Menuett i mai!!

Denne måneden har vi vært utsatt for mange saker, og jeg har valgt å rette skråblikket mitt på noen få. Fotballmillionærene får ha meg unnskyldt, men de tok kaka her på berget.

Kom mai, du skjønne milde.


 

Du veit, når ein skal ut i verda,
vert ikkje NRK med på ferda.
Medan eg sat i ein framand by,
var nyheita, magen til fru Sakorsy.
Kva nyheit var størst då kriser trua ?
Jau, at ein president har sett barn på frua.



Radko Mladic er ein ettersøkt mann,
ein krigsforbrytar ingen fann.
Titusen menneskje har han slakta,
då serbarar og kroatar kjempa om makta.
Her vart religion og politikk samanblanda,
slik ofte vert gjort i desse landa.

Men kva hender så i andedammen vår.
Jau, me ser at han Jens i hagen står.
Han har fått vitjing av ei and,
som likte Jens framfor sjø og strand.
Sin nye veljar han stolt syner fram,
Innvandringsstogg! skrik Siv i brann.

No har Stangeland på ny gått på grunn.
De veit, det er ikkje greitt med tronge sund,
når ein er van med færing på fjord,
kor vinden oftast bles friskt frå nord.
Men Stangeland, kvifor vitjar du alle skjær,
medan du fram på livsvegen fær ?

Fotball er ein underleg sport,
Ein pengemaskin av likaste sort.
Her står me rundt bana og skrik og gaular,
og spelarar rundt fotball og pengar aular.
Men dei vil ha meir, og dei går til streik.
Og me som trudde at fotball var leik.
28.05.2011.M-m.



STASI-fengslet.

På turen til Berlin hadde turoperatøren (TIDE) et utfluktstilbud hver dag. Disse tilbudene var såpass interessante, og guiden var så kunnskapsrik at vi deltok på alle utfluktene. I dag vil jeg så ta mine lesere med på en utflukt til STASI-fengslet.
Dette fengslet var fra 1945 en oppsamlingsplass for personer som russerne senere sendte til sine egne fangeleirer i Russland. Fra en gang på 50-tallet overtok østtyskerne selv fengslet og benyttet det selv for sine egne opposisjonelle.
Selve fengslet og området rundt var et slags ingenmannsland, uten navn og uten tilgang for andre enn ansatte og deres familier som bodde i leirområdet. Selv fangene skulle ikke vite hvor de var havnet.

Vi fikk en meget personlig og fin omvisning av en tidligere fange, Mike, som selv hadde sittet i fengslet i 9 år, fra han var 15 til han var 24 år. I de senere år har han lært seg norsk for egen maskin, og hadde vært i Norge flere ganger.

Her er hovedinngangen til fengslet. Det ser ut som en vanlig fabrikkbygning, men det er på utsiden.

Her er Mike som viste oss rundt. Han ble først arrestert for å ha slått ned en STASI-tilhenger som hadde sextrakassert en medelev ved skolen han gikk. Senere ble han igjen arrestert, og han satt inne i 6-7 år uten å vite hvorfor.

Et dårlig bilde av en celle på ca 3x3m hvor det satt opptil 6 fanger. Her var bare en trebrisk som eneste møbel.

Her er en noe “oppgradert” versjon av en celle.

Utspekulerte torturmetoder var i bruk. Dette er et vanndråpetorturinstrument. Vi fikk også se ørsmå celler som lansomt ble fylt med vann mens fangen i mørket sto og ventet på drukningsdøden.
En celle var fullstendig lyd og lysisolert, og her kunne en fange måtte sitte i opptil 14 dager, men da var han også mentalt hinsides denne verden.
Mike kunne fortelle at mannen som utviklet og iverksatte torturen i fengslet var psykiater og nevrolog, og at han fremdeles praktiserer fritt i Berlin. “Men” som Mike sa, “Jeg vet hva han heter, og jeg vet hvor han bor,og det vet han at jeg vet!”.

