Junihymne 2017


Google

Juni 2017.

Ein stortingsmann med for liten bil,
var på IKEA og handla stort.
Han stapla opp på bilen med eit smil,
lasta langt over ripa og køyrde bort.
Men borte i svingen sto onkel politi,
og brått var førarkortets tid forbi.

No skal LO-pampen ha etterløn,
dei har lært av sjefane i banken.
Likskap er fagrørslas motto og bøn,
det er slutt å sitja og syga på “skanken”.
Nei, er ein sjef må også likskapen rå,
om ein er raud, gul eller blå.

Ho Erna har vore på barnefestival,
godt rusta med vepna politi.
Nei, det var slett ikkje eit karneval;
ho var visst førebudd på terrorstrid.
Om ho lyt forsvarast  med vepna eskorte
er det kanskje best at ho heldt seg borte.

I sumar lyt me visst binda oss fast i stolen,
for denne valkampen kan verta stygg.
Skamlaus retorikk frå talarstolen,
svir verre enn stikka frå sumarleg mygg.
Har Trumpen lagt lista for oss her i landet,
for der er det mykje skit på tungebandet.

Her vest fins mange attraksjonar
for ein opplevingssjuk turist.
Trolltunga har ført til bergingsaksjonar
for mang ein lettskodd og tunnkledd optimist.
Men no er det visst Trollpikken som gjeld,
sjølv om den førre veka gjekk på ein smell.

Etter ein kald og utriveleg vår
bar det til solvarme for gubben og frua.
De veit der sola dagleg over hovudet står,
og varmar alle som hadde mista trua.
Forfrosen nordbu med soltur på blå resept,
men det fins ikkje i helseverkets konsept.

30.06.2017.M-m.

Fallosen som ramla…

Trollpikken.

Her vest fins mange attraksjonar
for ein opplevingssjuk turist.
Trolltunga har ført til bergingsaksjonar,
men dei fleste kom uskadde ned til sist.

Så er Preikestolen populær,
tusentals vil opp på dette «fluget».
Er du fjellgeit bør du ha vore der,
og kikka ned og kjenna magasuget.

Kjerag ligg der om du er tøff og trygg,
og vil utfordra helse og liv.
Hoppa utføre med skjerm på rygg,
adrenalinstinn du utføre deg hiv.

Som ikke alt dette var nok
laut vestlendingen ty til erotikken.
Dei venta at forvitne skulle koma i flokk
for åvundsjuk å beundra Trollpikken.

Men han fekk ikkje lenge stå i fred.
I går var han borte, den fyrrige stav.
Trollpikken hadde ramla ned,
vart dette hans endelege grav?

Nei, Trollpikken skal visst oppatt å stå,
det er innsamling til reisning att.
Viagrakuren duger slett ikkje nå.
Her lyt ein med tyngre verktøy ta fatt.

Skal ein så få opp ein turiststraum
når fallosen atter er på plass.
Eller vert det berre ein våt draum
som vart sabotert i dass.

Triste greier…
 

En regnfull morgen, 10,3 grader.

Kontrasten fra forrige blogginnlegg i 28 grader er påtakelig, for å si det meget forsiktig. Vi står nå i ferd med å slå en 65 år gammel junirekord. Nei det er ingen gamle idrettsprestasjoner som står for fall i disse dager, det er rett og slett en ny nedbørsrekord vi opplever – 24 dager i juni med nedbør hver dag, og juni har ikke slutt ennå! Det har heller ikke nedbøren!
I går måtte vi til og med utsette st. hans feiringen pga regnskyllene…

Som dere ser er byvåpenet plassert på hagemøblene mens Rhododendroen driver og blomstrer av i bakgrunnen. At den i det hele tatt har giddet å blomstre i år kan vel nesten karakteriseres som et under. Men undrenes tid er tydeligvis ikke forbi, for…

…mens jeg skriver dette innlegget og titter ut på terrassen ser jeg skyggen fra solen som har lurt seg fram mellom regntunge skyer, men det er nok bare luremus, for det neste kvarteret kommer det styrtregnet igjen.
“Dei vil alltid klaga og kyta” skreiv salige Ivar Aasen, han hadde vel opplevd ei regnbyge eller to han også. Forresten er det kanskje like greitt å tru på like salige Grannemann som i si tid song “Jeg tror, jeg tror på sommeren”.
Vi venter mens gamle regnrekorder slås daglig!
 

En rolig kveld, 28 grader kl 22.00…


Hva gjør man når temperaturen når de store høyder for en litt vinter og vårfrossen “nording”. Jo, man setter seg først ned og tenker over dagens gjenvordigheter. Og sannelig min hatt så ringte de fra resepsjonen og fortalte at en nabo hadde levert inn lommeboka jeg fikk frastjålet i forgårs. Joda, det var mi lommebok med kredittkort og taxiregninger, men uten Euroene som låg i den da den forsvant. Vel, noe kom da tilbake, i tillegg til Visa-kortet, nemlig kobberslantene som låg i lommeboka da den forsvant. Tyvene var nok godt fornøyd med papiret.
Ellers må jeg rose Apollos representant her på Alcudia. Hun assisterte med politianmeldelse og skjemautfylling, noe som stort sett foregikk telefonisk. Uten den hjelpen hadde jeg nok vært temmelig “lost.

