Eldretur, del 1

I mange år har vi ønsket oss en tur oppover vestlandskysten, men av en eller annen grunn har det stadig blitt utsatt. Kanskje det er de mange ferjeturene som har vært bremsekloss i hodene våre. For en som har dagpendlet med ferje til og fra jobben i 30 år kom det antakelig til et metningspunkt en gang.
Men la meg med en gang si ferje før og nå er to forskjellige ting. I dag ferjene store,og de går på de fleste veistrekninger med hyppig frekvens, så ventetidene er normalt ikke lange.
Skulle en reise nordover vestlandskysten lokket lukten av nystekt svele gubben til kafeteriaen så snart han kom ombord i ferja. I dag er denne gode lukta borte, men masseproduserte sveler ligger godt innpakket i plast i kafeteriaen. Men når sant skal sies så smakte den moderne svela også godt. Nok om det.
Det første målet vårt var Ålesund, og den første ferja var Ampere fra Oppedal til Lavik. Dette er den første helelektriske freja av noen størrelse i landet, og kanskje i hele verden. Apropos ferje og svele er det sagt at når denne ferja ble satt i drift var det ikke strøm nok til svelesteiking!

Her er vi igang med første ferjeturen.

Vi var ikke den eneste ferja på fjorden.

Tuneller var der også på veien nordover – i hopetall, men breie, opplyste og fine.

Utpå ettermiddagen kom vi fram til Ålesund, en vakker by bygget opp i jugendstil etter den store bybrannen i 1904. Nesten hele den sentrale byen gikk tapt i brannen som lenge ble ansett påsatt, men som egentlig ikke er oppklart.


Et par bilder fra sentral bydel. På øverste bilde kan man se Utsiktspunktet på Aksla. 418 trappetrinn må man bestige for å komme opp på utsiktspunktet, så det ble litt for stritt for gubben å gi seg ut på.

Derimot i matfatet greier han seg godt, og når det står bachalao på menyen er det bare å “go for it”. Dette kan ålesunderne – bachalaoen smakte fortreffelig…

…og stedet som sto for delikatessen het ANNO.

Men når vi ikke kom oss opp på Aksla valgte vi å dra ut til Ålesunds maritime attraksjon Atlanterhavsparken. Det vil gubben med en gang si bør være et “must” å besøke når man først er i Ålesund.
Her er bygd et akvarium med plass for fisk, pingviner og sel. Ja, til og med noen otere boltret seg i strandkanten.

Et av våre pelagiske fiskeslag som går i stim.

Et stort basseng hvor kveite, lange , torsk etc, og ikke minst storseien boltrer seg.

Her er en som sikrer at sikten inn i bassengene er på topp!


Så et par bilder fra den mer eksotiske delen av akvariet, utrolig fargerikt.

Skaten og mange andre fiskeslag i et stort åpent basseng. Enkelte av fiskeslagene var såpass nysjerrige at de kom opp til overflaten og kikket på oss.

Så kommer noen bilder fra utsiden av anlegget, helt ned mot sjøen.

Her ute holder et tyvetalls pingviner til, og de har godt med rom å boltre seg i.

Selene, som det var endel av, holdt seg unna kameraet, men her har en av oterene nettop kommet på land..

Flott utsikt ut over sjøen og landsskapet.

Et fyrtårn kompletterer det maritime miljøet i Atlanterhavsparken.
Konklusjon.: En interessant og flott dag i Ålesund.

10 kommentarer
    1. BareMonica:.Jada, fergene ble en kjærkommet pause i kjøringa. For oss gamle er det korte kjøreetapper og lange pauser som gjelder, hehe. Flott tur!

    2. Mange fine bilder og god beskrivelse. Vi var på pensjonisttur m Hurtigruta og innom Ålesund et par timer. Vi fikk busstur opp i høyden. Mari

    3. mimremor: Vi har og vært en kort tur innom med hurtigruta, men ville ha litt mer av den vakre byen. Skulle gjerne vært oppe på Aksla, men det ble dessverre ikke mulig denne gangen..

    4. Nils: Huff ja, det ante meg. Vel, da er det grunn til å gjenta turen senere en gang. Ålesund er en fin by, både arkitektonisk og ikke minst den maritime delen.
      Ha en fin dag.

    5. Før var Ålesund noko heilt anna. Då var det liv og røre med sjøbuder, dunkande Rub-, Heimdal-, Finnøy- og Brunvoll-motorar, skrikande måsar, og ikkje å forgløyme alle luktene. No har sjøbudene blitt husvære for fine folk; fisken kjem i land ferdig pakka i plast. Dei små fiskebåtane er fortrengde av flytande avanserte fabrikkar. Dei grå murbyningane frå rundt 1910 står no fram stasmåla og klare til å syna seg fram for turistane. Sunnmøringane er flinke som har greidd omstillinga, og byen er vel verd ei vitjing, noko du syner i tekst og bilde (fint gjensyn). Men som du forstår; eg heng litt i fortida.

    6. Pedro: Litt lukt heng det visst att enno, og nokre småfiskebåtar låg det nede i sundet. men tida har nok gått vidare også i Ålesund. Turistane utgjer nok mykje av den nye næringa i Ålesund som andre stader, men det må vel me gamlingane leva med.
      Elles skulle me hatt eit par dagar til i byen, for der var bl a eit maritimt museum kor der var mange båtar frå den tida vi hugsar best, og før det. Kjem tid, kjem gjerne råd til å ta ein ny tur.
      Så må du ikkje gløyma å gjera di borgarplikt i dag…Godt val…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg