Cesar Manrique var en viktig person for Lanzarote, kunstner, arkitekt og samfunnsbygger. Han var en drivende kraft mht utforming av bygningsmiljøene. Han fikk bl a gjennomført at ingen bygninger skal være over 4 etg. Mange av rundkjøringene på Lanzarote er prydet med Manriques, til dels fargerike kunstverk, og her er ett av dem.
Dette fikk ikke Manrique satt regler for og disse kjerlighetserklæringene finnes i tusentall, på benker, på rekkverk og over alt. Ikke akkurat noen forskjønnelse for strandpromenadene. Jeg lurer vel egentlig på hvor mange som egentlig kunne kommet tilbake og nedmontert sine kjærlighetslås etter at sommerens hetetokter har kjølnet
Strand og sandkunstneren har også vært i aksjon.,
Noen planter greier å blomstre uten at det finnes et eneste blad på greinene. Dette er visst kalt en trillingblomst.
Joda, han sto i ankomsthallen og ventet på oss, litt mer eksotisk enn de vi er vant med hjemme. Men, som man ser, er sekken hans ganske slunken. Han står vel og passer på Lanzarotes “ressurs”, lavastein.
Tradisjonelt er det grillet sjøtunge som står på menyen første kvelden, og denne var en ev de bedre. En god start på “ferien”, med andre ord.
Jaja. Så sitter gubben på Flesland med biletten på fanget. Hvor går turen.? I alle fall bort fra senhøsten en stakkers stund. Så slipper vi noe av førjulsstrida.
Denne flotte EL-bilen bestilte jeg i sommer. Det skulle være en EL-bil i midtsegmentet med lang rekkevidde (500km). Allerede da bilen ble bestilt var det usikkerhet rundt leveringstidspunktet, men en fikk forståelse av at man snakket ultimo 2018-levering.
Nå har det så trukket ut, og rykter om produksjonsproblemer og ytterligere leveringsforsinkelser har stadig dukket opp i media, mens importøren stort sett har forholdt seg taus.
Helt til i går. Da kom bomben.
Prisen på bilen er satt opp med kr 45.000,- og leveringstidspunkt kan, for mitt vedkommende ennå ikke bekreftes, men ligger antydningsvis i nærheten av 2020.
Hva gjør man da? Jo, man sier opp kontrakten, og det er herved gjort.
Men EL-bilplanen er ikke lagt på hylla. Nå kommer nok gubben til å konsentrere seg om å finne en leveringsdyktig leverandør. Fortsettelse følger.
No står lauvtrea nakne.
Året stundar mot haust.
Det er på tida å vakne,
og berga alt som er laust.
Haustar det også i sinnet,
kjennes det vindfullt og kaldt?
Slit du med skrantande minne ?
Tek vintertankane deg alt ?
Men mist ikkje motet bror.
Det lysnar snart mot vår.
Sjølv om stormen vert stor
kjem tida att då du sår.
Du sår ikkje berre i hagen.
Finn fram nye tankefrø,
og gle deg stort til dagen
du nygrodde tankar kan strø.
Hausten er ei underleg tid,
frå fargeprakt til uver og mørkre.
Dess lenger ut over året det lir,
kjem sinnet si sjeletørke.
Eit ljosglimt er julestjerna.
Ho lyser opp i mørketida.
Tankemørkret ditt kan ho fjerna,
og mana fram di ljose sida.
16.11.2009.M-m.
Da Berit Reiss-Andersen, den norske nobelkomiteens leder den 6. oktober trådte gjennom den tunge eikedøren på nobelinstituttet, steg opp på talerstolen, og meddelte at årets nobelpris var tildelt Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen/ICAN,
var vi mange som tenkte at dette var da en fredspristildeling som kunne bli akseptert i så vel inn ? som i utland. Slik har det vel også blitt, ingen store protester, men paradoksene har ikke uteblitt.
For det første, hvor kommer prispengene, ca 8 mill kroner fra? Jo, de kommer fra et fond hvis avkastning finansierer de forskjellige prisene. Det er imidlertid kjent at deler av denne avkastningen kommer fra bedrifter som utvikler både konvensjonelle og atomvåpen.
Hva tenker mon mottakerne av prisen når dette er kjent ? fins der ikke en liten bismak?
Et annet paradoks er den norske regjerings lunkne applaus til tildelingen og spesielt vår utenriksministers reaksjon på den.
Han kunne ikke tiltre FN?s beslutning om å mane til et forbud mot atomvåpen, her må vi som NATO-medlem stå brast og bram med atommaktene. Dermed ble også regjeringens gratulasjon til prisvinnerne heller flau.
Men for noen år siden hadde utenriksministeren en annen hatt på, nemlig Røde Kors hatten. Da hadde pipen en annen låt. Nå måtte atomvåpnene bannlyses og fjernes.
Når nå ministeren tiltrer som sjef for det europeiske økonomiske forum blir det en ny hatt, og jeg er spent på hvilke kaniner som skal se dagens lys da.
Vel, Børge Brende er nok en meget dyktig mann, men det må være et problem med disse hatteskiftene ? I alle fall føler jeg at det blir et troverdighetsproblem for meg vis a vis myndighetspersoner og hatteskifter. Hva mener de egentlig? Det kunne det vært interessant å vite.
