Selv om det er første påskedag…

…så er det også den siste datoen i måneden og tid for en liten oppsummering av noen utvalgte begivenheter.
Først vil jeg benytte anledningen til å ønske alle mine kontakter og lesere en riktig god påske, selv om den nå snart synger på det siste verset.
Her på Vestlandet har vi antakelig har vi antakelig hatt den beste værpåsken i manns minne, hvor langt det måtte være.

Så over til noen av månedens begivenheter.

Mars 2013.

Så har to superkjendisar skilt lag,
Men sei meg, er det noko nytt ?
At kjendiseri og karrierejag
har endt i ein gedigen tårepytt.
Men, kva når kjærleiken tar kvelden?
Jau, då endar  etterraksteren hjå Elden.

Så feirer me alle våre skiatletar.
Dei har ført heim ære og gull.
Utlendingen får berre småbetar
medan Ola lastar gullkista full.
Me må ikkje verta for høge på pæra;
Ingen veit kor lenge båten vil bera.

Så er valkampen i emning,
og partia høgg på kvarandre.
Samferdslekrangel skaper stemning
vegstubbar vil dei no forandre.
Med uløyste vegprosjekt heilt til ripa
seier eg berre: Kom med den gule stripa

Går du heime med ungar og steller,
då lyt du lyda på din minister.
Heimen har ikkje arbeid som «teller»,
det er for livets gratisturister.
Nei, finn deg no ein sømeleg yrke,
kor stresset rår, der finn du din styrke.

Fotballtrenar treng psykolog
for å skapa eit vinnarlag;
for å jaga bort sitt tapartankeflog
så sjølvkjensla kjem for ein dag.
Krevjande å springa etter ei kule,
anten laga er blå eller gule.

Så lyt eg vitja han Giske att
Han er travel på mobiltelefonen.
Han må visst ringja dag og natt,
for no er han oppe i kvarte millionen.
Men veneflokken er visst ganske stor,
Då er det?kje rart at rekninga gror.
31.03.2013.M-m.


Kjære biomasse…

 No har eg vore snill lenge nok så i dag vil eg slå eit slag for dei såkalla tåkefyrstene våre. Dei sit både i løvehola og i regjeringa, og årets tåkefyrste er utnemd, og det er sjølvaste justisministeren.
Frå den kanten kjem det mange og rare ord samasett på måtar i alle fall mitt treige hovud ikkje finn noko meining i. Forresten er dei fleste politikarane flinke på dette ordgyteriet. Har de til dømes følgd med på ein debatt eller den munntlege spørjetimen, og vart de klokare av det. Sjølvsagt vart de det.
De fann snart ut at dette ikkje var noko å høyra på.
Ikkje for det me kan vel tåketala nokon og einkvar når me ikkje vil konkretisera meiningane våre. Men hugs at ofte er det uttrykkjet; Tåkete tanke – tåkete tale som gjeld.

Så over til biomassen.

Me har høyrt så mykje om biobrensel og bruk av det ifm betring av miljøet vårt, men kva las eg ikke hin dagen.
Jau då hadde visst byråkratane funne ut at eit godt samleuttrykk for folk på venteliste til sjukehusa våre kunne få nemninga biomasse. Høyrt slikt??
Kvar har det vorte av respekten for enkeltindivida i dette offentlege ordgyteriet. Er det rart at me dett av lasset dersom me høyrer ein politisk debatt eller les eit eller anna offentleg dokument??

No har det nett kome ut ei bok som tek føre seg dei fleste tåkeorda i den offentlege debatten. Boka heiter kort og greitt.: Ordbok for underklassen.
Når eg får tak i boka kan eg neste lova mine lesarar nokre morosame og tankevekkjande innlegg.
Ha ein tag utan mørkeskodde.

Gubbetur…

I dag stråler solen, jeg hadde nær sagt, som vanlig her vestpå. Litt kjølig kanskje, men absolutt en dag for tur, og da er Herdla ikke noe dårlig alternativ.
Her var flyplass og stor tysk aktivitet under krigsårene og rester fra den tiden finnes i rikelige mengder rundt i terrenget. En liten telefonrunde bragte tre pensjonister på en liten tur rundt på Herdla

Denne venter bare på vår og knopping.

Her ligger et krigshavari, deler av en motor og propell fra et tysk jagerfly.

