Valentine…


Google

Valentindagen.

Mot på livet ?
Ikke lett !
Når armene visner og du blir svett.

 En omtenksom kone og god kamerat,
med hjelp og trøst – står alltid parat.
Hun vil alltid gagne andre enn seg selv,
lyser opp en tankemørk kveld.

 Kjærlighet, omtenksomhet og vennskap
er bedre enn et smekkfullt medisinskap.
Hun gir positive og engasjerte dager
og mine negative tanker bort hun jager.

 Hun har gitt langt mer en fortjent,
men selv om det nå er litt sent.:
Ha takk for alle de fine år,
og vit at du stadig mye glede sår.
10.06.2008.M-m.

Vestland – vestland…


Google.

I dag kom det fram at å driva det nye fylket Vestland vert dyrare å driva enn dei to gamle fylkene til saman. Det er vel dette dei vise definerer som synergi, eller kanskje det var omvendt synergi. At det skulle gå den vegen er uskjøneleg for ein gamal gubbe.  Anstendig løn skal alle ha, men har nokon definert anstendigheit i høve til løn? Nei!
Då er det eg vil spørja . Er det ei anstendig løn/pensjon for minstepensjonisten når han får 188.000,- i året medan fylkesordføraren må ha 1.3 mill for å ha ei anstendig løn.
Dette inspirerte til eit lite rim.

Å Vestland, Vestland….

To fylker skal verta eitt.
Betre tenester og større kraft.
Lønene må  opp, det er greitt,
skal politikken få meir muskelsaft
Då lyt ein fylkesordførar ha statsrådsløn,
men for pensjonisten er det inga bøn.

Synergi skjøner me oss visst ikkje på.
Så me bør kanskje sitja stilt i båten.

Men det er litt vondt å forstå
at synergien skal fungera på den måten.
At fylkesdrifta vert dyrare enn før
Korleis vert det slik? Eg berre spør.

Ei anstendig løn lyt sjefen ha
Han skal sitja i lønsbastionen.
Men kva nivå er anstendig og bra
Jau det er visst godt over millionen.
Pensjonisten nøyer seg med femteparten,
et sin graut og snurrer på barten.
13.02.2019.M-m.

 

Flaks – eller???


Dagens selfie, det er ikke reinen altså. Ta på de sterkeste brillene du har så kan du kanskje oppdage tilfeldighetens lykketreff. Jeg ble gjort oppmerksom på selfien av en FB-venn. Kan du finne den?
Dette var den andre flaksepisoden i dag, for fruen gjorde meg oppmerksom på en større politikontroll på veien til kjøpesenteret – i en 40-sone. Så seint går nesten ikke bilen min.

Det strie pensjonistlivet…

Google

Et nytt forsøk på den nye bloggvarianten.

Pensjonistferien.

Pensjonistferie er ikke latmannsliv,
halsende etter guider og fotostativ.
Fulle og glovarme busser,
snart sitter jeg og stusser;
Var dette den store feriedrømmen,
jagende i turiststrømmen?
Inn og ut av store katedraler,
opp og nedover trange daler.
Så en og annen tissepausen,
unngikk således gammelmannsflausen.
Så litt smaking av vin og kaker,
Fra den lokale brygger og baker.
Broderiprodukter og souvenirer.
Sitter på hotellet utmattet og flirer.
Jeg er utslitt og turen er over,
legger meg bent fram ned og sover.
I morgen er det fridag i ferien min,
da skal jeg brune mitt gamle skinn.
Deretter venter nye turer,
nå er det visst ulltilbud som lurer.
Men, hvem tenker på ull i en sådan stund
mens man sliter i varmen med en blund.
Jeg hoppet av lasset og inntok stranda,
på solseng med kalde drinker i handa.
Ja, slik endte ferien min til sist.
Det er slitsomt å være feriepensjonist.
21.04.2013.M-m.

Det skal ikke være enkelt…

google.

Dette blir det første haltende innlegget etter at gubben fikk flyttet bloggen over til nytt format.
Fingertrøbbel er bare forbokstaven, på utfordringen, men nå håper gubben at læringskurven er stigende.
Bildet gubben har tatt ut fra Google beskriver nokså presis hvordan prosessen med overflyttingen har vært, men nå vil jeg si, eller i alle fall håpe som Willoch, at “ny går alt så mye bedre”.
Gubben er spent på om innlegget når ut i den digitale verden…

Gale va’ da verre og før e’ da no, eller ??