Dette ser ut for å være en luksuscelle, MEN. Fangene var helt isolert. De fikk aldri se de andre fangene, ei heller snakke med dem. De eneste Mike fikk veksle noen ord med på de årene han satt var forhørslederen og fangevokterne. Kan dere tenke dere en verre tortur?
Jeg viser ikke bilde av luftegården for det var en 4x4m betonginnhegning hvor fangene fikk en halv time hver dag solen skinte, eller fangevokteren fant det for godt å ta dem ut, selvsagt en for en.

Igjen et litt dårlig bilde, men dette viser en celle i en fangebil, ca 0,7×0,7m. Her ble fangene kjørt rundt i Berlin i 7- 8 timer etter pågripelse. Transporten foregikk i stummende mørke, og fangene skulle tro at de ble ført lange veier, derfor ante de ikke at de fremdeles var i Berlin da transporten stoppet..

Tilslutt et bilde fra hoveinngangen igjen. Oppe til høyre kan et av vakttårnene skimtes.

Dette fengslet ble først åpnet etter at Muren falt i 1989, og man driver nå å restaurerer anlegget med tanke på å minne verden om bestialitetene og absurditetene som har foregått nær oss, og som foregår mange steder i verden også i dag.
Mike avsluttet historien om seg selv med å si at han ble løslatt 3 uker etter Murens fall, fullstendig uvitende om hva som hadde skjedd. Og som han sa, “Jeg la planer om å flykte til Vesttyskland 14 dager etter at muren hadde falt”.

Dette ble et langt innlegg, men jeg kunne ha skrevet mye mer. Ha en fin dag.


Muren

En av mine beveggrunner til å delta på turen til Berlin var å se muren, eller restene av den, samt å prøve å se evt forskjeller på øst – og – vestsiden av byen.
Kort fortalt ble den ca 45 km lange muren bygd i 1961 og den ble åpnet 9. nov 1989 og senere revet litt etter litt.
En av grunnene til murbyggingen,  og som en del av den kalde krigens realiteter, var at ungdom og velutdannet arbeidskraft strømmet vestover i store mengder. Dette på en tid da Øst-Tyskland trengte all den arbeidskraft de hadde til å gjenoppbygge staten etter krigens herjinger. Muren satte da også en effektiv stopper på flukten mot vest, og mange miste livet i sine forsøk på å unnslippe kommunistregimet.
I dag finnes ca 1,5 – 2km igjen av muren og denne skal visstnok få stå som et minnesmerke. I tillegg til selve muren er den enkelte steder markert i selve gatelegemet.

Her er noen bilder fra den gjestående muren og dens omgivelser.


Checkpoint Charlie. “Vakta” på bildet kunne fotograferes mot noen euro.

Fruen med ryggen mot øst.

Gubben med ryggen mot friheten.

Et bein i hver sone. Vest, til høyre – øst, til venstre. Her er forresten en 1.5 km lang rest av muren som skal bestå.
Som en del av bevaringen av muren er det stedvis gitt  tillatelse til grafitti og kunst på murveggen, og her er noen eksempel.

Dette er etter min mening en god beskrivelse av situasjonen.

Noen ville ha dette viktige budskapet fram.

Tilslutt et utvalg av forskjellige murer, alle bygget til sine formål. Den sist bygde muren i verden, etter min mening en ny skammens mur, var antakelig ikke bygd da dette bildet ble malt. Det ville vel kanskje ha vært et paradoks å male det inn her.

Det ver litt om berlinmuren. I morgen vil jeg ha et lite innlegg om STASI-fengslet.

Ut på tur , aldri sur.

Min bloggpause skyldes nå en ukestur til Berlin, en by med mange kontraster, og en by som på mange måter fremstår som en byggeplass, spesielt tidligere Øst-Berlin.
Det var 22 glade pensjonister med en meget dyktig reiseleder som deltok på turen. Apropos det med reiseleder så har det blirr mer og mer viktig for oss. Tidligere var det greit å reise etter blåturmetoden, det vil si at reisen og reisemålene delvis ble til underveis.
Nå er det viktig å ha en plan og ett opplegg som bringer oss til de viktige reisemålene uten søking og leiting, og slik ble turen vår. I dag vil jeg bare ta turen nedover billedlig, og så får vi se om det er interesse for noe mer info utover i uka.. Et par innlegg til kan det kanskje bli.


