I dag…

…kom jeg endelig ned på jorda igjen med en lett blomstrende influensa i skrotten – og jeg som ikledde meg lang undikk etter landingen på Flesland etter sydenturen, nettopp for å unngå den vederstyggeligheten.
Men innen vi kom så langt inntok vi en siste middag på favorittstedet vårt, og retten var selvfølgelig Paella.

Vi velger som regel den maritime varianten med scampi, blåskjell og blekksprut. Bildet er litt mørkt og dårlig, men det var ikke Paellaen…

Servitøren fordelte godene etter beste skjønn, og med litt hvitvin attåt ble det en fin avslutning på ukesoppholdet vårt.

Så bar det hjem igjen og ut til “hytta” i Øygarden, og hvem sto ikke i vannet utenfor huset og jaktet på dagens frokost da vi kom…

…Jo det sto den folkesky hegren. Den ventet sikkert ikke på oss, for den trekker seg skyndsomt tilbake så snart den ser bevegelse i vinduet vårt. Men den er en dagviss gjest i matfatet i vannet utafor “hytta”.

Si det med blomster…

…gi en kaktus. Det var et litt ondsinnet tips en eller annen gang i en avis. Men i kaktusparken på Lanzarote representerer på ingen måte kaktusplanene noe som kan påkalle slike følelser. Her får man oppleve hundrevis av vakre kaktusarter, og dette blir bare et lite subjektivt utplukket utvalg.

Som dere ser sliter jeg med å få snudd nildet, men dere aner vel gubben i positur foran et kjempeeksemplar på utsiden av parken.


Manrique har fått sitt navn også her. Han var en sen

tral person på øya.

Under denne inngangskaktusen vil jeg bare vise eksemplarer fortløpende uten kommentarer.










Denne siste får tale for seg selv…

Et ørlite utvalg av plantene i kaktusparken…Ha en fin dag…

Sola på kredittkortet…

Etter å ha opplevd en traurig vår med mye storm og regn, og attpåtil en avlyst italiatur var veien kort til kredittkortet og til impulskjøp av litt sol. På kort varsel ble kufferten forsynt med badetøy, solkremer etc etc og vi entret forhåpningsfulle ert fullsatt norwegianfly med likesinnede solhungrige sydenfarere. At våherre lurte oss og forærte steinrøysa med sol og varme den samme uka vi låg på solsenga på Lanzarote var vi lykkelig uvitende om, men reisegleden hadde ikke blitt mindre om vi hadde visst om det.

Farvel til steinrøysa og til de snødekte fjelltoppene for en ukes tid.


Brosjyrer, tilbud og aviser studeres mens gubben prøver å løse noen enkle sudokuoppgaver.
Foring på fly er alltid en spenningsmoment og selve spiseprosessen må vel gå under kategorien B eller C-moment alt etter om personen i setet foran har lagt ned setet sitt eiier ikke,
I dag ble det et B-moment, og kyllingretten var av den bedre sorten, så etter å ha sølt dressing på sommerbuksa og diverse skrot på golvet var det snart klart for landing.


Etter landing det vanlige kaoset. På hvilket trillebånd kommer kofferten(ene), og kommer den i det hele tatt.

Mens vi venter på bagasjen skal vi fristes til å tømme feriekassa på det lokale kasinoet.

Men kufferte, badikken og solkremene kommer omsider trillende og vi kommer oss på bussen. Dette bildet er tatt fra bussvinduet og i den fjerne kan skimtes et av kunstverkene til Mandrike, øyas store kunstner.

Vi er framme, og gubben har fått av seg skjorta og startet med servering av forfriskninger.

Her prøvesitter han terrassestolene og suger litt sol på sine vinterfargede undersotter.

Fra terassen kan man høre palmesusen og veien til stranda er kort, bare tre – fire minutter.

Noen vakre blomster og busker lyset opp i den mørke lavasanden.

Noen enkle kunstverk fanger vår oppmerksomhet, og vulkanfjellet i bakgrunnen minner oss om brutale naturbegivenheter for to – tre hundreår siden.

Så er det tid for å skaffe seg solbriller. Da skulle vi stort sett være klar for sol, varme og bading.

Uten mat og drikke…

Alt skal prøvast, og i dag vart det japansk middag etter ein hard tur på ein marknad. Marknadsturen kjem eg attende til seinare, omeletten til lunchen der var høgdepunktet for gubben, for å halda meg til dagens tema. Fruene fann visst meir interesse i det som var bydd fram i salsbodene.
Over til middagen.
Eg kan ikkje seia at menyen var kvardagskost for gubben, men som de kan sjå var utvalet av sushivariantar stort.

