Vinter i vest…

Dette er et innlegg for å sjekke om noen fremdeles har tilgang til denne nærmest “tvangsnedlagte” bloggen.

Vi har endelig fått noen dager med noe som ligner vinter. Det varierer mellom snø, slaps og litt kulde og glatte veier innimellom.
Det har stabilisert seg nå, og gubben har benyttet dagen til, bl a, ta en tur i skogen. Da det nå fra kompentent hold har blitt konstantert at en tur på 30 min er bedre enn å forbli sofavarmer hele dagen, og da kan en gjennomføre kortere turer med god samvittighet.  Tidligere måtte en både svette og pese for å ha noe utbytte av utelivet – ja, og så var kortere turer nærmest definert som nytteløse.
Jaja, tidens trenerguruer kommer til nye tanker, og jeg hiver meg på 30-minutters trenden.

Når skogsveiene er så flotte som dette, og stillheten rår, er det godt å komme ut og “tømme” hodet  og nettopp nyte stillheten.

Noen blir gamle og krokete i planteverden også, så der er gubben i godt selskap godt hjulpet av turstaver.

Når man våkner til en slik morgen er det lett å komme seg ut av loppekassa.
I kveld har gubben planer om å høre på et kåseri om en flyulykke ute i Øygarden i 1941 da to kampfly kolliderte og falt ned i et lite vann. Kåseriet skal foregå på museet der ute.
Ha en fin dag…

I dag….


Google.

…som me endeleg kjenner at sumaren har lagt seg over “Vestland”, me får venna oss til det nyvedtekne fylkesnamnet, er det endeleg klima for eit lite blogginnlegg. Borte er den uvande sumaren med tørke og sydenvarme i over ein månad. Borte er forbod mot grilling og lauslivnad i skog og mark, og borte er dødsangsten i matsentra våre mot å brenna inne med all den opp-prisa grillmaten. Vårherre sørgde for at dei ikkje trong å flytta grillbeina sine over i “utgått-på-dato” – hylla si.
Borte er også adonisar og badenymfer frå badestrender i bygd og by.
No er me heldigvis attende til til den vanlege klimakjensla på denne tida – nordavind, regnbyger og 10-12 grader. Eg har ofte saqt at temperaturen jonsokafta og juleafta er om lag den same her hjå oss, mellom 8 og 10 grader. Det ser ut for at den statistikken vert innfridd i år også.
No er det berre å finna fram ullbroka, paraplyen og billigbiffen og gå ut på terrassen og fyra opp grillvidunderet å koma i gong med den vestlandske sumaren.
Du er trygg på at politi og brannvakter held seg borte i dette veret.

Det var då pessimistiske tonar nå som sumaren renn ned over oss. Nei, me er van med dette veromslaget når skulane sluttar og fellesferien stundar til. Like sikkert er det at når skulen tek til at i august og når dei fleste er attende ved arbeidspulten sin, ja då er sumaren også attende.
God sumar!

Sommeren som kom til Øygarden…

Etter en heller lang bloggtørke uten egentlig annen begrunnelse enn sommervarme og latskap kan det kanskje være på tide med et livstegn. Helt innaktiv har gubben ikke vært. Litt fiske, litt hagearbeide har han ikke greidd å lure seg unna, men eller s har maimåneden forløpt med sorg og med glede.
I dag er det såpass varmt at gubben, etter frokosten inntok, og tok et bilde fra sin favorittstol på verandaen. Her kan man skue blomstrende rhododendroer. frodige bjørketrær, og selvsagt et trøndertre/søyleasp. Det er obligatorisk med en trøndersk husfrue.

Ettersom vi har vårt sommerhus ved et vann er her stor aktivitet med ender og gjess på vår – og sommertid. Nå har gåsa fått fram ungene og de lever en usikker tilværelse både i vannet, og langs og over veien. Ørna er fienden når de er på vannet og bilen er risikoen på veien. Men foreløpig ser det ut for at kullene er nokså inntakte, og her er mange kull. Dette bildet tok jeg i dag fra bilen på vei til butikken.

  1. Nå er det straks månedsslutt og min månedsoversikt er under kontroll. Vent og se. Fotballklubben Brann blir i alle fall et tema.
    Ha en fin sommerdag.

