Måjøyflua…

Når no sola står på sitt lågaste kan det vera greitt å minnast fine dagar ute på sjøen. Gode dagar, men også dagar som kan vera utfordrande.


 

Måjøyflua.

Du ligg der og skvalpar i sol og stille,
du er det aller ytste skjær.
I dag er værgudane snille,
vest for eit gamalt fiskevær.

Eg sit der og fiskar attmed skjæret.
No er det småseien som bit.
Eg nyt sola, sjøen og været.
I dag er livet slett ikke eit slit.

Måsen søm roleg rundt båten.
Han ventar på sin dagsrasjon.
Ventar på avfall frå fiskeflåten.
Han er kystens renovasjon.

Eg er i natura sitt store under,
kor verskiftet kjem frå dag til dag.
I går var både storsjø og dunder,
og skumsprøyt i høge himmeljag.

Måjøyflua kan læra oss dette,
ein dag i stille, den neste i storm.
Dagar med storsjø, og andre lette,
som livet sin varierande form.

Reis ikkje ut i den sterkaste stormen,
det er ikkje sikkert at båten ber.
Du skal ikkje overvurdera formen,
og kvifor skal då nett du vera der?

01.05.2011.M-m.


Illustrasjonen med diktet har gutten i baugen av båten utført. 

Gode hjelpere og hyttenaboer…

Når våren kommer til Øygarden er det i hovedsak to ting som gjelder for en gammel gubbe, godt vær og gode naboer. I dag trådte Ivar og Hege til med berging av vinterved og bunnsmøring av båten som nå er klar for årets sesong på sjøen.
Om gubben er helt klar for det vil vise seg etter hvert, han føler seg i alle fall klar sjøl. En takk til barn og svigerbarn.

Morgonstund og fiskelukke…

Me skal ikkje alltid klaga, eller kanskje skal vi det. Kva veit eg, men i går morgon – og i dag, for den saks skuld – såg det slik ut når eg såg ut glaset i solrenninga. Sola dukkar straks opp bak Ulriken og lover ein fin dag. Det regnar ikkje alltid her i Bergen!
Den ekstra sola som er på biletet er nok ein refleks av ei taklampe. Skuld på fotografen.

Så var det tegnekunsten til Magnus då. Her har han karikert morfaren sin på ein smart måte. Kanskje han tykkjer at fiskeskrytet til morfaren lyt visast fram, og denne fisken har vel ikkje kom over ripa til morfaren sin båt. 

 

Eldretur, del 1

I mange år har vi ønsket oss en tur oppover vestlandskysten, men av en eller annen grunn har det stadig blitt utsatt. Kanskje det er de mange ferjeturene som har vært bremsekloss i hodene våre. For en som har dagpendlet med ferje til og fra jobben i 30 år kom det antakelig til et metningspunkt en gang.
Men la meg med en gang si ferje før og nå er to forskjellige ting. I dag ferjene store,og de går på de fleste veistrekninger med hyppig frekvens, så ventetidene er normalt ikke lange.
Skulle en reise nordover vestlandskysten lokket lukten av nystekt svele gubben til kafeteriaen så snart han kom ombord i ferja. I dag er denne gode lukta borte, men masseproduserte sveler ligger godt innpakket i plast i kafeteriaen. Men når sant skal sies så smakte den moderne svela også godt. Nok om det.
Det første målet vårt var Ålesund, og den første ferja var Ampere fra Oppedal til Lavik. Dette er den første helelektriske freja av noen størrelse i landet, og kanskje i hele verden. Apropos ferje og svele er det sagt at når denne ferja ble satt i drift var det ikke strøm nok til svelesteiking!

Her er vi igang med første ferjeturen.

Vi var ikke den eneste ferja på fjorden.

Tuneller var der også på veien nordover – i hopetall, men breie, opplyste og fine.

Utpå ettermiddagen kom vi fram til Ålesund, en vakker by bygget opp i jugendstil etter den store bybrannen i 1904. Nesten hele den sentrale byen gikk tapt i brannen som lenge ble ansett påsatt, men som egentlig ikke er oppklart.


Et par bilder fra sentral bydel. På øverste bilde kan man se Utsiktspunktet på Aksla. 418 trappetrinn må man bestige for å komme opp på utsiktspunktet, så det ble litt for stritt for gubben å gi seg ut på.

Derimot i matfatet greier han seg godt, og når det står bachalao på menyen er det bare å “go for it”. Dette kan ålesunderne – bachalaoen smakte fortreffelig…

…og stedet som sto for delikatessen het ANNO.

