En påminnelse i julestria…

Min sambygding Anders har funnet dette rimet og delt det med gubben på Facebook. Det er bygd etter samme melodi som “Det lyser i stille grender”. Jeg håper ikke at rimet tolkes som nedvurdering av den vakre julesangen som er skrevet av min favorittpoet Jakob Sande.
Jeg publiserer rimet på bloggen rett og slett fordi det kanskje kan sette noen tanker i sving hos oss nå som vi vi raser gjennom julete kjøpesentre og kataloger .

Jeg har ikke spurt opphavsmannen om publiseringsløyve, men han tilgir meg kanskje.
Ha en god førjulstid.

No er det alvor folkens!


Google

Nei, no går det over alle støvleskaft med klimaskiftet me er inne i. No lyt me ta klimaendringane inn over oss snart.
For kva er det eg høyrer i dag? Jau, den globale oppvarminga trugar produksjonen av bygg og dermed ein av dei viktigaste ingrediensane i ølproduksjonen. Det vert truleg for lite øl i verda, hjelpe og trøyste! Då lyt me antakeleg i framtida nøya oss med kjøpevatn til 20,- kr flaska. Vatnet frå springen er visst ikkje drikkande lenger.
Ja, så langt måtte det altså gå før me vakna. Katastrofeuver, flaumar, turke og plastfull kval er no så si sak, men ølet vert kanskje ei mangelvare KATASTROFE!
Skal me verkjeleg ta farvel med småfylla på øl i helgene berre fordi me svir av for mykje gift i lufta me puster Forresten kan kanskje ølmangelen føra til at den helgevisse plastpose-berande almugen spara miljøet og kvalen for noko av plastforsøplinga, og då har me brått vorte miljøvener me og i all vår abstinens.
Ha ein ølfri dag i kongeriket.

Når milepeler passeres…

…vil mange synes at det er greitt å markere begivenheten. Gubben passerte en slik milepel sist helg og tenkte da å ha en stille feiring sammen med nær familie. Noe ut over det hadde han ikke tenkt seg, men så har han to døtre som er eksperter på sosiale media – og da var vi i gang. Det resulterte i hilsener fra fjern og nær – mange hilsener, og hyggelige hilsener! Jeg vil på denne måten få takke dere alle som, for meg, helt overraskende lyste opp dagen litt ekstra.

Selve familiebegivenheten ble feiret på Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll. Det er et flott sted innen kjeden av “De Historiske Hoteller”, og maten besørges der av Bocus d’or vinneren Ørjan Johannesen.

Jubilanten foran inngangen

Stilige rom, som man ser.

…og utsikten er, som seg hør og bør, maritim.

Bocus d’or-antrekket var behørig innrammet.

Nærbilde av antrekket.

…og selvsagt verdensmestertrofeet.

Her er så min flotte familie benket til den fem-retters festmiddagen hvor…

Helstekt kalveentrecote var en av rettene, som ellers strakte seg over grillet kamskjell, lettrøkt hyse, grillet kveite med Creme Catalane som avslutning.
Et utsøkt måltid.

…jubilanten kunne ikke dy seg. Han måtte posere med den nye lua si…

Et lite funderi på morrakvisten….


Google

I går, ved morrakaffien, møtte jeg disse tankene i avisa…
“Vær forberedt på det verste, da blir du ikke skuffet”.
Det var enkelt tenkte jeg, for som regel går det jo bra – og du får da som oftest noe å glede deg over.

Kan man da si at pessimisten får mer å glede seg over enn optimisten, i og med at pessimisten stadig vekk måter gledelige overraskelser mens optimisten ofte må svelge sine nederlag?
Jeg lurer…

Gubbesjuke…


Google

Gubbesjuka?

Det kom så umerkjeleg inn over gubben,
fyrst ei snikjande kløe i halsen.
Brått var han i influensaklubben,
med snørr og tårer og heile valsen.

Varm og kald og gruggen i målet,
Dette var sykje av verste slaget.
No kjendes som han var heilt på stålet,
laut kontakte ei som kjende helsefaget.

