fra gubben i det siste. Det har sin årsak i at vi denne sommeren har jobbet med å bytte bolig – selge den gamle og kjøpe en ny. Den handelen kom i boks i går og vi står nå foran tiårets utfordring, nemlig å velge hva som skal få lov å bli med oss i vår 4 – roms og hva som må forlate oss nå etter 40+ år. Det blir ikke lett.
Dette er så vårt nye bosted bare et par km fra der vi har bodd i 40 år.
Et leilighetskompleks med 18 lettstelte leiligheter, akkurat passe for oss to seniorer.
Altså, den tunge jobben med å kvitte seg med ting og tang står foran oss , men det kan da bli godt å få kvittet seg med mange unødvendigheter.
Flytting, den blir iverksatt om en måneds tid. I mellomtiden kan det komme noen ord om framdriften – og – septemberhymnet regner jeg med det kan bli tid til.
Ha en fin dag.
Prompedyrekjøt…
Google
Prompeprat?
Asbjørn Kristoffersen, skribent i BT, tar av og til for seg, og vinklar saker i tida frå heilt andre ståstader enn nyheitsjournalisten. Han er vel verd å lesa.
I dag tar han så for seg temaet luftforureining, og han introduserer her eit nytt ord, nemleg prompedyrekjøt. Det har fått meg til å fundera litt vidare på denne dyreprompen.
Den kjem nemleg frå dyra som produserer det ufyselege raude kjøtet etter at dei har jafsa i seg alkens grøntfor frå eng og høyballar. Dyra som produserer dette kjøtet produserer også rap og promp dagen lang, og det seies at dei skjemmer ut lufta me pustar inn med store mengder metangass.
Huff og huff?Me et kjøtet saman med dugeleg med rotfrukter, og kanskje litt erterstuing, og kva skjer? Jau, me bles ut avgassar i båe endar og ureinar nærmijøet med både lukt og giftgassar.
Moralen er då. Slutt å eta raudt kjøt, rotfrukter og erterstuing. Gå over til kjukling. Han er såpass genmodifisert eller fora så han treng berre 30 dagar før han er gryteklar, og på den tida rekk han ikkje å senda ut store fjerten. Så får det heller våga seg om han vert dårleg til beins og plages med vekstsmerter?han sparar natura og miljøet vårt.
Det nyttar visst ikkje å verta veganar eller vegetarianar heller, for inntak av frukt og grønsaker har visst same innverknad på oss som graset har på kua.
Jaja, same kva ein gjer så er reva bak, seier dei, og det nyttar ikkje berre å stengja at kranen.
Nei, eg trur vel at vårt bidrag til å reinska lufta får verta at me kuttar ned vedfyringa til rein helgekos, og så får me ta fram sykkelen nå det vårast i liene, i tillegg til at me held oss unna rotfrukter og erter.
22.01.2016.M-m.
Google
I dagens Dagblad…
…kom jeg over en kronikk av en person jeg respekterer høyt. Han er professor i sosialmedisin, forfatter og kreftpasient. Han seier at vi selvsagt skal bekytte oss i livsprosjektet, men med måte. Vi må tåle passe doser usikkerhet og uhygge for å finne sjelefred.
Her er så deler av livsresepten til Per Fugelli slik han skriver den i Dagbladet
Dagbladet
“Gi litt mer faen og få et bedre liv.
Vi må godta vår smerte,
forandre det vi kan–
og le av resten.
Neste gang Sjefen skal ha en
rapport om produksjon og
effektivitet, send en e-post
hvor det står.:
Det som skjer, det skjer.
Jeg kan ikke si deg mer.
Til Birkebeinerne.:
Hva faen løper dere fra?”
Dette var bare noen få setninger av kronikken. Det hele finnes i dagen Dagblad og er absolutt lesverdig.
Ha en fin kveld…
Ritualiteter…
I dag fant jeg på et nytt ord – tror jeg.
Det jeg mener, er de forskjellige ritualer vi mennesker smykker oss med under livets mange gjenvordigheter. Vi har religiøse, kulrurelle og personlige ritualer uten at jeg vil eksemplifisere de ulike nå, men dere skjønner sikkert hva jeg sikter til.