Dette skal, ifylgje dottera kallast for Maki og Tempura maki.

…og her sit middagsgjestene med fiskebåten på bordet full av Sushi. Som de ser av dei smilande fjesa var maten velsmakande. Men OBS ver varsam med den grøne tilsetjinga i soyasausen, Wasbi kallast det visst. For mykje av den kan koste litt for mange glas med Sake som i sin tur kan skapa problem for navigeringa på heimvegen.
Vel, me heldt oss unna begge desse stoffa så heimturen gjekk utan vanskar.

News in shorts…

Forresten ble det ikke shorts i dag, for sola glimrer med sitt fravær og vi benytter heller anledningen til å leie bil og ta en tur på øya. Flotte veier, godt oppmerkede, så det er få problemer med å finne fram.

Bilen er en helt ny Seat,, men det var en behagelig kjøreopplevelse. Spansk bilindustri følger godt med i teknologiutviklingen.


Med fruen som stødig kartleser havnet vi oppe ved Timanfaya, et gammelt (CA 300 ÅR) vulkanområde. Et gedigent vulkanutbrudd la da en stor del av øya øde, og det skal også ha forårsaket at grunnvannet ble borte.
Vannet på øya består da avsaltet havvann, men det fungerer godt til det meste, ikke til drikke, for det smaker ikke så bra. Til det bgruker vi kjøpevann.


Så er det å stille seg i kø for å ta en kjøretur rundt på området.


Et ganske dødt månelandsskap og…

…her skimter vi konturene av en av de mange vulkantopper vi såg på bussturen.

At det fremdeles er varme i jorda her ser man av flammen nede i gropa. Man kaster bare noen tørre kvister ned og det flammer fort opp

Her fulles vann i en Geysir, og den spruta ganske kraftig op, men det ble for raskt for mitt kamera, så jeg får henvise til bloggen for to – tre dager siden.

Et annet bevis på varmen i fjellet er at det grilles over et hull i fjellet.

Jeg lurte litt på om dette var bussen for etternølerne.

Så bar det nedover til kysten igjen, til Porto Calero, og her tok vi inn for lunch på en engelsk restaurant.

Det må sies at de hadde en noe original takdekorasjon, men det skal otgså sies at det også fantes moderne fasciliteter på stedet.

Mens fruen tok en Panini m/bacon, ble det den obligatoriske omeletten på gubben.

Vel det ble dagen vår i dag. Ja, og så et bassengbad på fruen…

I palmesusen…

Dette vert det fyrste seriøse forsøket med å blogga fra den nye digitale verda mi.
So dei fleste kanskje har fått med seg har gubben no forflytta seg til Lanzarote.
og…


—lever i palme sus-og-dus…


Bassenget er ikkje langt borte, oppvarma er det også, så her fins inga orsaking for ikkje å ta ein dukkert.


Gubben ser visst rimeleg nøgd ut her, og takka for det…Frukosten er fortærd og sola skin…

Og frua hadde ordna frukosten. Det må seiast for evt sjåvinistar at gubben tok oppvasken. Det vert dokumentert seinare.


Så er me heldige som har “assistent” med oss. Dottera vår er med på turen, kjekt med eit yngre innslag også.
God helg i gamlelandet..

Mykje Magnus i dag…

I serien moderne feiringsunskuldningar er det no innførd såkalte navnedager. Eg kan ikkje hugsa at me markerte slike dagar i “bronsealderen”, min barndom.
Men som den moderne mannen eg er skal dagen feirast med napoleonskake og kaffi på eit lokalt etablissement . Nok om det.

Så er det også Magnusmesse i dag, og då lyt me heisa både det gamle og det nye flagget til Orknøyane.

Google. Det gamle flagget

Google. Det nye

Magnus Erlendsson, født ca 1080 var norsk jarl på Orknøyane saman med syskenbornet Håkon Pålsson, men då som no gjekk slike samstyre dårleg, og løysinga var ikkje rettssalen, men øks og sverd, og Magnus vart drepen.
Seinare vart Magnus kanonisert og Magnuskatedralen i Kirkwall er bygd til hans ære. 
At Orknøyane og Shetland seinare gjekk som pant for medgift til Skottland då Christian 1. ville gifta seg med ei skotsk prinsesse er ei anna soge, Men kongane var visst raus med land på den tida når dei ville ha seg kvinnfolk.

