Konsulenten…

For mange av dei som har jobba som konsulent er kan hende denne anekdoten kjend..


Google

Konsulenten.

Stolt traska han rundt i hønsegarden,
og passa på alle hønene sine.
Kom der ein kjukling så var han faren
.
Ja, i flokken var der mang ei konkubine.

Han nytte livet som kongen på haugen,
og fråtsa dagleg i haremet sitt.
Men brått, såg han skotet framføre baugen.
Alderen tok han, litt etter litt.

Ein framfusen unghane var populær,
og høneflokken samla seg rundt.
Gamlehanen vart vel for treg og sær
Høneflokken var han?kje lenger forunt.

Men med mangeårig røynsle frå sin hønsegard
vart hans framtid meir og meir openbar.
Når ein ikkje lenger er kompetent
lyt ein ta til takke med eit liv som konsulent.
29.09.2014.M-m.


Google.

Ha ein fin dag.

Alt til sin tid…


M-m.

Alt til sin tid.

For femti år siden
kom du til gards,
en liten blodbøkungdom.
Du vokste fint,
og pyntet opp  i hagen
med vakre røde blad.
Men brått,
etter noen år visnet du.
Utstøtt fra mortreet
som etter hvert overtok
hagen med sin grønne
bladprakt.
Så dominerende
ble du etter hvert
at du måtte stusses.
Men livskraftig som du var
vokste du fort ut igjen,
vakker og dominant.
Om sommeren skygget du
hus og hage.
Og hver høst
fylte ditt løv
hage og takrenner.
Da var det dags.
Kjempen måtte bort.
Vemodig innsåg vi
at vår hagestatue
måtte fjernes.

Nå var det tid,
for å bringe
lyset tilbake
til hus og hage.
Tid for løvfrie
takrenner og avløp.
Tid for å slippe å rydde
trettitalls trillebårelass
løv hvert år.
Du må forlate hagen
vårt gamle tuntre.
Men først
skal du varme
våre vinterkalde skrotter
før du forsvinner
opp gjennom pipa.
######################
 

Statuer til besvær…

I dag vil jeg kort fortelle om to statuer som ble bestilt av det offentlige, men som ble for kontroversielle for kjøperen.
I stedet for sentral plassering i Oslo ble begge statuene senere reist på to ulike steder i landet.

Først har vi Sagasøylen som var tenkt reist utenfor stortinget. Den skulle representere landet vårt fra år 972 og fram til 1814, og sagakongene skulle hogges inn på søylen med Harald Haarfagre på toppen.
Billedhoggeren Wilhelm Rasmussen fikk oppdraget med å lage den 34 m høye søylen. Det ble til og med en prøveoppsetting foran stortinget i 1926.

Her står søylen foran stortinget, da med en løve på toppen.

Men. akk o’ve. Billedhoggeren havnet på feil side under krigen og da var det uaktuelt å sette opp hans kunstverk foran nasjonalforsamlingen.
Etter mye om og men ble søylen tilslutt ferdigstilt og satt opp ved Elvesæter hotell i Bøverdalen hvor den står i dag.

Her står den med Norges første konge på toppen.

Så over til den andre statuen som ikke ble funnet verdig til å stå på sin tiltenkte plass, nemlig Rådhusplassen i Oslo.
Kunsteneren Knut Steen fikk oppdraget med å lage en stor steinstatue av kong Olav.
Imidlertid fant de høye herrer ut at statuen, og ikke minst den hevede hånden til Kongen ikke passet inn.

Statuen ble etter hvert plassert på Skjærjehavn i 2007. Stedet ligger nær utløpet av Sognefjorden og kan sees hvis du er på tur nordover langs kysten.
Disse to eksemplene sier meg noe om at det kanskje ikke er så lett å bestille store dominerendestatuer for det offentlige, men statuene glir lett inn i terrengene de å er oppsatt i.

Blåtur for pensjonister, sluttrapport…

Så er vi hjemme igjen etter en fire-dagers-turne. Vi måtte dessverre amputere den siste dagen, da gubbens rygg og hofte slo seg litt vrang.
Vi tok derfor en maratonetappe fra Trondheim og hjem til Askøy.
Kjøreværet var helt optimalt. og høstfargene på fjellet var en opplevelse.

Kongsvoll ble passert i fin stil, og…

…dette må vel være en høstlig Snøhetta.

I pausen oppe på Dovrefjell smakte Karis sjokoladekake helt fortreffelig.
Som dere ser er himmelen blå, så vi har absolutt værgudene med oss.

…Skodaen fikk også en pust i bakken, skjønt det hadde den vel ikke behov for.

Forresten registrerte jeg at den var lite tørst på turen. 0,45 på mila er vel ikke dårlig, vil jeg tro.
Et av kjørelysene sloknet på turen og her tenkte jeg det kunne bli et bra innhogg i appanasjen for å få skiftet den.
Det hyggelige overraskelsen var derfor at Møllerbil skiftet pæren for kr 30,- !

Litt  veiarbeide var det her og der – og da var det å vente på leiebil…

På veien over fjellovergangene registrerte vi at det låg et rimliknende dekke enkelte steder, men temperaturen var jo 15 – 16 grader så det kunne ikke være mulig.
Ven nærmere gransking fant vi at det måtte komme fra noe av fjellfloraen.

Vel, etter ca 10 timer inkludert noen pauser og en god middag i Aurland var vi hjemme, og vi må si at blåturen vår svarte absolutt til forventningene. Vi fikk med oss stedene vi hadde planlagt å besøke, møte med slekt og venner (om enn litt kort), og ikke minst fikk vi oppleve en fjellheim i en utrolig fargeprakt.
Også en takk til alle som fulgte oss på turen…

Blåtur for pensjonister, dag 3 og 4.

