Gårsdagen opprant med vårlig temperatur, solskinn og det lille pågangsmotet en gubbe på rekonvalesens kunne fremskaffe. En slik tur gir ikke bare rom for tiltrengt trim, men også visuelle gleder og objekter som innbyr til refleksjon. Da jeg støtte på denne figuren nær et av våre lokale kjøpesenter fikk gubben litt nærkontakt med barndommen, og med en av sommerjobbene fra den tiden.

Her står nemlig en statue av kjipekjerringa utenfor kommunens rådhus. En del av mine lesere har vel knapt sett ei kjipe som var et viktig transportredskap på 1950-tallet og tidligere. I denne kunne man transportere alt fra kolonialvarer til sauemøkk, ikke i sanne kjipa – selvsagt.
Kjipa til denne kjerringa er full av torv som utgjorde en vesentlig del av oppvarmingsbrenselet enkelte steder i landet. Her kommer tidligere tiders sommerjobb inn da spading, tørking og bæring av torv var en jobb for oss ungene.

På dagens tur  kunne gubben registrere at småbåthavna låg stille og delvis forlatt i påvente av vår og oppstart av båtsesongen.

Fra sjøsiden fikk jeg med et bilde av den 850 m lange brua som forbinder øya vår med fastlandet. Da den kom på plass i 1993 medførte det at gubben sparte over en time daglig på reisen til og fra jobben.

Et lite bilde av den arbeidssomme kjipekjerringa tilslutt i dagens innlegg.