Men når vi ikke kom oss opp på Aksla valgte vi å dra ut til Ålesunds maritime attraksjon Atlanterhavsparken. Det vil gubben med en gang si bør være et “must” å besøke når man først er i Ålesund.
Her er bygd et akvarium med plass for fisk, pingviner og sel. Ja, til og med noen otere boltret seg i strandkanten.

Et av våre pelagiske fiskeslag som går i stim.

Et stort basseng hvor kveite, lange , torsk etc, og ikke minst storseien boltrer seg.

Her er en som sikrer at sikten inn i bassengene er på topp!


Så et par bilder fra den mer eksotiske delen av akvariet, utrolig fargerikt.

Skaten og mange andre fiskeslag i et stort åpent basseng. Enkelte av fiskeslagene var såpass nysjerrige at de kom opp til overflaten og kikket på oss.

Så kommer noen bilder fra utsiden av anlegget, helt ned mot sjøen.

Her ute holder et tyvetalls pingviner til, og de har godt med rom å boltre seg i.

Selene, som det var endel av, holdt seg unna kameraet, men her har en av oterene nettop kommet på land..

Flott utsikt ut over sjøen og landsskapet.

Et fyrtårn kompletterer det maritime miljøet i Atlanterhavsparken.
Konklusjon.: En interessant og flott dag i Ålesund.

Årets siste, og kanskje den beste sommerdagen…

…i alle fall på sjøen.
Dagen ble benyttet til å sette line i sjøen, og vi drog bokstavelig talt til havs med lina, og som vanlig hadde vi store forhåpninger til fangsten, denne gangen var det lange vi var ute etter. Men langefangsten uteble. Derimot ble det noe lyr og hyse og 10 – 15 pigghå. Den tror jeg kanskje står på rødlista så der må jeg skynde meg å si at den ble kastet på sjøen igjen. Pigghå er for øvrig en fisk som ikke står på husets spiseseddel.
Totalt ble det vel 20 – 30 kg. Ikke storfangst, men vi var fornøyd.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
En flott sei er ikke å forakte på middagsbordet.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Resultatet var vi fornøyd med.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Fiskerne puster ute etter linedraget. Som dere ser er det speilblankt hav rundt oss.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…Og landet ilgger innenfor oss, bare å nyte denne ekstraordinære dagen.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
En makrellfisker er ute og leter etter makrellen.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Som dere ser er det ikke alltid like stille her ute i havgapet. Dette bildet er tatt under en vinterstorm for et par år siden.

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Her ligger noe av fangsten ferdig filettert…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…og i dag ble den konvertert til deilige fiskekaker…Dere kan bare misunne oss.
Ha en fin dag.

Fisketuren…

Etter eit par veker med rått og vått sumarver var det i alle fall opplett i går, og gubben vart inspirert til å leggja ut for å prøva om makrellen beit…Han laut vestom alt land før fisken hogg til, men til gjengjeld vart det familiemiddag på eit par kast…Stor fin makrell, og i tillegg tre fire smålyr til kattane.

Google

Men så var det på eit av dei ytste skjæra at det sat ein einsleg skarv. Han sat der med nasen mot himmelen og såg ut til å nyta tilværet i sumardagen. Ofte ser ein heile flokkar av denne fuglen som sit på skjæra og turkar vengjene sine, men denne sat der åleine. Han gav gubben inspirasjon til nokre ord om åleineskapen…

Sjølvsagt hadde ikkje gubben apparatet med så dette googlebiletet får vera ei erstatning.

Skarven på skjæret.

Ein einsleg skarv
sat på ytste skjær.
Høgreist og stolt,
heilt åleine der.
Sat han utstøytt frå sin flokk,
og venta han stormens ragnarokk?

Ein einsleg skarv
på det ytste skjæret.
Myste mot havet
i midtsumarsværet.
Var han ein bortkomen nerd
som trivdes godt i si skarveverd?

Ein einsleg skarv
der ute på skjæret.
Sat han og frykta
jægaren og geværet?
Eller, var han ein lukkeleg optimist
ein dumdristig, einsleg skarveturist.

Ein einsleg skarv
åleine på skjæret.
Ein høgreist fugl
gjev deg noko å lære.
Er du åleine i «motebakken»,
Lyft augo mot toppen, reis opp nakken.
12.07.2016.M-m.

I påvente av våren…

…får vi bla i gamle album og finne sommeren der. I dag fant jeg bilder fra en fisketur med garnfiske for tre – fire år siden. Det var forresten en sommer da vi fikk bra med fisk. Garna ble satt om kvelden, og dette er morgenen etter da vi er ute og skal drage…Redningsvestene er på plass selv om det ikke synes på gubben…

På vei ut for å dra garnene.

Magnus synes at det går fort nok.

Joda, fort går det…Litt fart liker vi…

…og fisk var her i garna. Denne torsken smakte nok godt.