Vinterdag…

Her er bare noen billedglimt som forteller at vinteren også har kommet på visitt til vårt fuktige vestland. Først et bilde av sommerhuset som står mørkt og kaldt og venter på vår – noen rimord om det under bildet. Håper at Halvdan Sivertsen tilgir at jeg omskriver en setning i en av hans vakre viser.
Ellers ble det en fin tur i skogsløypa vår i går. Vi var ikke alene på den turen selv om det ikke syns på bildene.

Vinterdag.

Så står du der snødekt og kald,
sumarhus i vinterland.

Du trivs nok ikkje i vinterens vald,
det var nok best om sola brann.
Men slik er det no ein gong her nord.
Ei tid med kaldslege vinterdagar,
ei anna med bugnande terrassebord,
og med fargerikt blømande hagar.
Om to-tre månader vaknar du att
og råkulda rømer frå veggen.
Då vert det tid for kall og katt
og shorts som slepp sol til leggen.
Då opnar me døra så godt me kan,
på vårt sumarhus i sumarland.

20.01.2018.M-m.


Til og med gamle trær endrer utseende når de “prydes” med litt snø.

Spille kan jeg heller ikke…

Ja, bortsett da fra litt filing på et trekkspill i yngre dager. Jeg drev det vel til “Draumen om Elin” og et par tre andre “stev”. Da jeg fant min “Elin” ble det slutt på musikkkarrieren, og godt var det – i alle fall for omverden.
Men, musikk liker jeg, og jeg er stort sett altetende, og når så barnebarnet har gitt seg inn på musikkveien er det kjekt å følge hennes vei i musikkens verden.
Nå har hun vel ikke valgt det enkleste instrumentet å håndtere – i alle fall fysisk, en bass har nok sine utfordringer..

Bassen er nesten større enn jenta, men hun håndterer både det fysiske og det musikalske flott. I tillegg til studiene spiller hun i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og i går var vi på en flott konsert i Grieghallen.

Det var fremføresle av Johan Svendsens Fest-Polonaise og en urframføresle av lokal kunstner.
Hovedverket denne kvelden var, Carmina Burana…, en mektig komposisjon fra 1930-tallet,  fremført av orkesteret, et kor med rundt 150 sangere, et lite barnekor og solister.
En STOR opplevelse i en fullsatt Grieghall.

Her er en oversikt over både orkester og kor.

Men dette var bare slutten på dagen.
Ettersom det var en vakker høstdag i går ble det en fin tur ut til en av turområdene rundt Bergen, ute ved Alvøen.

Her fins stier og grusveier for såvel to – og – firbeinte.

Som man ser byr naturen også på noen godbiter.

…og linselusa stakk seg selvsagt fram igjen.
Vel, kom ikke å si at det ikke skjer så mye i pensjonistlivet – i alle fall ikke for mange av oss.

Vårtegn…

Etter en lang, regnfull og guffen vinter med innslepp av en og annen soldag mellom uværsriene tok vi i dag meteorologene på ordet. De meldte om en dag med godvær og vi dro sporenstreks ut til landstedet vårt for å inspisere resultatet av vinteren.
Vi ble gledelig over at våren hadde kommet såpass godt i gang.

Primulaen sto i full blomst.

Det samme gjorde krokusen som konkurrerer om plassen med noen små påskeliljer.

Vi må ikke fornærme snøklokkene med å glemme dem.

Ikke alt har kommet like langt. Kan dere gjette hva som kryper opp av jorda her.

Det var faktisk godt og varmt på terrassen i dag…

Kaffe og skillingsboller avsluttet besøket for denne gangen.

 

News in stillongs…

News in stil-longs.

Jaja, så var sommeren over for denne gangen og det bar hjemover til steinrøysa igjen? For så vidt greitt nok det, men det skorter på tålmodighet, lesevilje og sudokuoppgaver på en fem-timers flytur. Maten på flyet var denne gangen helt godkjent. Bare det hadde vært mulig å få den i seg. Hvorfor skal jeg på hver flytur bli sittende bak den passasjeren som på død og liv må legge setet sitt i sovestilling så snart hen kommer om bord?For en lettere korpulent type som gubben blir matinntak da et turnteknisk c-moment.
Men OBS, et godt råd er da å sette knærene i ryggen på setet foran ? det bruker å hjelpe!

Vel, fra noen og tyve varmegrader til fire ? fem minusgrader på fem timer merkes på en gammel skrott, men det hjelper da å rømme inn i en oppvarmet bil på Flesland. En viss akklimatisering fikk en da i tax-free-butikken, som forresten ikke føles så tax-free lenger, etter at prisene nå synes å være justert opp til akkurat ved gubbens tålegrense.

