I dag vil jeg kort fortelle om to statuer som ble bestilt av det offentlige, men som ble for kontroversielle for kjøperen.
I stedet for sentral plassering i Oslo ble begge statuene senere reist på to ulike steder i landet.
Først har vi Sagasøylen som var tenkt reist utenfor stortinget. Den skulle representere landet vårt fra år 972 og fram til 1814, og sagakongene skulle hogges inn på søylen med Harald Haarfagre på toppen.
Billedhoggeren Wilhelm Rasmussen fikk oppdraget med å lage den 34 m høye søylen. Det ble til og med en prøveoppsetting foran stortinget i 1926.
Her står søylen foran stortinget, da med en løve på toppen.
Men. akk o’ve. Billedhoggeren havnet på feil side under krigen og da var det uaktuelt å sette opp hans kunstverk foran nasjonalforsamlingen.
Etter mye om og men ble søylen tilslutt ferdigstilt og satt opp ved Elvesæter hotell i Bøverdalen hvor den står i dag.
Her står den med Norges første konge på toppen.
Så over til den andre statuen som ikke ble funnet verdig til å stå på sin tiltenkte plass, nemlig Rådhusplassen i Oslo.
Kunsteneren Knut Steen fikk oppdraget med å lage en stor steinstatue av kong Olav.
Imidlertid fant de høye herrer ut at statuen, og ikke minst den hevede hånden til Kongen ikke passet inn.
Statuen ble etter hvert plassert på Skjærjehavn i 2007. Stedet ligger nær utløpet av Sognefjorden og kan sees hvis du er på tur nordover langs kysten.
Disse to eksemplene sier meg noe om at det kanskje ikke er så lett å bestille store dominerendestatuer for det offentlige, men statuene glir lett inn i terrengene de å er oppsatt i.
Sjukt, spør du meg. Statuane er jo blitt reine attraksjonane der dei er plassert. Eg har sett den første, og me har snakka i fleire år om å reise for å sjå den andre og.
Oldemorbloggen: Enig, og eg meiner, som du at statuane tek seg fint ut der dei står, begge to…
Statuen i Bøverdalen/Lom har vi sett på vår ferd. Det var mye frem og tilbake om statuen av kong Olav, de høye herrer mente/mener at det ser ut som om kongen gjør ‘Hitlerhilsen’, så den kunne vi ikke ha her i Tigerstaden/Ulvestaden. Heldigvis fikk den en flott plass.
Lillemor: Ja, der den står nå er det et flott skue, og gamlekongen var jo en pasjonert bruker av sjø og sjøliv.
Rasmussen var nok habil nok som billedhugger. Statuen av Olav Tryggvason i Trondheim beviser det. Men rett etter krigen var det få eller ingen som tok NS-folk i forsvar. Da kunne de selv bli satt under lupen, og det kunne være ubehagelig.
Utenom de to statuene du nevner har vi også en liggende nedgravd på Stiklestad, og det skal vi vel bare være glad for.
Takk for historierepitisjonen, og god ryggbedring!
Pedro: Ingen tvil om at Rasmussen var habil, og det er forståelig at hans kunstverk ble uspiselig etter hans “krigsinnsats”. Likevel, i dag tror jeg at mange er glad for at de to kunstverkene ikke ble nedgravd.
Ellers går ryggen sin gang, men det må vel en gang gå seg til.
Ha en fin høstdag i tigerstaden…