Her var mange fly som ble destruert etter krigen.

Ut på tur, sjelden sur. Her er antakelig et ammunisjonsdepot sprengt inn i fjellet.

Tore har påtatt seg vaktholdet utenfor den gamle kanonstillingen, kanonen er dessverre fjernet.

Kanonen dekket innløpet fra Nordsjøen mot Bergen. I dag ligger oljeterminalen på Sture på andre siden av fjorden.

På vei ned fra kanonstillingen.

Her kommer Erling på delvis gjengrodde stier fra krigens dager.

Gamle hydranter var også plassert ut i terrenget, i nærheten av brakkebyggene. Tysk sikkehetstenking og grundighet fornekter seg ikke.
Kanskje ikke så spennende for dere, men en flott tur for oss.

Svanedans…

Det går mot vår, og det viser seg også ute i dyrelivet.
Søndag morgen ble vi nærmest vekket av svanesang ute på isen utenfor hytta vår.
Da vi såg ut vinduet ble vi vitne til en fanstastisk svanedans hvor to av våre svanenaboer hadde funnet hverandre i en våryr seanse.
Da ble det hektisk i huset; Hvor er fotoapparatet ? Så, forsiktig i vinduet så man ikke skremmer svanene. Tilslutt glemte jeg selvsagt å bruke fotoapparatet som video.
Jaja, våren, eller skal jeg heller si, alderdommen kan gjøre noe med  noen og enhver.
Siden både svanene og den snødekte isen er hvit er det dårlig med kontrast på bildene, men dere får forhpentligvis en ide om seansen vi ble vitne til.


Ha en fin dag…

IKEA på godt og vondt…

Etter litt ommøblering ute på landsstedet fant vi (min kone) ut at vi manglet et garderobeskap. Utrolig hvor fort våre klesplagg går av moten, og verken vi eller FRETEX vil ha dem. Da kommer de i kategorien “kjekt å ha” og denne kategorien stiller store krav til oppbevaringsplass. Jeg kan i den forbindelse henvise til gubbens verksted og til utvalget av verktøydubbedittene der.
Etter grundig gjennomgang av IKEAS voluminøse katalog og med konsulentbistand fra barn og barnebarn ble beslutning fattet og vi dro ut for å foreta anskaffelsen.
Etter tidligere tiders monteringsutfordringer var gubben skeptisk til jobben som låg foran ham, og han såg for seg et slikt scenario.

Skapet var stort tungt og uhåndterlig, og det besto av greitt innpakkede deler som ble pakket i og på to biler.
Neste dag startet så utpakkingen og til gubbens forskrekkelse hadde vi, av fem ganske like kolli, fått utlevert to feil. Da var det å pakke inn det feilleverte og returnere til IKEA, hvor vi etter først å få kjeft for ikke å ha kontrollert det utleverte, noe vi nok burde ha gjort, fikk utlevert riktig vare.
Lesson learned, det du plukker selv blir som regel riktig, men kontroller det firmaet selv plukker for deg!

Så var det oppskriften, eller tegneserien som jeg vil kalle det. Den skal IKEA ha “cred” for. Utrolig hvor bra en sammelstillingsanvisning kan bli uten ord. Dette var bra.

Her blir dørene sammenskrudd på terrassen.

Så er skroget ferdig.

Dørskinner monteres.

og skapet er klar til å benyttes.

Skal jeg oppsummere litt etter egen erfaring må konklusjonen bli;
Kontroller alt det du får utlevert og selv henter ut fra IKEAS hyller.
Følg tegneserien til punkt og prikke.
Steng sarte sjeler ute fra monteringsrommet så lenge montering pågår (her faller som regel mange ramsalte uttrykk).
Monteringspersonell over 70 år må sørge for redskap som muliggjør at en kommer seg opp etter arbeidsoppgaver nede på golvet.
Regn aldri monteringstiden med i kostnadsoverslaget over IKEA-anskaffelsen, da vil du heller gå inn for anskaffelse av ferdigmonterte møbler i framtiden.

Likevel, alt i alt, når skapet nå står der må vi si oss fornøyd med anskaffelsen.

En må tenke over…

En må tenke over hva man sier så man ikke plutselig sier det man tenker. Dette sto på min brors russekort for mange år siden, og  de tankene kan være like gyldige i dag i visse sammenhenger.
Her er en ev dem som kanskje burde tenke over dette ordspillet.