Jaja, hjem kom vi da takket være snilt barnebarn som spanderte fredagskvelden på å kjøre oss hjem til vårt lune rede hvor det var varmt og godt. Gud velsigne den varmepumpa.
Så ble kofferten pakket ut og shortsen klargjort for neste tur til varmen, samtidig som stil-longsen ble hentet ut fra kleskapet og montert på en hutrende gubbeskrott.
Så gjenstår bare å få isbrodder på skoene og pingse seg ut på glattisen.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Mens vi for noen dager siden var ved disse strender,

…såg stranda vi frekventere i dag slik ut. Forøvrig var været strålende, men kontrasten til livet på bildet over er slående.
Får ta med meg litt mer av dagens tur mens jeg er i gang…

Noen har det tydeligvis med å gå av seg skoa når de er på tur.

…Hvorfor skal man på død og liv forlate en sko når man er på tur ? OBS. Hurtigruta passerer i bakgrunnen.

Det var vel egentlig kjekkere å se hurtigruta nærme seg enn å telle forlatte sko på turen.
Selv om sola skinte og det var relativt vindstille føltes det i dag helt greitt å ha byttet ut shortsen med en stillongs….

En flott…

…grønn vinterdag. Innimellom lavtrykkene og regnværet får vi noen en-dags-gløtt med sol, stille og litt kaldere vær. Men tro bare ikke at det varer. I morgen er varselet sterk vind og regn.
Da nyter vi dagen i dag, og i nabolaget svømmer noen sultne stokkender, og da passer det godt å ha en pose med brødterninger med på dagens “trimtur”.

Joda, de kommer svømmende når jeg tar fram plastposen.

Noen tar en liten formiddagsdupp i vannkanten…

Det er servert! Legg merke til måkene i bakgrunnen. De har lyst på mat, men motet svikter kanskje?

Som dere ser er dagen flott her på Askøy.
En fin dag til mine bloggkontakter også…

Det går i rykk og napp…

No er det så lenge sidan eg skreiv eit blogginnlegg at eg laut høyra med gubben om han hadde avslutta bloggarkarrieren. Han drog litt på det, men mumla omsider at det kanhende kunne komma eit par innlegg til før blyanten vart lagd i penalet (og han sjølv også, for den del).
Men sanninga kom då fram litt etter litt. Den gubbesjuka han skreiv om i eit tidlegare innlegg var nok meir seigliva enn han fyrst tenkte – det tok tid å venda attende til eit oppegåande liv…og grunnen til det var at årets influensavaksine hadde eit hol i nettverket som slepte inn ein sint virus, og den råka sjølvsagt gubben.
Som den gamle grinebitaren han har vorte, laut han sjølvsagt få hausten ut i nokre meir eller mindre velvalde ord.

Google…Disse henger nå godt der de er…

Vinterkallen.

Det haustar på vollen,
det haustar i knollen.
Det haustar på trea,
det haustar i knea.

No vintras naturen,
og gubben vert sturen.
På den daglege rusleturen
stivnar muskulaturen.

Soldagen vert kort,
han visnar snart bort.
Kva gale er gjort,
kulda kom for fort.

Vinter, is og snø,
han må måka og strø.
Ynskjer vårleg frø,
vinteren gjer han sprø.

Gjev han våren fort,
han vil ha snøen bort.
Vil ha lukt av vårleg lort,
vinter og kulde er siste sort.

Gubbens vinterklagesong
renn or skallen gong på gong.
Ski og skeiser er ingen trong,
vinterhabitten er ikkje fjong.

Men rett skal vera rett.
Dei unge hoppar og sprett.
Utan styring og vett.
Pur vinterglede, rett og slett.
24.10.2016.M-m.
 

Dette året…

…var det tid for vedlikehold og maling av naust,,,

…og tre godt voksne brødre deltok i prosessen, hver på sin måte…En av dem ble jagd opp på stellingen (han med minst høydeskrekk) mens de to andre henholdsvis dirigerte og kontrollerte.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Mens malingen pågår ligger båtene ved brygga…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Et bilde fra naustmiljøet unner vi oss også gjerne…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…Ja, og så Magnus som har stått for det meste av naustmalingen….
Vel, jobben er gjort. Nå gjenstår bare nedrigging av stillas før arbeidstilsynet kommer på inspeksjon. Det kan kanskje bli slitsomt.
Ha en fin dag…