Noen raske påskeskudd…

Vær og føre denne påsken medførte at årets sommersesong på mange vis startet opp, selv om vi er smertelig klar over at regningen for alt det fine været snart kan, og vil komme.

Vi starter opp med et så utypisk påskemåltid som et smalahåve. Men pytt, tidspunktet passer alltids når tilbehøret også er tilstede.
Takk kjære broder for den serveringen!

Her er en annen som tar for seg av påskens matgleder. Ettersom plommetreet mitt ikke har kommet i blomst ennå må humla gi seg i kast med påskeliljene. Men det er vel kanskje en mer relevant påskemat enn smalahåvet.

Grillen er også klar for ny innsats, men i dag er det Alvin som nyter tilværelse på toppen av det. Katter liker å sitte høyt – da har de kontroll…

Ja, og så er hagemøblene på plass så nå forventer vi også at værgudene tillater oss å bruke dem ofte denne sesongen..

Selv om dette bildet har vært vist i bloggen i et tidligere innlegg måtte jeg ta det med for å komplettere våraktiviteten denne påsken.

Første påskedag er flaggdag og den blå himmelen i bakgrunnen fulltegner bildet av en flott portal til våren som er i emning.

Snapshots (som det heiter på nynorsk), frå i går…

Dagens fisketur enda med to dugelege torskar som vart middag for heile familien.

Dei smakte nett så godt som dei såg ut, kanskje det skuldast at dei kom i gryta ein av dei siste dagane i ein månad med bokstaven “r”. Som kjent er ikkje torsken på sitt beste månadane utan denne bokstaven.

Vel, det stogga ikkje der. I kveldinga fyrde svigersonen opp stampen og gubben vart invitert ut i vatnet.

Han trudde vel ikkje at han skulle lete seg lokka til ein slik aktivitet, men når badevatnet held 35 grader, og himmelen over er klår, er det ikkje vanskeleg å koma seg uti.
Om dette var årets dukkert i stampen veit eg ikkje, men ein god avslutning på dagen var det i alle fall…

Joda, nå “rør han på sig” igjen…

Så kom båten på sjøen i påskehelga  da måtte vi selvsagt ut og prøve fiskelykka. Det ble ingen torskemiddag, men…

…en flott hyse resulterte i ca 25 gode fiskekaker. I disse er nok fiskeandelen i disse kakene er nok adskillig høyere enn i de man kjøper i butikken.
I dag ble det en ny fisketur, men først noen bilder fra havna vår…

…Her ligger båten klar til sommerens innsats så vel til fiskerier som til kortere dagsturer

…Her er utsikten fra naustet vårt mot nabonaustene.

…Utsikten i en litt annan retning. Som dere ser av bildene var sjøen relativt rolig i dag..
Resultatet av dagens fisketur ble to småtorsk til middag.

Godversinspirasjon…

I går vart pensjonisten overraska av sola som dukka litt uventa fram. Den vanlege turen i skogen lokka meg ikkje i går.
Nei ein bytur i vårsola vart programmert inn og her er noko av det eg fekk med meg på turen.

Fyrst såg eg at påskeliljene lyste opp på Festplassen, og vassfontena var også komen i gong for sesongen. I bakgrunnen kan me så vidt skimta ulriksmasta under skya.

Eg trur at Christian Michelsen står nøgd på sokkelen sin og kikkar ned på blomestasen.

Kva denne måseflokken langsmed Lungegårdsvatnet ventar på vei eg ikkje…Mat kanskje?

Så nærmar me oss Fisketorget som er delvis nedlagt til fordel for ein ny fiskehall. Her, med ryggen til torget ser me oppover mot Kjøttbasaren,Fløybanen og Skansen.
 
