Se torsken . . . . .. ..

Tidligere i år, på en av mine byvandringer, sto det en kar med motorsag og en halvveis bearbeidet trestamme. Denne holdt han på med å forme ut til en tørrfisk Selve modellen var festet oppe på den halvferdige trestammen.
Slik såg det ut i slutten av juli.

På min tur gjennom byen i går støtte jeg på det ferdige produktet hvor det nå er plassert på Bryggen rett utenfor butikken til Audun Hetland (det ble litt lokalt), men har du anledning er det greit å vite hvor “kunstverket” befinner seg.
Slik ser det ut nå.

Siden jeg nevnte Audun Hetland kan jeg vel fortelle at han er den beste karrikaturtegner vi har hatt i Bergen. Han har tennet byoriginaler, episoder og alle livsens gjenvordigheter – alltid med glimtet i øyet.
Her er et av hans produkter “stjålet” fra Google. Her er det de bergenske buekorps som blir karrikert.

Ha en fin dag!

Dagens lunch..

Dagens nettblotting..: Hva spiste jeg til lunch?

Obligatorisk på en bytur er et besøk hos Søstrene Hagelin. Her har de, etter min smak, byens beste fiskemat. Her smaker fiskekakene fisk!!

Så lunchen besto av en liten kopp deilig fiskesuppe samt tre varme fiskekaker.
Mer om byturen i morgen.

Bonne appetitt.

Sinnataggen eller -?-?


Lånt fra Vigeland og GOOGLE.

Har dere hørt om kreditttilsynet, eller finanstilsynet som det visstnok skal hete nå. De som i går slo til med å foreslå og heve kontantbeløpet ved boligkjøp til15% av boligens verdi. Dette mener de visst skal være med på å redusere prispresset på boligmarkedet, i tillegg til at det skal kunne redusere boligspekulasjon og gjeldsslaveri.
Tja, kanskje noe i det, men hva da med unge boligsøkende som får redusert sine muligheter til å komme inn på boligmarkedet ?

I dag har så det samme tilsynet slått til igjen. Nå vil de ha bort pengene fra betalingsmarkedet. De vil legge så høye gebyrer på uttak i bankautomater at vi ikke ser oss råd til å ta ut kontanter.
Og jeg som hele tiden har trodd at det med gebyrbelastning var en forretningside for bankene – ikke for dem som skal ha tilsyn med dem.
Nei, nå får de pinadø gje seg og la oss få beholde det lille av pengene vi har bruk for i det daglige uten å skulle straffes ekstra for det. Vi lever fremdeles i et samfunn hvor penger som betalingsmiddel er helt kurant og nødvendig. Min påstand er at vi stort sett i en kombinasjon av kontantbruk og kortbruk forvalter “vårt pund” på en fornuftig måte, og at en overgang fra kontantbruk til kortbruk må skje på en naturlig og fornuftig måte. Ikke slik det er nå at i valget mellom gulrot og pisk er det pisken, altså gebyret, som oftest blir tatt fram.

Jeg kunne gjerne også eksemplifisert med overgangsstønaden politikerne ga oss for å gå over fra bensin dieselbiler, for nå å sette det hele i revers. Det skal få ligge i dag, men kanske kommer en ny dose på et senere tidspunkt.

Nei, i dag som vi er velsignet med en strålende gullkule på himmelen og med sommertemperatur på bakken blir det nok en tur til byen mellom de sju fjell. Kanskje noen inntrykk fra den i morgen.
Da får Sylvfest Lomheim rett.: “Vi er på vei inn i en verden av nettblottere.”
Ha en strålende dag.

The book to understand women:::

Nå har jeg vel greidd å fornærme mine kvinnelige bloggkontakter. Det var ikke meningen. Det viser vel heller hvordan vi menn strever med å knekke “koden”. Det var min venn Tore som fant denne på nettet.
Til de menn som måtte se dette.: Dere har visselig en vei å gå!
Ha en god studiedag!