Sløyegjengen i full gang. Her er det en lyr som prepareres. Forøvrig mener jeg at lyren er en sterkt undervurdert fisk. Den er god som tørrfisk, i fiskemat, og ikke minst smaker steikt lyr fortreffelig. Magnus klargjør litt kattefisk, en palemort…

Ja, så er renovasjonsvesenet i gang med å fjerne fiskerestene, og det gjør de høylytt og effektivt.

I krabbegear…

I går sette eg og Andrea ut to gamle krabbeteiner. Til agn brukte me makrell, det har eg ikkje brukt før til krabbefiske.
Spaninga var naturleg nok stor då me i dag skulle trekkja teinene.

Andrea loste oss trygt utover, men fangsten vart ikkje stor. Det eine teina var skåltom, men det var ikkje rart ettersom me fann eit hol i teina kor krabben kunne krypa ut att…

Den andre inneheldt to fine krabbar, så me fekk akkurat kvar vår til fredagskvelden.

Tabbetur…???

I går kveld fekk eg melding frå ein gamal ven og fiskar at no hadde han fisk til meg om eg ville ha – og kven seier nei til nytrekt gytetorsk.
Altså rigga eg meg til med kjerring og kamera og stamp til å ha fisken i og tok turen ut til Øygarden. Der vart det både fisk, lever og rogn i stampen .
Vel heime att skulle eg  laga eit lite oversyn over turen, men kva mangla då, jau – fisken som skulle vera “hovudpersonen” i innlegget. Eg hadde gløymt å ta bilete av den. TABBE!!!
Då får eg visa dykk nokre av dei bileta eg tok på turen utover, som er omtrent 40 km, og tek stort sett like mange minuttar å køyra…

Bruer er her mange av, store og små. Dette er Sotrabrua. Den er alt for lita i dag, så ny bru er under planleggjing.

Tunellar er her og på vegen

…og påminning om farten vår. Det er ikkje klårt, men skiltet der framme viser at me er rett på fartsgrensa, 60 kmt.

På CCB/Ågotnes ligg oljeplatformene inne til ettersyn, eller er dei kanskje i opplag no i desse usikre oljetidene?

Her er mange øyar og sund på vegen, så bruene er like mange…

Ein ufriviljug selfie dukka også opp frå kameraet…

NINA  strippa båten min for presenning.





Så nokre bilete frå naustmiljøet, og det viser at bygningane hadde berga i stormen.

…men tauverk og tang var skola opp på kaiar og slipper…

Desse to lever stort sett her nede ved nausta, og dei lever av fisken som vert førd til lands. Eg trur at dei lever stort sett godt.

Dei mange rotveltene freista meg til å ta med eit i dette innlegget.

Så turen attende. Nye tunellar og nye bruer.

Her er me i gong med å køyra inn på Askøybrua, og “fisketuren” utan fisk er snart over. Men fisken er med – berre ikkje i kameraet.

Men, hokus pokus – her fikk jeg vist noe av fisken om enn i foredlet form og klar til konsum.

Og versogod, her er alle ingrediensene.:
– Poteter og gulrøtter
– Lever
– Rogn
– Eggesmør
– Og hovedpersonen, torsken.

Det ble mer enn en porsjon av denne delikatessen.
Bonne appetitte!

 

 

.
 

Ut til fiskesskjær…

I går kveld fikk jeg en hyggelig invitasjon til å bli med å trekke garn som var satt ut her ute i havgapet. Selvsagt grep jeg sjansen til en senhøstes sjøtur ettersom min egen båt forlengst står trygt på land.

Her står skipper og båt klar for garntrekkingen. Som dere ser er det helt vindstille.

Så er vi på vei ut mot feltet. Ikke fullt så stille her, men relativt rolig sjø.

Garnet er på vei opp og spenningen øker. Blir det fiskemiddag i dag?

Joda, torsk ble det, og en mengde med krabbe. Det kan man trygt si ikke er så populært å få i garna. Litt av et arbeide å renske ut etterpå. Dessuten, krabben går i garnet og spiser fisken så det gjelder å være tidlig ute og trekke.

Så et lite blikk  rundt båten igjen. Her fins noen båer og skjær rundt båten, men det er innimellom disse fisken holder til i disse tider.

På vei hjem skimter vi den høstsvake morgensola som dukker opp i horisonten.

Noe av dagens fangst på plass i balja.

Ikke verst denne, omtrent 4 – 5 kg.

Her står det en og venter på frokosten. Fisk er “kattematen sin”.

Her jasker han i seg litt av en pen torsk som var oppspist av krabbe.

Så er det bare å takke for en fin fiskeopplevelse og en god torskemiddag…