Turen startet med halvfulle bager og kufferter hjemme i stua – og de var faktisk ikke helt fulle da vi kom hjem heller.

På Flesland var det morgenhektisk da vi dro.

Som man kan se slår bølgene inn mot Austevollkysten. Ref den hvite skumsprøyten mot land.

Danskekysten og strendene der nede kan såvidt øynes.

Så er vi på Schøneneld, en mindre flyplass ca 30 min kjøring fra Berlin. Den gamle, berømte flyplassen Tempelhof er forresten nedlagt så dette er en avlastnigsflyplass.

Vi bodde på et enkelt, men pent frokosthotell like ved Kurfyrstendam.
Ang været på turen så var det som norske sommerdager hele tiden. Vi hadde det altså bra i forhold til stormene og regnet på samme tiden hjemme.

Vi var også mennesker med på turen. Her er et par av oss ved restene av den beryktede muren, men evt mer om det i et senere innlegg.








Bloggvenner, en utfordring!




Hva er bloggvenner?

 

 

 

Etter å ha blogget i litt over ett år, og temaet vennskap har dukket opp tid om annen, tenker jeg i dag at jeg ville høre litt med dere som kommuniserer med meg over bloggen hvordan dere ser på bloggkontaktene deres. Tenk over disse spørsmålene og kommenter dem gjerne om dere vil.

 

1.     Hva er forskjellen på et vennskap og et bekjentskap ?

 

2.     Hvordan definerer du en bloggkontakt ?

 

3.     Hvilken rolle spiller aldersforskjeller i bloggsammenheng ?

 

4.     Er anonymitet viktig ?

 

5.     Hvor privatiserende kan billedbruken være ?

 

6.     Hva med babyblogging ?

 

7.     Hva gir bloggaktivitetene deg ?

 

Dette er bare noen av spørsmålene som har dukket opp for meg gjennom året, og skulle jeg prøve å sette svar på mine spørsmål selv, ville de bli noenlunde slik.:

 

1.     Vennskapet baserer seg på trygghet fortrolighet og jevnlig og langvarig kontak,t mens bekjentskapet er mer av den kortsiktige og sporadiske typen. De man er på ?hei? med.

 

2.     For meg er en bloggkontakt en litt uforpliktende hverdagskontrakt, en sosial kontakt hvor man kan diskutere, få ideer, og presentere sine synspunkter og hobbyer.

 

3.     Klart at aldersforskjeller spiller en viss rolle. En 70-åring er ikke like interessert i outfit som en tenåring, men likevel fins det områder hvor disse aldersgruppene kan kommunisere og ha nytte av hverandre.

 

4.     Anonymitet har jeg et litt ambivalent forhold til. En trenger ikke å utlevere for mye av seg selv, men i og med at en ofte bruker navnet sitt så blir vel ikke anonymiteten fullstendig. Det synes jeg er OK.

 

5.     Forsiktig billedbruk synes jeg er ok. De som bli avbildet på min blogg er alltid forespurt, og har gitt tillatelse.

 

6.     Babyblogging skal man være forsiktig med. Husk at man da publiserer et individ som ikke har muligheten til å reservere seg.

 

7.     Bloggaktivitetene har gitt meg sosiale og samtidig uforpliktende kontakter. Jeg har også fått korrektiver på synspunkter, ref Maria Amelie-saken, som har fått meg til klarere å se forskjellige aspekter ved saken. Mitt bloggår har vært meget positivt for meg.

 

Ha en fin bloggdag.

 

Klårsyn eller toskeskap ?