Snur me oss andre vegen finn me den nye fiskehallen til venstre, men det var helst eit par – tre generasjonar av båtar eg ville visa dykk her…

Til sist eit glimt av to lande/sjømerker, Bryggen og Statsråden, men disse har eg vel vist dykk tidlegare.
Når eg tenkjer meg om er de kanskje lei av alle desse bybileta mine, skal freista å begrensa meg i framtida.

Etter den fine dagen i går plagar vårherre oss i dag med kulig og regn. Kva gale har me no gjort som vert straffa på dette viset.
Ha ein god dag i trua på at skodde og regn forsvinn!

Så var det på’an igjen…

 


Google

Gamlegubbens frukostblanding.

Ein ny dag på gong.
Grålysing og fuglesong.
Gubben dreg seg ut or seng.
Gløttar ut på regnvåt eng.
Av med skjegg og på med bukse,
så må han buksesmekken hugse.
Kaffien står klar på kanna.
Kjøkkenet er alt bemanna.
Avisa ventar i stativet.
Nyhende frå kvardagslivet.
Må ha litt frukostmat,
to turre sjever på eit fat.
Sjølvsagt utan ost og smør.
Nei, dagen starta annleis før.
Så lyt han hugsa pilleboksen,
den har vorte heller voksen.
Der er vøle for det meste,
sjølvsagt til hans eige beste.
Det glir ned med eit glas juice,
vatn, eller sukkerfri brus.
Ja, og so vitamin A,B,C og D,
passar mor på at han får med.
Dette skal gje futt og fart,
og ein våryr gubbestart.
Endeleg kan han opna si avis,
sjekka om det vert kuling eller bris.
Har kjende forlate jammerdalen,
eller rir dei enno trygt i salen?
Kor er krig, og kor er fred,
han lyt ha kontroll på det.
Etter ein time, leselei og klar for dagen.
På tide å koma seg ut i hagen.
11.03.2014.M-m.

De vert ikkje kvitt han Cesar…

I mitt forrige innlegg frå Mirador (på Lanzarote) fekk de sjå korleis kunstnaren hadde bygd ein utsiktsplass inn i lavafjellet (der er berre lavafjell der nede).
I dag skal de få sjå at han faktisk bygde sin eigen heim i eit liknande geologisk miljø, altså inne i lavafjellet.

Ettersom kunstnaren no er borte (omkom i ei trafikkulukke på 90-talet) er delar av heimen hans no omgjort til kunstgalleri og museum.

Det er hans eigen kunst som tek mot oss ved inngangen.

Her har gubben plassert seg på den vesle delen av “huset” som er over bakken, og kva ser han på?

Jau ned til eit lite badebasseng.

Slik er det inne i labyrintheimen til Manrique.

…med mange smårom mellom gangane.

Her er fargane nøye avstemde. Legg merke til kor mykje som er kvitt (antakeleg kunstnaren sin farge).

Her er me på veg opp att frå det undejordiske.

Men fyrst litt meir kunst…


Her er litt av plantelivet i lavasanden.

Ei spesiell, men likevel vakker utsikt frå eit rom over bakkenivå..

Skulle ein ha behov for ei toilettvitjing på turen er skiltinga ikkje til å mistyda…


Eg avslutter denne turen med ein blom til mine bloggvener.

Ha ein god dag…

Mirador del Rio…

Mirador betyr utkikkspost og dette er faktisk en spektaktulær sådan, beliggende på Lanzarote.

Google
Selve utsiktpunktet er ved toppen av et vel 500 meter høyt fjell og fjellsiden faller stupbratt ned mot havet utenfor. Det er øyas store arkitekt, Cesar Manrique, som har utviklet stedet som ble åpnet i 1974.
Som dere ser av bildene er det gravd ut ganger i fjellet.

…og gangene har sin avdempede kunstneriske utsmykning.


Her ser dere innover mot utsiktshallen med et enormt panoramavindu.

Store “skipsvinduer” er også innmontert i lavaveggen.

Så er vi oppe på “taket” av miradoren og utsikten er mot Graciosa, en liten øy som har 2 – 300 innbyggere. Her kan dere kanskje ane høyden.