Alle disse mer eller mindre tullete ritualene er sikkert et holdepunkt og en trygghet i manges liv.
I dag ble jeg imidlertid trigget av nyhetene som tok opp et helt annet, og langt mer alvorlig rituale, nemlig rituell omskjæring av guttebarn.
Google
Dette er et gammelt religiøst/kulturelt begrunnet rituale som mange unger ennå må gjennomgå. Nå har det til og med kommet så langt at inngrepet er legalisert og helsevesenet har nærmest pålegg om å utføre omskjæringen.
Men så viser det seg heldigvis at helsevesenets aktører er mer fornuftige enn lovmakerne i samfunnet. Mange av dem, kanskje et flertall, nekter å utføre denne rituelle omskjæringen.
De må da følge lover og forskrifter, seier du. Vel, da er jeg av den oppfatning at når et offentlig regelverk går ut på å forandre en guttekropp uten guttens viten eller samtykke da kan det være gode grunner til å sette foten ned.
Det offentliges begrunnelse er vel at det er bedre at omskjæringen skjer under kontrollerte forhold enn av amatører. Jeg forstår et slikt argument, men tror at det samtidig er med på å legitimere denne rituelle uskikken.
I stedet bør man sette inn ressurser på å endre holdninger i de miljøene som bedriver denne form for rituell barnemishandling.
Du etterlyser kanskje at jeg ikke omtaler den, kanskje enda alvorligere skjendingen av kvinnekroppen som skjer i form av kjønnslemlestelse. Til det vil jeg si at omskjæringen av gutter var en sak i nyhetene i dag. Når det gjelder jentene mener jeg å ha lagt inn et innlegg om det for en god tid tilbake.
Begge former for mishandling av menneskekroppen burde høre en fjern fortid til, og vært opphørt for lenge siden. I stedet for å være med på å forlenge denne barnemishandlingen burde vel samfunnet legge ressurser i å bringe de forhistoriske ritualene til en snarlig slutt.
Værmelding…
Ja, så er han spådd, den første vinterorkanen i år. Slik vindstyrke er ingen spøk, spesielt ikkje ute i havgapet kor han ofte tar med seg havet inn i ei høg stormflo kor naust og båtar får gjennomgå.
Gubben har båten langt oppe på land og treng vel ikkje vera redd for stormfloa. Derimot står båten no på hjul og i kraftige stormkast kan han ta sin eigen veg utan hjelp av påhengsmotoren.
I dag vart det så ein tur ut til Øygarden for å prøva å sikra ekvipasjen mot å ta ut på eigen hand i den tillyste stormvinden.
Som de kan sjå ligg her ei stor stikagran. Det vart offer for ein storstorm me hadde før jul, og rotvelta laut BKK (Bergen Kommunale Kraftlag) skjera ned då treet delvis låg over kraftlina. Slik får han liggja til våronna, då vert det ein jobb.
Samstundes tok eg eit bilete av eigendomen der ute, ikkje akkurat i vinterdrakt…
…for, som de ser er bakken framleis grøn, nesten klar for grasklipparen.
Ingen storstorm i dag, men de ser at vindpølsa på ei av bruene ikkje akkurat varslar om svartestille i Øygarden…
Så står det att å vona at hus, naust og båt kjem til å overleva den tillyste orkanen.
Tilbake igjen…
Etter noen dager med total forstoppelse tror jeg at jeg nå omsider har fått orden på helsa mi igjen.
Jeg må si det har vært i overkant plagsomt å kjenne at den gamle gubben har trykket alt mer og mer aggresivt på tastene mine, for ikke å snakke om alle de fargerike ordene jeg nå har lært på to tre dager. Det er ikke til å tro.
Google
Uten at jeg har sett han, forestiller jeg meg at han har sett slik ut i sin frenetiske verden hvor mine helseplager skulle fjernes.
Gubben måtte selvsagt gi opp!
Han tok meg med på en biltur til en spesialist på mine plager med forstoppelse. Jeg hadde dessuten så mange tanker i hodet samtidig at alt gikk i ball.
Det digitale helsevesenet kunne straks stille sin diagnose.: Akutt matforgiftning etter bivirkning av inntak av for mye Åge-Aleksandersen-musikk via en tvilsom kanal.