No treng eg litt rettleiding her på bloggen.
 Det ser ut for at kongelege og tilknytte kongemakta vår, så snart dei oppnår ein eller annan status får evner som berre er Snåsamannen og “dess like” sin marknad.
Det er ikkje det, eg trur at eg er svært så heldig som slepp å masa med ein daud og begraven bestefar slik Ari Behn ofte lyt gjera. Det får då vera nok at stat og kommune passar på meg frå vogge til grav om ikkje dei daude også skal blanda seg inn i kvardagen min.
Ja, og så seiest mora til Ari og mora til Pia (Haraldsen) skal vera klårsynte, eller clairvoyante, som det heiter i dei krinsar.
Klårsyn er,etter det eg skjøner ei evne til å sjå både framover og bakover i tid, innover  og utover i horisont. Trøste meg, la meg få planleggja livet mitt utan å verta forstyrra av alle dei ting eg ikkje kan gjera noko med. Er det ikkje komplisert nok som det er kanskje?
Så har me englesongen til Marta. Den vil eg seia minst mogeleg om, anna enn at eg skulle ynskja at ho kunne rota med desse stakkars fantasifigurane sine sjølv, og i sin eigen kyrkjelyd.
Og så vil eg ynskja at media kunne la vera å presentera oss for denne fantasiverda kvar einaste dag, dei aller fleste av oss greier oss med det som rører seg rundt oss. Me treng slett ikkje å masa med det som forlenst har slutta å røra på seg.

Ha ein realistisk kvardag.

Det stunder mot valg.


Ettersom det stunder mot valg kan det kanskje være på sin plass å minne om hva jeg skrev før valget i 2009.
Tror dere at vi får høre samme leksa opp igjen – vel, tida får vise. Man jeg tror ikke at politikerne har greidd å løse alt det de lovet for to år siden, haha.

 

Val  2009. 


I år er det endeleg stortingsval
og alle parti har sitt løfteutsal.
Nokon vil fjerna eigendomsskatten,
andre vil ta bort strafferabatten.
Oppvarma mat til skuleunger,
og fatigfolk skal sovna utan hunger.
Dei gamle skal stellast med varme hender,
og alle skal gratis få vølt sine tenner.
Barnehagebyggjing får ingen stopp,
Og sjukehusa skal vøla din skrantande kropp.
Nei, no skal det byggjast ei paradisverd

utan skilnad på lek og lærd.
Alt skal fungera ? frå vogga til grav,
du får det du treng ? utan klage og krav.
Men, trur du på orda og fleskefettet,
Kan dei verkjeleg få til alt dette ?
Nei, vent berre til hausten og valet er over
då spring dei lett bort frå alt det dei lover.
Løfter vert gløymt ? og tida går.

Er det nøye då, berre stemma di dei får.

06.09.209.M-m.

 

Skrekk og advarsel !?


Google billedarkiv.

Tja, slik kan det gå når livet blir lettere og hjelpemidlene strømmer på.

Ha en behagelig internettdag kjære bloggvenner.

Tidtrøyte i regnværet.

Ettersom vi har en sur og regntung dag her i bergensområdet i dag kan det kanskje være på sin plass å tipse om noen tilgjengelige inneaktiviteter. Ja, dersom fruen ikke allerede har okkupert dagen din helt da!

Du må først og fremst ha installert en parabol som er driftssikker i alle slags vær. Dette er en såkalt bergensparabol, men OBS, den må slås sammen når vindstyrken overstiger laber bris.
Altså har du en slik, og samtidig lav vindstyrke, kan du rolig tilbringe regnværsdagen foran flatskjermen.

Skulle så krisen oppstå, og du ikke finner “øljekken”, er dette en probat løsning, og vipp(s) er flaska åpnet og krisen avverget.

Ha en trivelig dag i regnværet!

18.mai.2011

Dette året ble 17-mai-feiringen lagt til Øygarden til stedet jeg vokste opp. Det er vel slik at gamlingene trekker tilbake til opprinnelsesstedet. huff, det er visst et dårlig tegn.
Åkke som er, så brukes barndomshjemmet flittig av familien, og alle følte i år at det kunne være bra med en 17-mai på landet.

På den gamle skolen foregikk festlighetene. Her var det tale for dagen, betasuppe, kaffe og kaker. Og så fikk man hilse på kjente fra både fjern og nær tid.
For de unge var der ymse konkurranser i skolegården, og en av våre fikk lastet opp lommene med sjokoladepremeier. Hun viste seg å ha talent for pilkast.

Hesteskokasting var en konkurranse. Her galdt det å treffe en stålstang med hesteskoen.

Pilkasting foregikk utenfor hytteveggen. Hvor mange poeng det ble vet jeg ikke,men vinduet berget i alle fall.

Rømmegrøtselskapet får dere ikke være med på, men her er bordet dekket til ti. Forresten ble det rømmegrøt til overs til noen av dere også.