Juni 2015…

På siste dagen i månaden kan det vera på sin plass å ta “oppsummeringa”. Dette kan antakeleg kallast ei agurkoppsummering, men litt alvor og litt skjemt kan me vel unna oss medan sumarvarmen let vanta på seg her vestpå. Ein bergensordførar som klagar på alt vatnet i Venezia og eit kongehus som konkurrerar om dei dyraste veskene står på på den litt lette agurksida.
Meir alvorleg er det når løvehola strammer inn openheita, og eit tankekors er det vel også når rikfolk som held store miljøkonferansar sjølv svir av CO2 så det held. I sak er eg sjølvsagt einig, men det er så lett å skada si eiga sak.


Juni 2015.

I Venezia er det visst alt for vått,
ordføraren i Bergen likar ikkje det.
Det er ein tur eg gjerne skulle fått,
på kanalane med eigen gondolier.
No undrest eg heilt inn i «mergen»,
har dama heilt gløymt at ho bur i Bergen?

Openheit og demokrati vart eit mantra,
Jens ropa det ut på Rådhusplassen.
Men båten hans har visst kantra
og openheitstankane ligg i gløymekassen.
For no har Stortinget brått bestemt
at openheitstanken skal stå på vent.

Saker skal handsamast i lukka rom
og synast når grauten er ferdigtygd.
Utan innvending og utidig presseljom
skal saker fremjast, og landet verta bygd.
I sluttfasen vert døra så opna litt,
demokratiet vert ikledd folkeleg habitt.

No tevlar kongehusets kvinner,
denne gongen er det vesker det gjeld.
Sonja vert her ein sikker vinner,
60 -70.000 for ei veske var ein «skræll».
Godt me andre har litt enklare krav,
no som stadig fleire av oss lyt til NAV.

Politiet skal no få ein enklare dag
småkjeltringskapen trøyttar dei ut.
Dei skal sleppa fusk og fanteri av alle slag.
Nei, no gjeld terror, kuler og krutt.
Dei småkriminelle stel for mykje tid.
Småbedraget gjer visst kvardagen for stri.

Klagar du på veret er du mindre begåva.
Det fortel ein professor ved NTNU.
Men eg lurer på om han ikkje har snåva
I si eiga intellektuelle overtru.
Du må ikkje ta til deg alt du høyrer og les.
Du kan deppa om regnet høljer og vinden bles.

Så er det prova enno ein gong,
me skal ikkje tru alt me høyrer og ser.
Medan rikfolk syng ut sin miljøklagesong
spyr dei ut ureining både her og der.
Den dieselen 200 bilar kvart år brenn
gjennom Stordalens yacht på tre veker renn.

Det er rart at me enno vandrar rundt
oppfostra av mjølk rett frå kua.
Upasteurisert mjølk er slettes ikkje sunt,
det lyt forbys, er folkehelsetrua.
Då er det noko eg undrast litt på.
Lyt brystmjølka også pasteuriserast no?
30.06.2015.M-m.

Google. Dette er antakeleg ikkje yachta Stordalen leiger av og til.

En kveldstur…

Det er såpass lenge siden jeg hadde innlegg her på bloggen at jeg fant ut at jeg i det minste kunne ta fotoapparatet med på kveldsturen og formidle noe av det naturen presenterte for meg underveis. Jeg ser at det går mye i gult, men slik er det her akkurat nå. Jeg må bare medgi at jeg ikke kjenner, eller husker navnet på alle blomstene, derfor lar jeg dem tale for seg selv.


Her må jeg komme inn mede en kommentar, for som dere ser blomstrer rognebærstreet ganske heftig her ute og det skulle tyde på mye rognebær og lite snø. Man seier at rognebærtreet kan ikke bære tungt to ganger i året.


Her ser vi at det gamle gjerdet som skulle holde sauene borte er rustet og til nedfalls. Her fins ikke sauer på utebeite. De fleste sendes til fjells i vår tid.


Tilslutt var det rhododendroen som nå nærmer seg full blomstring.

God helg…

Er du også ein av oss


Google

Ein av oss som tykkjer at vedvarande regn og kulde no i snart eit halvår får vera meir enn nok. Me har nok sett sola innimellom, men då i små gløtt, nærast for å terga oss opp og minna oss på at ho er der, men ikkje for oss.
Ergrar du deg over at den eine dagen stort sett er lik den andre med vasstjukke og vind, og kjenner du deg av og til litt deppa over alt det dårlege veret. Du er sikkert ikkje åleine, men då skal du vita at du då tilhøyrer dei mindre intelligente.
Det har nemleg viskapen på NTNU ved ein professor ved psykologisk institutt der oppe synsa seg fram til. Han meiner, som dei fleste av oss andre at å kle seg godt og gå ut i ruskeveret kan vera ei positiv greie. Medan me døydelege kanskje tykkjer at ein regnverstur i ny og ne kan vera ei positiv oppleving, går det fram at han meiner at me bør gjera til ein vane å lika ruskeveret. Andre haldningar tyder på lågare intelligensnivå.
Han meiner også  at der er fire greier me kan gjennomføra i regnveret.