Her ble satt inn effektiv motgift , og etter en times tid fikk jeg kontroll over tankevirksomheten. Min Touretteliknende tilstand med ukontrollerte reklamestunt fra kondomeriet og andre mer eller mindre seriøse firma opphørte.
Jeg og, ikke minst Gubben fant roen igjen takket være spesialisten Ivar, som fant rette medisinen for meg.
Gubben har forbannet seg på at han for fremtiden skal avholde seg fra å laste ned Åge Aleksandersen fra tvilsomme kilder. Jeg takker og bukker.
Mens vi venter på Bertha.
Forresten jeg kjenner allerede vindkastene som tar tak i kleivahua mi og regndråpene har allerede vætet terrassen.
Jeg må nok både på egne og andres vegne medgi at det var tider hvor bertene ble sett fram til med adskillig varmere forventninger enn denne som har meldt sin ankomst i dag.
Google, Dette er tykke Berta, som ble brukt av tyskerne under 1. verdenskrig.
Så er det jo slik at vi nettopp har kvittet oss med Lena, en fyrrig og voldsom dame som hadde som hobby å ommøblere alle terrasser hun møtte på sin vei. Vel liker mange damer ommøbleringer, men det får da være måte på, synes jeg.
Men, hva gjør man mens man venter på “daten” med Bertha.
Jo, da tar man en tur til bilforhandleren for å sjekke Skodaen.
Gubben møtte til det han trodde var avtalt tid, kl 10.00.
men inne hos forhandleren ble det klargjort at leveringstidspunktet var kl 12.00.
Jaja, alderen får skylda for den feiltakelse.
Jeg fikk dermed to timer til å realisere fruens koloniale handleliste.
Klokka 12.00 ble bilen levert, og kl 13,00 var sjekken ferdig.
En ti-siders datautskrift fortalte at doningen fungerer prikkfritt.
Den har i tillegg fått oppdatert sin digitale hjerne,
Gubben anmodet om en oppdatering av egen hjernevirksomhet,
men ble da henvist til fastlegen.
Google. Skoda Octavia..
Turen til bilforhandleren ble en behagelig opplevelse.
Her fikk jeg en nøye gjennomgang av bilens viktigste funksjoner.
Bl a ble jeg informert om at automatgiret tilpasset seg førerens kjøremønster,
og da skjønte jeg plutselig hvorfor bilen av og til kjennes så fartsfylt og sprek.
Det er etter at fruen har vært ute og rånet!
Det var i grunnen godt å kjenne at forhandleren tok seg til til å informere.
Og best av alt gjennongangen av bilen var gratis…
“Ka e tiss”
En gammel og giktklein gubbe har toppa askøylista på bloggen to dagar på rad.
Google.
Har blogging gått heilt av moten? Det trudde eg berre galdt gamle gubbar.
Nei, det må finnast andre årsaker til at ein toppar hitlista. Ferietid kanskje, eller?
Medan eg er “på lufta”.:
Her i Øygarden går dagane med litt fisking og då snakkar me krabbe og makrell.
Når det gjeld makrellen bit han stundom betre enn isijassen i ryggen til gubben, som for tida pingsar rundt som det han er, nemleg ein gamal gubbe.
Krabben er av varierande kvalitet og ein del bør inntakast med sugerør.
Ja, så er det plenklippinga då. No etter regnver og varme kan ein mest sjå graset veksa, og når ein har ein plenklippar som held ein fart som tilsvarar lett jogging kan de nok lett sjå for dykk kallen i giktbrote trav etter den ekvipasjen! Men, klippinga vert unnagjort i en fei, og det same kan seiast om kallen som vert krakksett resten av dagen. Jaja, han vert friteken for indreteneste etter ei slik økt.
Bærplukkinga går i ein fei for der har me hatt så god hjelp av småfuglane at reinsking og sylting vert fort unnagjort. Forresten er det lett å knipa bærtjuvane, for det er så elskværdige at dei legg att visittkorta sine på terassemøblane. No er det rett før kjerringa skaffar seg ei hagle.