Kjerringa kom med toddy og pleie
han klaga litt ekstra då hjelpa kom.
Mål feberen, høyrde han henne seie.
No skulle han få ein målbar dom.

Ja, så skulle ho berre få sjå,
at no var han vorten sjuk som få.
Han laut halde senga med godt stell
med solbærtoddy frå morgon til kveld

Men kva synte den elendige gradestokken?
Berre å få på buksa og sokken.
Jau, tykjen viste trettisju komma tre
ikkje mykje å halda senga for det.

Så no er han komen opp i ein stol,
opp frå sitt gode sengebol.
Det hersens termometeret sende han fram
så no får han friskna til med ein dram.
11.11.2016.M-m.


Google

Så sitter…

…jeg her i vår nye stue og kikker ut mot høstfargene i nabolaget.

Kveldsola lyser opp omgivelsene og det lille vannet i bakgrunnen har ikke en eneste krusning.

Høstfargene gjør etterhvert sitt inntog, så vi får la roen sige inn over oss, selv om det fremdeles finnes noen kasser fulle av flyttegods, men de skal nok bli tømt med tid og stunder.
Ha en fin høstdag.

Utfordringen…

Flyttingen vår har tatt sin tid, og mine krefter, så det har blitt lite blogging i det siste. Imidlertid ble jeg utfordret til å skrive et lite rim om prosessen…Noen vers har kommet inn i PC-en. Ikke så spenstig kanskje, men det var det som ramla ned på tastaturet.

En lettere oppgitt gubbe bak kassene som gjenstår å rydde opp…Men, her er lys i tunellen…
Flyttesjau.

Gubben og gamla har lura og lura;
skulle dei flytta eller la det skura.
Klatre opp trappa med giktbrotne bein,
eller velje ein meir lettstelt heim.

Luretida tok både månader og år
og rygg og fot vart meir og meir sår.
Endeleg fann dei ein høveleg «kåk»,
og husfred vart brått til flyttebråk.

Utfordringar stod med eitt i kø;
frå hus til leilighet, eg vert sprø.
Halve livet laut veljast vekk,
til og med dobbeltsenga, gru og skrekk!

Eit nytt vidunder kom fort på plass
med fjernkontroll og supermadrass.
Her kan ein røra det meste av skrotten
berre med hjelp av tommeltotten.

På loftet hang eit tidlegare liv,
nedkrympa klede på eit stort stativ.
Underleg kor kleda skrumpar inn
når tida og magemålet forsvinn.

Banankassen er eit kjært instrument,
Kor mange vart fylte, eg var spent.
Jau, fleire og førti kom på lasset
til det nye familiepalasset.

Flyttedagen gjekk som ein leik,
men gubben var både stressa og bleik.
Ville konjakken overleva transporten
eller var han på vegen borte vorten.

Nei, fram kom både møblar og glas
og konjakkflaska gjekk ikkje i knas.
Så no sit me midt i eit kaotisk rot
med glaset i handa og stigande mot.
18.10.2016.M-m.

 

Endelig….

er vi så vidt i gang i våre nye omgivelser. Flyttingen fra et romslig rekkehus til en fire-roms leilighet er på mange måter fullbragt. Prosessen med å  finne best mulig plass til vårt tidligere liv i vårt nye hjem har vært utfordrende, for å si der forsiktig. Hvor mange tilhengerlass som har gått til miljøstasjonen tør en nesten ikke tenke på.
MEN, vi har satset på et enklere liv nå og det skal det bli. Kjøre bilen inn i garasjen og ta heisen opp til inngangsdøren – joda det fungerer fint. Det vil nok ta sin tid å komme helt i orden, men vi er godt i gang – og tid har pensjonister nok av.
Noen bilder fra selve flyttedagen fikk jeg da husket på.

Her har vi testet den minimalistiske stilen på overtakelsesdagen. Dette er halvparten av stua.