1. Peiskos og andre positive inneopplevingar (eg vågar ikkje heilt å tenkje på kva han meiner her).
2. Tenkje på at det er betre med ruskever enn med 45 grader varme. (me treng ikkje 45 grader professor, me har berre eit lite ynskje om å få sjå 20-talet nokre dagar før sola snur).
3. Sosialt fellesskap, kanskje med ei flaske vin (kva seier edruskapsnemda då om dette vert ei dagleg øving)
4. Fint å vera ute med gode klær i uværet. (men det hadde jaggu vore bra å fått teke seg ein tur i hagen i shortsen ein sumardag).

Eg må berre innsjå at mitt intellingensnivå ligg i det lågaste skiktet. Eg har lenge lurt på det, men denne våren og professoren sine analyser har bekrefta det. Så får me berre venta på at det vert forska på emnet, uver og intelligensnivå, og at toppetasjen til oss verskeptikarar kan lyftast litt ut or uversmyrkret att.

Ha ein dag utan uversykja og med aukande intelligens.

Det blomstrer


Etter å ha vist blomsterfloraen på Alcudia kan det være  si plass å presentere blomsterprakten som møtte oss ute på landsstedet da vi kom hjem igjen. Til tross for kulde og regn hele våren greier faktisk denne planten å presentere seg på denne måten.

Og lillebroren skulle selvsagt ikke henge etter med blomsterprakten.

Ha en fin bloggdag…

Ned på jorda igjen…

Etter en uke med sol, varme og super badetemperatur var det å sette seg på flyet og innta kald kylling og ditto pasta—fytti-rakkaren! Men det var bare oppstarten. På Flesland lokket værgudene med 9 grader og styrtregn – og jeg som hadde glemt å ikle meg den lange vinterundikken! Etter litt leting i det lettkledde regnværet fant jeg omsider bilen, og med varmeapparatet på max, ble turen avsluttet.
Mens vi fremdeles venter på sommeren lar vi tankene gå tilbake til…

…sol, strandstoler og strand.

Jeg må også innom de utallige salgsbodene fulle av badetøy, håndklær og alle slags juggel…

…ikke gubbens feriefavoritt, nei! Men en tatovering på skinka var det fullt mulig å få.

Da var egentlig kveldspromenaden langs stranda å foretrekke…

…og med slike bilder i hodet glemmes det hjemlige våte sommerværet for en stakket stund…

…og mens jeg sitter her i min stue registrerer jeg at modige turister har valgt våre arenaer for sin ferie. Vi hadde sikkert tålt litt norsk sommervær i en slik ekvipasje!

 

Uten mat og drikke…

Gode middager er en viktig ingrediens når vi ferierer, slik også denne gangen. Som dere ser av bildet under var det ikke akkurat en liten hagegrill de vartet opp med på hotellet vårt, og to kokker var nødvendig, må vite.

Men først måtte vi ha en Sangria

Gubben var litt kulsen etter den uvante sola om dagen, derfor skulderplagget.

Maten vi fikk servert var heller ikke å forakte. Lammekotelettene smakte fortreffelig.

…og denne Cream.bruleen var helt topp. Det var faktisk den eneste gangen vi orket å spise dessert, til det var hovedrettene for store og mektige, og de var stort sett mer enn nok som et måltid.

…men en rett er obligatorisk for gubben når han er i Spania, nemlig Paella, og da må det være den maritime varianten med fisk og skalldyr. Her skal en være oppmerksom på at kvaliteten varierer fra sted til sted, men…


…dette stedet kan anbefales i Alcudia…

Etter en mektig middag var det nødvendig med en rast på en strandbenk og…

…nyte kveldsstilheten på veien hjem til hotellet.

 

Mykje fint på stranda….

Å nei, nå må du ikkje la tankar og fantasiar ta heilt overhand. Ei sandstrand kan ha mykje anna å by på enn adonisar og nymfer. I alle fall for ein gamal gubbe som har passert “griskallalderen” med fleire tiår.
Her er fyrst eit bilete av stranda slik ho tok seg ut då me var det førre veka.

Som de kanskje ser var der bra aktivitet i vatnet. Ikkje rart, for sjøtemperaturen låg på omlag 25 grader.
Men det vakre eg vil visa er byggverka som sandkunstnarar sette opp i løpet av dagen og som me fekk nyta på strandpromenaden om kvelden.
Det vart fortald av ein av kunstnarane at det er berre sanden på Alcudia som har ein konsistens som gjer bygging av såpass store “skulpturar” mogeleg. Om det er rett veit eg ikkje.

