Dette blir en beretning om en hyggelig julaften pepret med overraskende utfordringer.
Google.
Det hele startet så flott. Gubben og frua (mest frua) rydda og dekket et fint julemiddagbord. Deretter gjennomførte gubben sitt vanlige, og litt oppskrytte julerituale med å produsere kålrabistappa til pinnekjøtt middagen. Alt går etter planen, og følelsen av, alt under kontroll, var absolutt tilstede. Gjestene var ventet om fire timer og pinnekjøttet blir ferdigkokt på snaut tre.
Når pinnekjøttet skal kokes starter festlighetene:
Gubben slår på familiens flotte nye induksjonskomfyr og ferdigstillelse av “årets måltid” skal starte. Men hva skjer? Jo, den avanserte drittkomfyren blinker med alle varsellamper som finnes gubben kjenner enn lett panisk angst for julemiddagen, for gjestene kommer om tre timer!
Hva gjør man på en julaftens ettermiddag kl 16.30? Hvem står da klar til å rykke ut for å reparere en havarert induksjonskomfyr.. Etter en febrilsk gjennomgang av komfyrens driftsmanual med diverse kryptiske feilmeldingskoder finner man ut at det er en elektronisk feil som har oppstått, og at man bør kople komfyren fra strømnettet. Men hvor er nå den kontakten? Jo, langt inne under kjøkkenbenken, nærmest utilgjengelig for en giktbrudden 80-åring.
Da kommer naboen med det forløsende tipset! Slå av og på sikringen – og vipps – den djevelske komfyren virker igjen og pinnekjøttet putrer snart i kjelen, men nå er det bare to timer til gjestene kommer. Likevel, forvirringen senker seg, og ro og orden på kjøkkenet gjenopprettes snart.
Så glir vi over i fase to. Gubben skal ut på familiegrava med lys, slik tradisjonen er. Han tar med seg lys og lykt og putter oppfyringsstaven i lomma og setter seg i bilen. KNEKK, hører han da. Staven brekker, og andre fyrtøy finnes ikke i huset. Bensinstasjonen bør være redningen, og kursen settes dit. Joda, der har de sigarettennere så da skulle vel lyset i gravlampa være i havn. Jeg spurte forresten hvor lenge de hadde åpent på julaften, og fikk da melding om at de stengte om fem minutter. Jaja, det var dagens flaksøyeblikk. Gravene fikk sin belysning og julefreden og minnene strømmet på der ute på den oppolyste gravlunden.
Nå må vel resten av kvelden gå på skinner.
Gjestene kommer, og vi kommer i gang med julemiddagen godt en time forsinket, og det ble en hyggelig julekveld med gaveåpning, litt oppsummering av året, planer for det neste året. En hyggelig familiesammenkomst, med andre ord. Gode og mette og litt utslitt legger vi oss ved 34-tiden og søvnen kommer straks.
Men hvor lenge var Adam i paradiset, og gubben og frua i senga – for den del?
Jo, omtrent nøyaktig i to timer. Da brøt he…. løs med piping og blinking og gubben spratt opp (så fort en 80-åring kan sprette) av senga. Hadde vi glemt å slukke et julelys? Nei alt ser normalt ut i leiligheten. På med klær og ute i gangen står mer eller mindre resten av beboerne og lurer på hvor det brenner. Kontrollpanelet viser at det er sprinkleutløsning i det tekniske rommet (vi kan høre vannsuset), med fornemmer ingen tegn til brann. Antakelig en teknisk feil.
Men hvem kan kontaktes, og hvem svarer på telefoner kl 03.00 natt til første juledag. Vaktmester,vedlikeholdspersonell kommer vi omsider i kontakt med, og etter vel en time kommer redningen i form av en blid tekniker som har avbrutt julenattsøvnen og kjørt 5 mil for å redde vår nattesøvn.
Vannlekkasje ble stoppet og alarmer deaktivert, og vi kunne etterhvert finne tilbake til den varme senga ved femtiden om morgenen i lykkelig forvissning om at vi nå hadde blitt godt kjent med alle naboene som hadde tilbragt julenatten sammen i en gang mens alarmlysene blinket rundt dem.
Forresten hadde jeg nesten glemt det det hele startet med. Da jeg skulle ta gløgglassene opp fra boden og bar oppbevaringskofferten forsiktig i hånda åpnet den seg selvsagt over flisegulvet, og resultatet trenger jeg vel ikke å opplyse om. Det var i alle fall ikke julevangeliet som ble lest der ute i gangen da det hendte.
GOD JUL!!!