…men uten mat og drikke, spesielt det siste en tropekveld med 30 grader, duger i alle fall ikke denne gubben. I kveld skulle maten i alle fall være kald, og hva passet da bedre enn en Gazpachosuppe, en kald krydret tomatsuppe, visstnok av portugisisk opprinnelse.

Suppa var kald, kremet, og passe krydret så den gikk ned på høykant.

Så var det desserten, og det måtte selvsagt bli en slags jordbæris med friske jordbær og frem på. Riktig noe for gubben og frua. Spanjolene kan dette med is.

Hjemturen til hotellet g8ikk langs samme strandpromenade hvor lommetjuvene slo til,,,men i dag kunne vi nyte

kunstverkene formet i sanden.
Konklusjon på dagen, mye sol og i overkant mye varme for gubben (air-condition reddet situasjonen), en lun spasertur langs strandpromenaden, og en akkurat passe middag, varmen tatt i betraktning…Dagen ble flott den…

Advarsel…

…om du skal til Alcudia i sommer og om du skal gå en tur på strandpromenaden om kvelden. Her fins utspekulerte lommetyver også her.
Dette er så gubbens historie fra kl 22.00 i går kveld. Gubben og fruen hadde vært på en av stedets bra restauranter og inntatt hhv grillet sjøtunge og entrecote, begge deler smakte fortreffelig.
Vi valgte strandpromenaden på veien tilbake til hotellet , en tur på ca 15 min.

Som dere ser kan det være ganske folksomt her om kvelden.

…store muligheter til å ta stemningsbeilder og det benyttet vi anledningen til. Her ser vi innover mot Alcudia havn og stranda ligger foran oss.

…Gubben ville ta et bilde inn mot et flott hotell, en bygning som hadde en litt spesiell belysning. Som man ser, bildet er helt mislykket, både motiv – og – belysningsmessig. Men, det var her det skjedde. Etter å ha tatt bildet og gubben snudde seg for å gå videre støtte han nesten bokstavelig talt på et par som tilsynelatende også var på bildejakt. En liten stund senere viste det seg at det var en helt annen jakt de hadde vært på. For da gubben skulle ta fram lommeboka (en billig en) var den borte…Det var åpenbart paret som hadde forsynt seg mens gubben var opptatt med fotograferingen – smart…
Etter forespørsel et par steder vi hadde vært tidligere om kvelden med negativt resultat ble konklusjonen at vi hadde beriket paret med noen kroner pluss kredittkortet.
En rask telefon til banken, og kortet var sperret uten skade…Pengene i lommeboka er nok “gone”, men det var langt fra hele reisekassa vår. Vi deler nemlig midlene opp og tar stort sett ikke med oss ut mer enn vi planlegger å bryke om kvelden.
La dette være en advarsel om at en ikke kan føle seg trygg for langfingra og smarte lommetyver, heller ikke på det vanligvis så trygge stedet som Alcudiapromenaden.
Altså skal du til ALCUDIA i sommer, hold fast på lommebok og andre lommebårne verdisaker.
DETTE INNLEGGET BØR I ALLE FALL DELES…

I solstikkets tegn…

En tur på stranda i dag der hadde vært sandslottbyggere i nattens løp.

Det er ikke alle bygningsfolkene som er så avansert at de tar betaling for kunstveriket. Dette var et gratiskunstverk, og det bærer kanskje preg av det, eller?
Så over til et helt annet tema nå om dagen, nemlig redningstjeneste og helsevesen.

Tutler man seg for langt ut på “bayen” her er redningsvesenet på pletten med fallskjerm, og pytt – er du løftet på land.
Gubben slipper antakelig slike redningsaksjoner da han forrige dagen hadde et ublidt møte med en dørkarm i leiligheten. Det var armen det gikk ut over, og takket være rik tilgang på blodfortynnende midler i den daglige medisineringen fløt blodet i rikt monn. Her hjalp ikke et lite ferieplaster, men hva gjør man når krisen inntrer?
Jo, et truseinnlegg ble redningen, og det skal sies at gubben vakte en viss humoristisk oppsikt  blant personellet på det lokale apoteket da han presenterte
armen med innpakningen som totalt besto av innlegget i tillegg til en kvart rull dopapir. Blodstrømmen tolmet seg, og det var det vesentlige.

Gubben skal spare leserne for innleggs og sårbilder, men slik fremtoner armen etter at det lokale helsevesenet hadde blitt redningen. Det må sies at her var det ingen ventetider på fastlege., i venterom etc. Man kom til med en gang, og etter ti minutter var såret desinfisert, medisinert og bandasjert.
Så gjenstår bare å erfare hva reiseforsikringen sier om behandlingen. For egen del vil jeg si at den var meget bra, og uhellet har ikke satt stor demper på oppholdet her på Alcudia.