Plassmangel

I dag forsøker jeg meg på en litt ny sjanger som jeg vil kalle en slags prosa-poesi, kanskje til og med en “kvasi” sådann.
Enmet er kanskje kjent for mange. Noen tar litt stor plass rundt seg, i familien, i lag eller foreninger, eller i små eller store forsamlinger. Det kan fungere så lenge det ikke går ut over demokratiske eller sosiale prosesser, eller vennskap for den saks skyld.

Plassmangel i kvardagen.

Han kom brått inn døra;
karismatisk,
prateflink,
iderik,
Me sat og tok i mot;
ord,
planar,
visjonar.

Ho hadde mykje å seia;
prateflink,
iderik,
intens.
Me sat og tok i mot;
mållaus,
imponert.

Me ville også snakka;
om planar,
om idear,
om røynsler.
Me vann ikkje fram
i ordflaumane.
Me laut ut.
Det vart for trongt;
for oss!
27.09.2011. M-m.

 

Overganger.

Tja, først vil jeg vise et bilde som karakteriserer hele den siste måneden her hos oss. Leste nettopp at nedbørsmengden mellom våre sju fjell de siste 30 dager har vært 333,9 mm, mot normalt 266. Hva har vi å klage over, siste måned ligger bare 66,9 over normaler – og da så.

Bildet ble tatt sist torsdag eller fredag. Bak skyene i bakgrunnen skal hhv Fløyen og Ulrikken befinne seg.

Så har båten kommet på plass for vinteren, og som man ser er huset i bakgrunnen temmelig “tilknappet” det også.

Mye rognebær skal visst borge for at det blir lite snø til vinteren. I år er rognebærhøsten så gedigen at vinteren blir ganske snøløs, dersom vi skal tro gamle jærtegn.

Det brenner i sitkagrana!!! Måtte bare alle sitkagranene i Øygarden brenne opp. Det treet fremstår som en ugressplante og er for tiden den største truselen mot naturlandskapet der ute.

Naken jomfru eller tidløs er en vakker plante som blomstrer om høsten. Denne jeg viser her er nok litt preget av nedbørsmengdene den siste tiden, men fargen har den beholdt.

Forøvrig faller regnet ned i sterke strømmer, så her er det bare byvåpen (paraply) eller våtdrakt som gjelder dersom en har planer om å bevege seg utendørs i dag.

Alcudia

Ettersom det går harde rykter om at en av mine bloggkontakter straks er på tur til Alcudia kan det være greit å vise hvordan det såg ut der for et år siden.


Bra plass på stranda, og fint vann – varmt og godt.

Paellaen kunne vi heller ikke klage på.

Flotte sandfigurer kan en også finne.

Ja, dette var bare en inspirasjon – og kanskje en påminnelse til meg selv om at sommeren fremdeles ligger kun 3 – 4 timer unna.

Etterrakster.

På min dialekt har ordet en grei betydning, kan du gjette hvilken ?
Ellers kan vel dagens innlegg stå for egen maskin. Det skjer mye “artig” i etterkant av et valg.


No har folket endeleg talt.
Kva parti fekk best betalt?
AP og Høgre tok mest av kaka,
Kristin og Siv fekk riset smaka.
Slik er det å dela ei kake,
ikkje alle får mykje smake.

Taparane med gråten i halsen,
den eine dansa den siste valsen,
trekte seg som politisk leier,
partiet lyt staka ut nye veier.
Kanskje ein meir radikal politikk,
kan gje partiet siste stikk.

Det har meldt seg tre kandidatar,
alle radikale soldatar.
Ein tidlegare marksist/leninist,
meldte sitt kandidatur til sist.
Vender partiet venstre om
og set for regjeringsmakt bom?

Der er storsesong for hest,
politisk handel, frustrasjon og fest.
Høgre går i seng med rødt;
og vips, ein politisk bastard er født.
FRP har heile hausten slite og bala,
og opplever støtt nye sexskandala.

Høgre har gjort eit brakande val,
borte vart valflesket på sal.
Men ofte er det slik i politikken,
vil du ha makt, så tøyer du strikken.
No et dei kamelar og smiler søtt
i sitt kompaniskap med rødt.

No vert det då å fundera på;
Kvar kan samarbeidsgrensene gå.
På stortinget er dei hund og katt,
og kranglar ofte som besatt.
I kommunane kurrar dei med kvarandre,
der kan dei hand-i-hand vandre.
20.09.2011.M-m.