Som de skjøner går sumaren sin vante gong her ute. Stundom kjem det gjestar innom, og då får gubben seg gjerne ein is, og kanskje ein Heinecken. Festdag i heimen…
Jau, me gamle har det godt, berre me finn stokken nå gikta slær til som mest.
Fortsatt god sumar.
Skråblikk på oktober…
Dette vart ein månad med mange tema. Ein som har vore mykje i vinden er Nowegian/Kjos. Han har handla fly hjå Boeing, men førebels lurer katta i sekkjen for han får dei ikkje opp i lufta, i alle fall ikkje i stabil rutedrift. Som om ikkje det er nok er turbulensen i verksemda på andre område hans stor for tida. Han vert skulda for å bryta avtalar og driva med sosial dumping, men me som vil ha billege flyreiser teier. Nei Kjos, no må du rydda opp og syna at du driv ei ei verksemd som toler at lampene lyser på deg. Når det gjeld flya…Kanskje Airbus kan vera eit brukande alternativ til draumeflya som ikkje fungerer?!?!
Google
Her er i alle høve resten av månadssamandraget mitt.
Oktober 2013.
Kjosen har utlyst over land og by
at han no skal utvida sin flåte.
Om draumeflya hans slett ikkje vil fly,
ser Kjosen ingen grunn til å gråte.
Han leiger fly frå ein annan fabrikant,
medan Boeing lyt vøla sin draumediamant.
Dei vart visst samde, ho Erna og Siv,
inne i sitt kveldsblå, einsame slott,
der dei meisla ut våre komande liv,
både i stort og i smått.
Pressa sat der med opne augo og øyrer
klar til å kommentera alt dei ser og høyrer.
Og damene kom smilande som ei sol,
lova ferre reglar og mindre byråkrati.
Sundagsopne butikkar og opnare pol,
og så eit armert politi.
Meir vegbyggjing er også ein milepel,
her svalde Siv ein bompengekamel.
Så sto dei der blide framfor vårt slott,
ei ny regjering var født,
eit makeskifte frå raudt til blått,
dei nye ministrane smilte så søtt.
No er dei i gong med den viktige jobben,
akkompagnert av den politiske mobben.
Gribbane i Akersgata
har starta gravearbeidet sitt.
Er ein minister «persona non grata»
lyt det gravast fram møkk og skit.
Lat dei få nokre dagars arbeidsro
før de jagar politikarblod.
No er ein minister ute på køyret,
ho vil ikkje navngje sine PR-kunder,
og høyrer slett ikkje på det øyret,
viser til at teieplikta ligg under.
Men er du i ansvarleg posisjon,
då er habilitet meir enn ein fiksjon.
Obama er stadig på farten,
vil veta kva venene gjer og tenkjer.
Ein fredspris fekk han med i starten,
men no sit me i spionen sine lenkjer.
Nei Obama, slik vil me ikkje ha det,
no bør du få ein diplomatisk ballade.
31.10.2013.M-m.
Antonsmesse.,..
Google.
Jeg hadde planlagt å skrive om ham i går, men da forsvant det for meg, så dagen var egentlig i går.
Dette skal ha vært en rikmannssønn som var født i Egypt i år 251, og han skal ha dødd 105 år gammel.
Dette var en oldtidens Snåsamann som var kjent for å drive utstrakt helbredelse, så hans høye levelader gjenspeiler vel kanskje at han også hadde evner til å helbrede seg selv.
Antonius er regnet som den alle første munk, og ble gjort til helgen i år 1118.
Han omga seg med eneboere, som han selv skal ha vært, og disse ble hans disipler. Han lærte dem å sky kvinner og eiendom. Ja, det fans vel venner og unger man kunne forlyste seg på også i den tiden!
Han ble vernehelgen for griser, dyrepassere og børstebindere, ja tenk det!!!
Jeg kan ta med et helgens værvarsel i sammer slengen. Dette er siste dagen av en uke med klart og kaldt vær. Fra og med i morgen blir det vind og snø i en uke.
Jeg tror at vi heller følger våre jordiske værvarslere som spår kulde og fint vær en uke til. Så får vi heller kanonisere dem om varselet stemmer og la salige Antonius få hvile i sin grav.
Han har forresten fått ett korsmerke i primstaven!