Fotografer og linselus er her nok av.

…se bare her. De kommer også fra andre kloder…

Huff, her var det bratt og langt ned.

Gubben finner visst å måtte støtte lavasteinen.

Det gror ut fra lavasprekkene.

En tur til Mirador del Rio kan trygt anbefales om dere legger ferieturen til Lanzarote. God tur.

Marsmimring…

Eg trudde at mars kom til å verta ein roleg månad kor folk og samfunn var trøytt av vinter og lada opp til våronna – både ute og inne, i politikk og byråkrati osv.
Men nei, avisoverskriftene gav inspirasjon til eit lite samandrag også denne månaden.

I går (ikkje 1. april) kvakk eg til då eg hadde i meg morgonkaffien.
Då høyrde eg at vårt kjære mattilsyn hadde slege til mot den skamlause og ukontrollerte julefeiringa for dei 3000 som kvart år vert halde av friviljuge organisasjonar i tigerstaden.
For å få halda fram med denne tøyleslause åtferda med servering av ribbe og pinnekjøt lyt no eit par tusen friviljuge kursas opp til å verta godkjende servitørar, og all mat som vert servert må vera sporbar attende til søya eller svinet.
Jaja, seier eg – det er godt at nokon ser etter oss og leider vår vinglande gonge gjennom regelverket.


Google

Mars 2014.

No fekk høgresida ein traurig start,
dei snåva og mykje gjekk gale.
Hasjrøyking i høgre, og debatten tok fart,
Som nulltolerant parti vert det «bale».
Og han som ville sleppa hasjen laus
fekk på årsmøtet ståande applaus.

På kvinnedagen slo Erna til stort,
fekk tusenvis av kvinner i demotog,
for kvinneretten til framleis fri abort
snåva ho i uklårt tankeflog,
då ho meinte det var betre saker å fremja
enn mot ei KRF-styrt regjering å remja.

Helseministeren hevda så eplekjekk,
turnusplass er ingen menneskerett.
Men her slår logikken ein sprekk,
ser ikkje samanhengen rett og slett
Kvifor utdanna eit hopetal lekjarar då,
når dei ikkje sluttutdanning kan få.

Han Jens gjekk nøgd i årets kvinnetog,
dette hadde han gledd seg til i mange år.
No kunne han gjerne vera fri og fjåg,
no som han var i opposisjonens vår.
Det er kjekt å vera i opposisjon,
og ta del i ein og annan protestaksjon.

Så vil eg audmjukt gratulera han Jens,
med ein tung, prestisjefylt jobb
i verdas avsindige maktturbulens
kor forhandling lyt erstatta machomobb.
Måtte han lukkast, verda treng det.
Ikkje krig og naud, men fridom og fred.

No er me i gong med eit bankspleiselag.
DNB treng meir pengar i kassa.
til å finansiera sjefen sitt pengejag;
det gjeld å få fylt madrassa.
I år fekk Bjerke ein halv million,
som takk for sin lukrative renteaksjon.

Endeleg har mattilsynet vakna,
dei vil ha kontroll med jula til dei svake.
Nå kan dei truleg julevarmen sakne,
utan sporbar ribbe og julekake.
Ja, så lyt visst friviljuge på kurs,
for å verta godkjent servitørressurs.

Så lyt de vara dykk heime i stova,
og sikra «sporbarhet» og kompetanse.
Eller vil de framleis bryta lova,
og vitlaust rundt julagrana danse.
Han lyt også sporast grauten på låven,
elles vert det vel ein smekk frå «oven».

Av vinteren var me begge trøytt og lei,
etter eit halvår i uverets tegn.
Mot palmesusen bar det i vei,
rømlingar frå storstorm og regn.
Politikk og dårskap får vera i fred,
for i ferietida roar me ned.
31.03.2014.M-m.