 

 

 

Ouvertyre.

Jeg fikk slik god respons på mitt blogginnlegg i går så jeg vil bare avslutningsvis takke dere alle for interessen og samtidig vise til en dikter som i direkte ordelag ga oss meldinger om hvordan diktatorregimet fungerte og hvordan vi alle burde forholde oss vis a vis dette regimet, nemlig;

Arnulf Øverland.
Han gikk uredd inn i kampen mot nazismen og fikk betale for det med internering i Sachsenhausen. Han ble vitne til grusomhetene og registrerte hvor liten sjanse fangene hadde til å slippe levende ut. Det skal også være han som kom med ordene “Veien til friheten går gjennom skorsteinen”. Grotesk, men sikkert også rett for storparten av fangene.

Øverland er en av mine favorittdiktere og jeg vil her gi dere et lite utdrag av et av hans mest kjente dikt fra tiden før og under krigen, “Du må ikke sove”. Her både tukter han og gir oss råd.


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme;
Du har ikke lov til å gå der og glemme.

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
—–
Diktet er også dagsaktuelt hvis vi henleder oppmerksomheten på tragiske hendelse som foregår fjern og nær i religionens og rasismenes vold.

Nok om dette. Jeg følte bare at mitt innlegg i går måtte få en litt aktuell avslutning.

I morgen vil jeg prøve å være enda mer aktuell og prate litt om en av snakkisene nå om dagen. Hva tror dere det kan være?

Skal vi glemme ??

Nei, det er nok viktig å ha kjennskap til hva som foregikk i Tyskland i konsentrasjonsleirene der under den 2. verdenskrig. Det bør kunne påminne oss om hvilke grusomheter vi kan bli en del av når forholdene legges til rette for det.
På vår tur til Krakow i sommer var et av mine hovedmål å besøke Auschwitz/Birkenau hvor ca 1.5 mill mennesker, de fleste jøder, ble tilintetgjort under krigen.
Ettersom en av mine onkler døde i Sachsenhausen under krigen var dette en anledning til å besøke dette avsindige drapskonseptet til nazistene. Det ble en dag fylt med sterke opplevelser.
Vi reiste med buss fra Krakow, og jeg tror at turen tok ca 1.5 time. Vi ble mottatt av guide som viste oss rundt i begge leirene.
Her er noen bilder fra turen.

Først et litt uklart bilde av velkomsthilsenen som møtte fangene da de ankom Auschwitz. “Arbeit macht frei”.

Her var store mursteinsbygninger som var bygget i gater, og fra utsiden såg de ikke ille ut.

Men innsiden viste restene av grusomhetene. Her er det tannbørster, barberkoster og andre personlige enendeler som ble tatt fra fangene.

Protesene hadde ikke fangene bruk for mer.
En haug med tomme Zyklon-B bokser. De inneholdt blåsyregiften som tok livet av fangene.

Jeg velger å vise et krematorium fra utsiden. Dette er vel det eneste som fremdeles er intakt. Tyskerne rakk nemlig å ødelegge de største da russerne gjenerobret området.

Selv om en del greidde å rømme ser dere at det ikke er lett å forsere disse elektrifiserte gjerdene.

Så over til Birkenau, en adskillig mer primitiv leir enn Auschwitz. Denne bar absolutt preg av å være endestasjonen.

Man sov nærmest i binger. Her ser dere dagen oppunder taket. Slik var det også nede ved golvet. Det betyr at når temperaturen var 30 grader ute kunne den passere 40 inne. Var det -30 ute om vinteren var det samme temperatur inne. Disse temperaturene er normale sommer – og vintertemperaturer i dette distriktet i Polen.

Dette er noe av de hygieniske forholdene. Resten kan dere tenke dere!

Her endte togturen for alle som ble internert i Birkenau.

Her er galgen, som ble reist i Auschwitz, hvor Rudolf Hoess, kommandanten i Auschwitz, endte sine dager i 1947.
Han skrev en selvbiografi mens han ventet på dommen. Den sier ikke lite om hvordan nazistene tenkte på jødedeportasjon og utslettelse.