I et innlegg i BT idag ble ordvalget.: “Å gå hjemme” definert som nedlatende idet det antyder noe om at da har man liten samfunnsnyttig verdi. I innlegget ble det henvist til Inga Marte Torkildsen sin bruk av begrepet i et innlegg i Aftenposten den 8.Mars. Riktignok var hennes budskap da at det ville få konsekvenser for fremtidig pensjon og dermed frihet til å velge, men uttrykket “Å gå hjemme”  burde hun avholdt seg fra å bruke. Det har en alt for stor undertone av inaktivitet.
I den forbindelse spør jeg meg, har ikke innsatsen til dem som av ulike grunner velger å tilbringe en periode av livet ute av arbeidslivet, for å utføre sosiale eller fysiske arbeidsoppgaver for familie eller lokalsamfunn noen verdi. Den er til alt overmål GRATIS!
Jeg må skynde meg å presisere at jeg ikke vil beskyldes for å ville jage kvinnene tilbake til kjøkkenet, det er ikke min intensjon med dette innlegget. Her må alle få velge livsform ut fra behov og interesser. Det jeg mener er at alt ærlig arbeide må vedsettes, enten det er på en lønnet arbeidsplass eller om det er gratisarbeide i hjem eller nærmiljø.

Altså, tenk over hva du sier så du ikke plutselig sier det du tenker!!!

Da var det freddan…

Menykjeden slo sist uke til med tilbud på skalldyr og rekeprisen var kr 99,- for ferskvare. Da var det bare å kjøpe reker til fredagskosen.
Vel ute på landsstedet kom den yngre delen av familen med Sushi, og dermed slo vi oss sammen og delte norsk og japansk sjømat som kveldsmat denne fredagen.
Bordet ble dekket..

og

Halvard hadde kostet på seg kraftig brygg som også morfar fikk smake.

Så ble det en hyggestund med sjømat for en del av familien

Svanesangen…

Et siste innlegg fra Øygarden for denne gangen. Da rasker jeg sammen noen random bilder fra vårt opphold der ute i forrige uke, og tar først og fremst for meg de flotte svanene som låg og beitet nedenfor huset vårt der ute.

De er på väkt så snart bilen stopper utenfor huset.

Her er matauken i full gang og den varer dag etter dag, helt til gjengen er trøtte

– og tar en pause på det nesten helt islagte vannet.

Her ble vi visst litt for nærgående så de fant det tryggest å fortrekke til et sikrere sted.

Så var det Alvin som har funnet sin yndlingsplass.

Trollkrabben er ikke pen, men egentlig en ganske snill kar.

Geitingen fyr i solnedgang får markere slutten på vinterferiebildene.

Ro, ro til fiskeskjær…

Men det ble ikke mange fisker denne gangen. I det flotte været forrige uke var det vanskelig å holde seg på landjorda. Mye sild var blitt observert i sunda og da skulle det også finnes torsk i nærheten. Det var bare å få garna i sjøen og her kommer en billedserie som viser garntrekket m m.

Her står gubben i full mundur og venter på sin fiskerkollega

som kommer sigende den flotte morgenen.

Så bærer det ut på “feltet” til garntrekkingen.

Oi, der var en torsk.

Litt kom det da i kassen da garna var oppe.

Mye stygt i sjøen sa gubben…(resten egner seg ikke på trykk). Denne skapningen kaller vi for en trollkrabbe på våre trakter.

Så gjøres fangsten opp.

Noen flatfisk, lomrer fikk vi også. Det er en delikatesse som er best steikt.

Når fisken er renset og kaia spylt ligger havna atter fredelig mens vi drar hjem og preparerer dagens middag. Det er vel ikke vanskelig å gjette dagens meny.

Kallen og katten…


Ja, her ligger de begge to, kallen og katten. Katten er opptatt med sitt mens gubben antakelig er opptatt med ski-VM.
Katten er forresten en som er i pensjon nå i venterferien.

Husets dronning, Maia (16 år) passer på omgivelsene mens det hvite lynet raser rundt og irriterer gamla.

Lynet er bare vel ett år og han er høyt og lavt.

Til slutt utsikt fra stuevinduet en solnedgang i vinterferien. Vakkert, ikke sant?