Google

Eg veit ikkje om de har høyrt om det, men seinhaustes forliste Sjøforsvaret ein av sine fregattar. Det var i svartestilla ei mørk natt at dei ikkje var klår over kvar dei var, og at ljosa dei styrde mot var ein stor tankbåt, ikkje land slik dei trudde. Og rett på land, orsak tankbåten, bar det. Nokre timar seinare var sjøforsvaret eit krigsfartøy til 5 mrd kroner fattigare, og etter 500 mill i bergingsinnsats ligg fregatten framleis der den stranda.
Nå lurer visst både sjøforsvar, politikarar, kommisjonar og folk flest på kva som hende på fregattbroen den fatale natta, sikkert med god grunn.
Så då er det kome framlegg om å rekonstruere hendinga som førde til forliset. Men då lyt eg spørja. Har sjøforsvaret verkjeleg fleire fregattar å tapa.
Forresten vil eg foreslå at dei legg ein evt rekonstuksjon til dagsljos og svartestille slik at aktørane i det minste veit kvar dei er,kvar dei fer, og kva som møter dei. Me har ikkje råd til å forlisa enno ein fregatt.
Då får me kan hende Trumpen på oss med klagar og trugsmål over at me ikkje fyller våre forpliktelsar i NATO.

Morgenen smiler..

…og det kan saktens gubben også gjøre når morgensolen løfter seg opp bar Ulriken, et av byens syv stolte fjell.

Dagen starter med kaffikoppen, en brødskive og avisa, alt dette er “morgenmust” for gubben.
En sak som fenger i dag er omtalen av stortingsmannen som på truende texasmaner viftet med våpen foran en “relatert” person. Den samme stortingsrepresentanten har allerede en stor svindelsak hengende over seg…
Gubben tenker da, hvordan i alle dager kan det gå til at partiene og velgerne sender slike folk inn i våre høyeste tillitsverv. Riktignok er omkvedet at vår nasjonalforsamling skal representere hele folket, men det får da være måte på.
Dessverre er ikke denne personen den eneste med lange fingre og stort temperament som representerer våre folkevalgte. Det siste året har enkelte representanters fingre vært både her og der, og mange har ramla ned fra pidestallene sine.
Det synes gubben er helt på sin plass, og han har stor sympati for enkelte røster som nå stiller spørsmål om hva det gjør med tilliten til vår høyeste forsamling at det er nærmest umulig å frata representanten stortingsplassen. Det er sikkert flere synspunkt på dette, men å kategorisk si nei til å sette saken på dagsorden synes jeg er meningsløst. Det er for lettvint å si at de er våre valgte tillitsmenn og kan derfor ikke kastes. Men enkelte har på eklatant måte misbrukt tilliten, og har man ikke tillit lenger er det bare en vei, etter min mening.
Vi må tåle en diskusjon om saken, for saker som de vi har vært vitne til sist år er ikke med å fremme tilliten til politkk og politikere. 
Tilbake til morgenkaffien og bildet over innlegget. Selvsagt er ikke himmelen alltid solfylt og blå. Noen skyer kommer ofte, og av og til er det helt overskyet. Men er himmelen beksvart er det best å trekke i hus. 

Dette bildet av Bergen indre havn har min venn Pedro sammenstilt av to bilder jeg presenterte på bloggen for noen dager siden..Godt å ha redigeringsekspertise i bakhånd.
Takk skal du ha Pedro.

Te by’dn ein vinterdag.


Her er to bilder av havna, skulle ha overlappet bedre, men det ble som det ble…

Te bydn.

Alltid kjekt med ein tur te bydn,
ein solfylt vinterdag.
Kjeringjæ vil bruka nokre gryn,
så  då fer dei, ho og gubben i lag.

Snøggbåtreise er fyrste etappe,
gubben oppdressa, hatten på «snai».
Snøggbåtar er alltid kjappe,
etter 15 minuttar ligg båten ved kai.

På kaia med tak i staven og hatten,
no gjeld å få skrotten i gong.
Så lyt ein passa seg for glatten,
elles kan byturen verta ein syrgjesong.

Dei stavrar seg bortetter gata.
Gubben ser långt etter Børskafe.
Brunkaffeen, elska og hata;
Her fekk ølhunden sitja i fred.

I staden vart det kaffi og bolle
på hansabyens Galleri.
Men kva spelar det for rolle
når kjeringjæ berre var blid.

Dagen var kald og turen kort
og gubben vart kald i bolen.
Han ville heim, og det litt fort
og finna gubbegodstolen.

Han vedgår det gjerne,
kjekt å møta andre folk
om gata er glatt og dagen kald,
og skrotten er ein gamal holk.
03,02.2019.M-m.


Amanda prøver å selge en bunad til morfaren sin.