen senere.
Han ble funnet i en veikant av en dame som selv hadde katt, og det ble nok redningen hans, for slik som været var på den tida ville han neppe ha overlevd ei natt til ute. Redningsdama tok han direkte med til veterinærkontoret og dermed var Max reddet.

 

Han har nok brukt minst 8 av de  9 katteliva sine Max, men nå ser det ut til at han med godt stell vil beholde sitt niende liv. Det ser i alle fall slik ut pr dato, men han vil nok måtte bruke uker og måneder på rekonvalesensen.

 

En liten ting til slutt, en ID-chips på husdyret ditt koster så lite, men det kan bety så mye.

 


Her sitter en litt sliten, men glad Max. Glad over å være hjemme igjen etter fem helvetesuker.


 

Vårtegn ???

Sesongåpning på landsstedet i maxvær førte til at noen våknet opp etter vinterdvalen, mens de late ble enda latere.

Bråtebrann i nabolaget ga oss den umiskjennelige lukten av svidd hageavfall.

Her er i alle fall en liten humle som som har våknet fra vinterdvalen. Mon tro den ikke vil angre når solen går ned i kveld.

Så de to late, kallen og katten har inntatt sin slaraffenlivposisjon på terassen mens –

arbeidsmauren står på med oppryddings – og fornyingsarbeidet i hagen.

Tilslutt en påminnelse om høytiden som nærmer seg.
Ha en fin dag.

Vårjamndøger…

I går la eg planar om å laga eit lite innlegg om vårjanmdøgeret som eg meiner me har i dag, men så høyrde eg meteorologen nemna at det var i går – ja, då vart gamlingen forvirra. Men eg vil halda på at me er inne i tidsskiljet i dag, altså den eine, av to dager i året då dag og natt er like lange.

Om veret ser eg at det seiest at slik det er i dag i Midt – og – Nordnoreg skal det verta jonsok (24. juni). Dersom denne spådomen stemmer også for Vestlandet vert det skodde og regn her på jonsokafta, og det kan stemma bra, for dei er heller lett å telja dei “aftene” eg har opplevd med klårver.

Elles rabla eg ned nokre ord og tankar om dette tidsskiftet.

Vårjamndøger.

I dag er ein gamal merkjedag,
me vender vinteren ryggen,
og helsar våren høgt goddag.
Snart vaknar flåga og myggen.

Vårjamndøger er her no.
Natt og dag er like långe.
Du ser naturen rundt deg gro,
og krokusen, vårens konge.

Vadmålbroka kan du kasta,
vårhabitten finn du fram.
Snart ute av påskefasta,
ta deg då ein vårleg dram.

Finn fram spade, grev og rive.
Samla rasket og brenn bråten.
Nyt spirande plantar som er i live,
så kan du byrja vårpuss på båten.

Kanskje du også ein våryr dag
vitjar eit fargerikt hagesenter.
Der vel du deg plantar av alle slag,
som du heim til hagen din henter.

Skjora er også for lengst i gong,
samlar kvister til sitt rugehus.
Ho skvatrar ut sin småhåse song.
samstundes som ho ertar han pus.

Jau, våren er komen, lit på det.
Til helga skrur du klokka fram,
og vintertida du no forlet,
sumaren vinkar med brask og bram.
20.03.2012.M-m.

Shorts/bikinisesongen nærmer seg…

 

Shorts, bikini og lavkarbo.

No stundar det mot bikinisesong
og skrotten kjennes kanskje for stor.
Panikken kjem, korleis verta fjong,
og finna attende fasong frå i fjor?

Kor er det med deg, gamle gubben,
har du vore på vekta i år ?
Fortel ho at du er feit og knubben,
traurige dagar framføre deg står.

No har dei ei vøla for skrotten din.
Du finn att formene i ein fei.
Sukker er ute, flesk er in.
Start opp ein nymotens lågkarbovei.

Lågkarbo er mirakelkuren
dersom du skal ned i vekt.
Ikkje svolten og aldri sturen
Jau, lågkarbokuren, den har effekt.

Kiloa renn bort med liv og lyst,
buksa sig ned som før var for trong.
Du ser ein sumar, strand og kyst,
medan du syng din lågkarbosong.

Snart er du klar for badesesongen.
Borte er valkar og ekstra fett.
Men kva får du sjå i speglet i gongen ?
Ein skrukkut gamling, rett og slett!
18.03.2012.M-m.

 



 

For noen av oss står utfordringene i kø denne våren. Lykke til!

 

 

Nytt strikkeprodukt.

Ettersom jeg ikke har de samme strikkeferdighetene som de fleste av mine bloggvenner må jeg nøye meg med å vise fram andres strikkeferdigheter på internett. Enn skjønt strikkeferdighet er det kanskje ikke – kanskje heller utholdenhet i faget.
Jeg såg tidligere et “strikka” tre her på bloggen og kvitterte selv med en strikka sykkel. I dag viser jeg et imponerende stykke arbeide som jeg fant på nettet.

I disse tider med så sterk fokus på norskfaget i skolen ser man stadig hvilke originale utslag manglende norskkunnskap kan gi.

Jaja, dett var dett.   Ha en fin kveld.

I dag dukket den omsider opp…

Det er selvsagt Ulriken jeg snakker om. Den har vært borte i tåke og regn nå i en hel uke.

Her er Ulriken, men bildet ble tatt i januar – den dagen vi hadde fint vær den måneden.

Ved synet av det “hellige” fjellet i dag ble vi inspirert til å ta en lang skogstur. Det var flott turvær, lett overskyet og helt vindstille.

Vi gikk på en fin skogsvei og kom først til en gamme demning som nå er restaurert. Her har antakelig vært ei mølle eller et sagbruk i “forna da’r”.

Ovenfor demningen er det anlagt en informasjonstavle, og to hvilebenker for gamle gubber.

At vi har hatt mye nedbør i det siste kan man se av grantrea som står til navlen i vann.

Her var også firbeinte ute og trimmet.

Her er et utall av stier og skogsveier i området, alle godt skiltet. Dronninga nektet å la seg avbilde her så gubben måtte trø til.

Flellvatn var målet med turen. Her kan man ane at trestammene speiler seg i det stille vannet.

Her har soppen funnet seg et godt beite.

Så måtte gubben sjølsagt ha seg en hvil ved “stemma” på vei hjem.

Turen er i overkant en mil, og ca 1,5 time lang, og utgjør en fin forfriskning etter en heller traurig vår.
God helg.