Så var vi på veien igjen, i dag mot Trondheim. Forresten, for de som måtte lure på det så var vi på Røros i går, men det fant vel alle ut da de såg bildet av Kjerkegata.

Litt vått på veien fra morgenen av, men det bedret seg etter hvert og i Trondheim lyste det opp.

Vi var en tur oppom Rockheim sammen med Halvard, vårt barnebarn som avtjener verneplikten her oppe.

Mat måtte vi ha, og valget falt på en deilig fiskesuppe, servert  på restauranten “Viseverten”. Den ligger rett utenfor jernbanestasjonen ned mot “kanalen”.
Maten smakte fortreffelig og servicen var flott.

Som dere ser er det en stille dag på kanalen og forsamlingen trivdes godt…

Blåtur for pensjonister, dag 2.

Hvor skulle vi så ta veien videre. Ja, det ble en liten prat på “sengekanten” som avgjorde det.
Men først et par bilder fra det spesielle hotellet vi overnattet på i går.

En god gammeldags yalelås ga oss tilgang til facilitetene.

Av den deilige treretters middagen viser jeg bare hovedretten som bestod av villsvin.
Foran fikk vi kremet soppsuppe, det var namnam., og etterpå var det noe de kalte for panacotta, tror jeg.

Så en annen spesialitet for dette hotellet. Inngangsdørene til rommene hadde alle påmalt tegninger fra eventyrene…

Jeg seier ikke hvor vi endte, men det finner dere nok ut etter hvert. Løsningen kommer i morgen i alle fall.
Som dere ser er det litt småtåkete, men det gir også en fin effekt på bildet. Tåka lettet imidlertid etter hvert.

Vi befinner oss, som dere ser i trolske omgivelser. Hvem som er det største trollet av de to på bildet får dere selv avgjøre.

Ja, hvor på de midtnorske høyfjell serveres de beste rømmevaflene.

Her er herlighetene, og dette kan forsikres om ikke er lavkarbo…

Så endte vi altså her i strålende solskinn og ca 20 grader. Å finne ut hvor vi er nå skulle vel ikke by på de helt store utfordringene.

Hotellrommet var i alle fall innbydende…
Forts. følger kanskje i morgen.

Blåtur for pensjonister…

Dette innlegget prøvde jeg å utforme og sende i går. derfor er innholdet historie, for oss, men ikke for dere lesere. Om det er av interesse for dere, ja det er en helt annen historie.
Det hele startet med at vi, min frue og jeg, ville skifte litt på stue og omgivelser, altså ta en liten kjøretur i vårt vakre land.
Og her endte vi den første dagen…

På Elvesæter hotell i Bøverdalen.
Det må med en gang sies, at om rommet var enkelt (men fullgodt) så var fellesarealene fylt med kjent malerkunst (ex Tiedemann & Gude) i tillegg til gammel og ny brukskunst. Uten at jeg på noen måte er sponset kan hotellet godt anbefales…

Mange flotte framskap og…

artige utskårne trefigurer, men…

…her startet vi om morgenen, og veivalgene var mange.

…og det ble en vei med, mange tuneller, lange tuneller, og noen få trange tuneller.

Til og med en tunell med vakre opplyste rom (Lærdalstunellen, 25 km!)

Så har frua parkert gubben på Sognefjellet med de tre Skagastølstindene i bakgrunnen. De er nok litt stiligere enn forgrunnen.

Joda, vi er på høyfjellet (1438 moh), ingen tvil om det…

…og så møtte vi andre veifarende som kjører etter helt andre trafikkregler enn oss på fire hjul.

Tilslutt var vi framme ved Elvesæter etter ca 6 timer på veien i fint høstvær og ditto natur.
Forts følger kanskje.

Kjeipen….

Veit du ikkje kva det er ? Nei, du er sikkert ikkje åleine. I Google fann eg eit einaste bilete av det hjelpemidlet, så dette er noko som berre me gamlingane hugsar.
Eg skal ikkje halda deg i uvissa meir. Her er biletet…

Google.

Åretak.

Det knirkar i kjeipen
og skummar rundt åra.
Robåten kastar seg tungt i båra.
Men sjøulken han har full kontroll,
der han trassar både draug og troll.

Han kjenner kvar båe,
kvart skjær og kvar vik.
Han undrest, vert dagen fiskerik?
I uvær lyt leggjast bort uro og angst.
Med sjøvit skal bergast bruk og fangst.

Når armen er sterk
og kjeipen held,
sig båten til lands ein stormfull kveld.
Dei «sto han av» i den gamle tida;
med årer og kjeipe, slik laut dei strida.

Kva er ein kjeipe ?
Du veit vel ikkje «da»,
som med titals knop fresar av stad.
Medan du før laut ha armar med «saft»
er dagens framdrift, hestekraft.

Kvar vart det av kjeipen,
av tollebandet og åra,
At dei vart borte kallar visst ingen tåra.
No har dei vorte museumspryd,
eit handfast minne om ei anna tid.
30.08.2014.M.m.

En sensommers bytur…

I en sen ettermiddagstime, og etter en kontroll hos en kjevekirurg var det dags å ta en tur “på byen” mens jeg først var der. Kaffe og eplekake ble det også på en liten kafe med flott utsikt over Torgalmenningen.

Utsikten gir jeg dere gjerne del i.

Så er det tid for cruiseskipene å forlate byen med de syv fjell.

Her er båten på vei under Askøybrua.