 

En positiv dag i “syden”


Google
Siden jeg i går var så negativ mot to toneangivende personer som i varierende grad opptar vår hverdag, den ene som vår tids store murbygger og den andre med kikkertsikte ned i pengebingen sin, vil jeg i dag vri om til positiv omtale av noe vi alle er opptatt av, nemlig været..
Det startet allerede i går kveld etter at vi lykkeligvis var kommet oss trygt hjem etter dagens middag. Da banket det kraftig på vinduet vårt. Det var Tor som kom, han med hammeren – dere vet. Hadde bannskap stått i forhold til lysingene han kom med ville vel både kirker og moskeer ha falt i staver av bare sjokket.
Vi satt ute på terrassen og lyttet til Tors tordentale inntil det hele ble så intens at vi måtte trekke innendørs.
Natta kom, men Tor hadde mer på hjertet så vi fikk endelig tid til å lese ferdig boka vi har slitt med så lenge.
Etter natta kommer det heldigvis alltid en morgen, og denne minnet mistenkelig om de mange vi opplever hjemme, styrtregn og vind.
I stedet for å sluke en kopp kaffe og ei blingse med brunost som vanlig, ble det i dag tid til speilegg og bacon (mye bacon), croissant med honning, småkake til to dugelige kopper med “kafe con leche”. Sikkert en fryd for magen , men en skrekk for kolesteronivået.
Regnet skal vissnok vare hele dagen så vi får heldigvis til til å ta oss litt inn igjen etter den ungdomsuvettige solingen i går.
Jaja, aldri så galt at det ikke er godt for noe.

PS. Jeg glemte nesten å nevne det, men i dag er strandmadrassene helt gratis.

Om parisavtale og sånn…


Siste uken har media vært fylt av skjebnen til parisavtalen etter det trumpske mageplasket ved å si nei til den.

BT har publisert noen uttalelser fra noen av aktørene som tydeligvis mener at de har sett miljølyset.

Trump skal ha sagt.:
“Som en som bryr seg dypt om miljøet, slik jeg gjør, kan jeg ikke støtte en avtale som straffer USA”.
Jeg seier.: La ham grave seg ned i “kølet” sitt og gjør “USA great again” uten Trump.

Så skal Spetalen ha uttalt.: “Parisavtalen om klimaet er ikke laget av forretningsmenn, den er laget av drømmere”.
Jeg seier.: La oss for guds skyld håpe at det er mer visjonære krefter som står bak avtalen enn bare økonomiske muskler.

Eksperimentet.

Første forsøk på ny PC.

Vi kom til Alcudia i

dag på en 14_dagers pensjonistferie.

Sol og 28 grader møtte oss, så nå bli det News in shorts.


Gazpacho til forrett gjorde susen.


Gubben synes visst at suppa smaker.


Lammekoteletter var av den meget veltilberedte sorten,og en Cortado til avslutning bidro til terningkast 6!

E4

 

Eg lyt nok plaga dykk…

…med eit maihymne denne månaden også. Politikarane lurer seg, stort sett, under radaren og pennen min i mai, men eg tenkjer at dei kjem sterkare att no når valkampen stundar til. Trumpen fortset sin presidentakrobatikk som stort sett går ut på breial framferd og sparking av medarbeidarar, og verda undrar stadig på om han kan rota det endå meir til når han no gjer “America great again”. Store ord og fleskefeitt (i alle høve for meiningsfellene hans) er det nok av frå den kanten. Me sit utafor og lydar til galskapen, og kan ikkje stort anna gjera.

Google

Mai 2017.

Ein kval med magen full av plast
laut avlivast i sjøen her vest.
Resultat av vårt liv i bruk og kast
gjer hav og hamn til søppelpest.
Men no har dugnadsånda sigra
frå nord til sør, og vest til Vigra.

Men, kor lenge levde miljøtanken?
Jau, 17. mai tok den slutt.
Då tømde me heile heliumtanken.
i plastballongar for å gje dagen futt.
Så slepte me ut tusenar av ballongar
frå gater, parker og pynta balkongar.

Så er ho Erna ute og køyra,
ho kalla søppel for søppel i TV-ruta.
Slikt ville fiffen slett ikkje høyra,
ikkje av skipparen på regjeringsskuta.
Nei, søppel skal kallas avfall eller boss,
I alle fall i stova  hjå «fisefine oss».

“Å herregud så smart æ e”,
tenkte Reitan då han laga sin app.
For Rema vert det heile lukka det,
når dei sine dårlege leverandører slepp.
Men me ville ha Lerum syltetøy og Hansa øl;
så no dropper me Rema og bryggjer sjølv.

Så er det landsmøtefest i MDG,
og der lanserer dei vårt nye land.
All olje skal snart få liggja i fred,
og 30 timars veke til alle mann.
Tax-freeoverskotet skal gå til trikk og buss,
men mindre flytrafikk kan vel ikkje gje pluss..

Og Trump har vore på europavistt.
Her har han markert som ein vårgra katt.
NATO og parisavtale er berre noko skit,
for no skal Amerika verta mektig att.
I Russland sit vel han Putin og gliser
over Trump og Europas politiske maliser.
31.05.2017.M-m.

Google