Gubben sitter klar til å undertegne overtakelsespapirene…

…mens fruen lurer på hvordan kjøkkenet skal arrangeres.

Vi må først vise omgivelsene at leiligheten nå endelig lever.

I tillegg til flyttebyrået fikk vi utmerket hjelp av barn og barnebarn.

Som man ser følte gubben seg litt satt ut blant alle flyttekassene (40-50 i tallet), men…

…om ettermiddagen begynte det å ordne seg rundt oss selv om belysningen ble en utfordring den første kvelden for i dag er alle stikkkontakter jordede og våre støpsel passet nok ikke inn i dette moderne miljøet. Men det var kanskje like greitt, for etter en hard flyttedag var vi tidlig modne for “Ole Lukkøye”.

Oppbruddstid….

Flytterapport.
Jeg hadde ikke tenkt å skrive for mye om våre opplevelser ifm flytting fra et romslig rekkehus til en fire-roms leilighet. Bare tanken på oppbrudd etter 40 år på samme bosted har virket fjern, men tiden går og alderen kommer så en gang er det bare å bite tennene sammen og innse realiteten. Men tro nå ikke at vi sitter her og griner når vi nå skal flytte. Vi får en hensiktsmessig leilighet med alt på et golv – ingen trapper å forsere – heis nesten til døren…Nei, dette skal bli bra, tenker vi.
Utfordringen er å oppdage hvor mye vi har samlet inn i huset over de 40 åra vi har bodd her – og arbeidet med å kvitte seg med alle unødvendigheter som i kortere eller lengre tidsrom har vært nære deler av livene våre.
En gammel shorts som var med oss på første ferieturen, men som nå er både utdatert og innkrympet. Det finnes visst også en ditto bikini.
Rester etter jentenes dukkehus. Barnebøker som i dag er uaktuelle. Nei, det er alle “kjekt å ha” tingene som samtidig er minner som dukker opp i frasorteringsprosessen. Møblement som har tjent oss i mange år blir det ikke plass til i vårt nye hjem skal remplasseres med enklere og med tidsmessige varianter – det blir nok bra.

FINN.no er god å ha når man skal kvitte seg med slikt.

Vi har allerede kjørt bort flere tilhengerlass, og flere skal det bli. Og så er det all pakkingen. Gjett om vi sender takknemlige tanker til alle som spiser bananer. Om dere ikke allerede vet det er banankassene ypperlige til å pakke tunge saker som bøker etc. De er kraftige, og har en størrelse som gjør at man ikke kan pakke den for tunge. Så spis babaner folkens, i alle fall til vi har ferdigpakket.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Spis bananer folkens, vi trenger banankasser.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Bokhyllene tømmes.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Til og med OL-hatten må finne seg et annet hode å pryde…

Som dere skjønner er her hektisk og følelsesfylt aktivitet innomhus for tiden.
Innflyttingsdato er ikke helt bestemt, men vi snakker uker og ikke måneder fram i tid, og selve flytteprosessen overlater vi selvsagt til profesjonelle, og det samme gjelder utvasking av huset vårt.
Ha en fin dag…

Det har vært relativt stille…

fra gubben i det siste. Det har sin årsak i at vi denne sommeren har jobbet med å bytte bolig – selge den gamle og kjøpe en ny. Den handelen kom i boks i går og vi står nå foran tiårets utfordring, nemlig å velge hva som skal få lov å bli med oss i vår 4 – roms og hva som må forlate oss nå etter 40+ år. Det blir ikke lett.

Dette er så vårt nye bosted bare et par km fra der vi har bodd i 40 år.

Et leilighetskompleks med 18 lettstelte leiligheter, akkurat passe for oss to seniorer.
Altså, den tunge jobben med å kvitte seg med ting og tang står foran oss , men det kan da bli godt å få kvittet seg med mange unødvendigheter.
Flytting, den blir iverksatt om en måneds tid. I mellomtiden kan det komme noen ord om framdriften – og – septemberhymnet regner jeg med det kan bli tid til.
Ha en fin dag.