Som de ser kan ein yta eit lite bidrag til kunstnaren på teppet framfor byggverket.

Som de ser er byggverket ganske stort. Eg fekk også kunstnaren med her.
Byggverka vart rivne ned kvar natt og nye sett oppatt dagen etter.

Ellers baud den daglege kveldspromenaden på andre visuelle godbitar som måneskin mellom palmene.

 

Blomsterelskere…

Dagens innlegg vil jeg dedikere til mine blomsterelskende bloggvenner med de grønne fingre. Mine egne fingre blir bare svarte i molda, jeg får det liksom ikke til å gro rundt meg. Det verste eksemplet på mitt manglende plantetekke var da jeg en gang plantet en syrin i hagen. Den har til dags dato ikke hatt mer enn 4 – 5 blomster et eneste år. Derfor overlater jeg blomsterarbeidet til fruen som er en kløpper på området.
Men, manglende evner i blomsterbedet utelukker ikke at jeg kan nyte det estetiske ved blomsterprakten, og sist uke i Alcudia var en opptur også med hensyn til blomsterprakt. Her kommer så et knippe blomster som lyste opp på veien til dagens restaurantmiddag. 

 


Høyt henger de og sure er de.

Blomsterhekken oppover hotellveggen kom visst ikke så bra fram.

Kom mai du skjønne milde….Et månedssammendrag…

17.Mai
Eg er litt seint ute med månadssamandraget denne månaden, men det kan tilskrivast at eg rømde landet etter den søkkblaute våren me har hatt. Der eg hamna var nettet såpass treigt at eg utsette heile månadsinnlegget til eg var heime att.
Og, heimkoma vart som utreisa, våt og utriveleg og temperaturfallet var nesten 20 grader. Snakk om å koma fort ned på jorda att!

Me rømde til dette…
 

Jaja, så var det samandraget då.
I fyrste verset snakkar eg om «tedneria». De kan jo lura på kva det uttrykket skal beskriva.
Så har me hatt 17. mai og, og der sto dei mest fulltalige på slottsbalkongen. Forresten Martha og Ari var der ikkje. Martha var vel for oppteken med englane sine, og Ari spring rundt og syner fram utstyret, så dei hadde vel ikkje tid å setja av til feiringa.
Ja, og så fekk me så vidt eit gløtt av prinsesse Astrid i eit sidevindauga på slottet.  Me veit at ho slit med føtene og med å stå i lang tid, men det var vel råd å få fram ein stol på balkongen til henne, eller høyrde ho ikkje heil til der framme. Ho var då vår royale fyrstedame i mange år då kong Olav var enkjemann.
Resten av samandraget finn de sikker t ut av sjølv.
 

Mai 2015.


Så har me kome til mai
som skal vera så skjøn og mild.
Båten er sjøsett og ligg ved kai,
men nordavinden er ikkje snill.
Me er nok i gong med «tedneria».
Den plagar oss ofte på denne tida.

Våre folkevalde likar visst ille,
alle våre spørsmål og kommentarer.
Dei vil sakshandsama bak stengd og stille,
og presentera resultata utan dikkedarer.
Men kva slags demokrati vert det,
når folket ikkje skal få vera med.

Så feirer Bergen 17. mai,
i år heilt nede på byens havn.
Et storfint cruiseskip ligg ved kai,
og ordføraren skal gje det navn.
Skit i Festplassen og tradisjoner,
når reiaren lokkar med sine millioner.

I Oslo sto dei samla på slottsbalkongen,
vinka til barnetoget som gjekk forbi.
Ungane ville gjerne helsa på kongen,
ein fin tradisjon frå ei svunnen tid.
Prinsesse Astrid vinka frå ein annan stad,
fekk ho ikkje plass på fyrste benkerad?

Justisministeren slit i motbakke for tida.
Det  meste han tek i går rett vest.
Ikkje taklar han beredsskapssida,
og asylborn er ikkje hans velkomne gjest.
Same kor han «streve og bale»,
det meste han prøver på, går visst gale.

Ari er stadig dedikert til kunsten,
denne gongen er emnet pikk.
Er han plaga av 40 ? års brunsten
eller strekkjer han royal sed og skikk?
Er «kunsten» hans klarert av kongen,
og kjem det no nytt vers på kongesongen?

Så rømde gubben steinrøysa att,
etter ein våt og trasig vår
kor regnet jamt ut or skyene datt
og kor plantane våte og traurige står.
Kjerringa fann fram kredittkortet hans
og brått vert Alcudia neste stans.
31.05.2015.M-m.