Google
Her er den stolte katedralen.

Google
…og her står Magnus på ei statue, kanskje i Nidarosdomen, eg er sanneleg ikkje sikker.

Så må eg ikkje gløyma at denne dama er 75 år i dag.

Me gratulerer den danske dronninga med dagen…

Som tidlegare antyda etlar gubben seg ein tur til varmare strok no til helga. Då kan de som sit att her heime ta fram sumarkleda for då kjem sikkert varmen.

Google
Gubben kjem ikkje til å leiga båt der nede, så ta det berre roleg…

 

Fy flate for ein tidlegvår!!!

Huff?

No kjennes det mest som me har levd i ei kaldsleg vassbyge sidan årsskiftet. Ein og annan dagen med ei bleik vintersol har det vore, men no trur eg at me omsider fortener eit veromslag.

Og det kjem heilt sikkert no ettersom gubben har tinga seg ei veke til varmare himmelstrok. Det brukar å ordna seg med godver når han forlet gamlelandet.

Det hende i alle fall i fjor på denne tida då han rømde gamlelandet for dei kalde vassbygene. Sjå berre på «åndsverket» under. Det vart skrive før turen til Lanzarote i fjor? 

Good-bye drittver.

Så har kjerringa vorte lei,
og gubben attpåtil vrien og sur.
Uversvinteren inspirerte dei
til ein uplanlagd sydentur.

Gubben hadde snautt vakna i si seng,
då kjerringa kom med billetten.
«Om to dagar ligg du ved eit basseng,
ligg ikkje der og ver morgongretten».

No vart det fart i ein gamal skrott,
sumarkleda laut leitast fram.
Gløymt var stillongs, skjerf og vott.
Nei no laut han roa ned med ein dram.

Raskt var kofferten pakka til toppen,
godt assistert av frua.
Kjende han yngdes, den gamle kroppen,
som no skulle få sol på hu(d)a

Snart sto han på Flesland strigla og klar,
i sin fargerike sumarhabitt.
No gjev han han vinterdrittveret svar,
dreg ned til sola med seg og sitt.
19.03.2014.M-m.

Digital forvirring…


Digital forvirring.

Så har gubben vore ute på handel
til kjerringa sin applaus.
Kan det skuldast hans plettfrie vandel,
at han fekk slå seg såpass laus.

Så no sit han og klør seg i håve og nakke
framfor sitt nye vedunder.
Tastar og bannar med håve på skakke.
når dokumentet han skriv «går under».

Han leitar rundt i eit digitalt univers
og lite skjønar han kva som hender.
Men jaggu skal maskina «til pers»
Sjølv om eigaren skjelv og bit tenner.

Men alt er ikkje dunkelt og svart,
det lysnar smått i senn.
Så etter ein forvirrande banskapsstart
har han fått sving på sin digitale penn.

No oppdaga han brått ei ny facilitet.
Fotball og blogging på same skjermen
vert vel mykje for gamlegubben det.
Og så kan han teikna med den digitale pennen.

SURFACE Pro 3 er eit lite brett,
svinte å ta med på tur og på hytta
Den er også så fjørande lett
så gubbe og maskin let seg lett forflytta.

 

Som de skjøner, det er ei spanande tid,
litt tolmod er sikkert eit krav.
så gubben prøver å vera blid
når han søm på det opprørte digitale hav.
14.04.2015.M-m.


Påska er i emning…

Fyrst vil eg syna dykk at dei fyrste gjestene, eller den fyrste gjesten alt er komen i huset. Det er Alvin, huskatten til den yngre generasjonen. Han er godt og vel eit år og er ein aktiv krabat.
Alt må granskast.

 
Fyrst er det gyngestolen som må snusast på.

Dinest må bokhylla granskast. Ikkje noko etande der heller.

Nei, det er visst best at eg kjem meg nedatt i godstolen. Det er tryggast der.

Her trur eg at eg vert verandes til kveldsmaten vert sett fram.

Så over til påskeværet. Det startar friskt med ein kraftig nordavind, og då er det tid for å finna seg eit utsiktspunkt nede ved sjøen og sjå på naturkreftene der ute.

Det er i friskaste laget for båtturar i dag.

Ein ser at det “kokar” på grunnane vest i havet.

Også inne ved land bryt sjøen godt.

God påske til dykk alle…