En gladmelding…

Etter å ha registrert store endringer i bloggkonseptet, og at gamlegubben (antakelig en av de eldste bloggerne) ikke var overført til det nye konseptet forberedte han seg på en sorti fra de fleste av sine bloggkontakter. Litt vemodig etter 9 år og godt over 2000 blogginnlegg, og med planer om å fortsette med bloggen videre. 
Etter søknad ble han så vurdert som kapabel til å fortsette, og den hyggelige meldingen kom i dag. Oldingen vil bli overført til det nye konseptet.
Så da bli det kanskje noen funderier og hymner i tiden som kommer, og gubben får fortsette med sin hyggelige hobby, funderier og rimsmedarbeide.


Her sitter han på “kontoret” og funderer sammen med PC-en. Dagsrevyen i bakgrunnen er ofte inspirasjonen hans.

Etter en såpass gledelig melding som at hans blogghobby skal få fortsette burde han vel ha vist fram et stort smil, men her er det konsentrasjon som gjelder. Så får heller gledesutbruddet komme når kameraet er slått av.
Ha en god bloggdag…

Bilhandel…


Dette rimet kom til i 2009 i samband med eit anna bilkjøp, men temaet er faktisk like aktuelt i dag. Kanskje er diktet publisert tidlegare, men ein gamal gubbe gløymer, så de får bera over med han.

Bilhandel.

Bilkjøp plar vera ei underleg øving.
Den startar fyrst med gransking og prøving.
Ein glattsleikt seljar i Armanidress
overtyder deg om at hans tilbod er best.

Lakken er blank og lukta er ny,
og bilen kan visast til bygd og by.
Knappar til alle slags tekniske triks.
Har du problem så, trykk og fiks.

Her er lyklar til å ordna starten,
knapp til å halda rette farten.
No kan kjerringa halda stilt,
elektronikken hindrar deg å fara vilt.

Seljaren kliner på store ord,
han vil også imponera mor.
Fargar, form og enkel betjening,
farkosten styrer du godt utan trening.

Så skal doningen sjølvsagt prøvast.
Alt det nye skal også øvast.
Du ved rattet og kjerringa ved sida,
på motorvegar og krøtterstia.

Alt må prøvast, kvar knapp og pedal,
Du køyrer så kjerringa vert mest hovudgal.
Men finn snart ut at du køyrer eit vidunder,
frå null til hundre på få sekunder.

Jau, dette var då noko til vogn,
du køyrer på timen heilt opp til Sogn.
Men så var det dette med prisen då.
Er banken klar til å gje deg eit gå.

Du luskar deg til seljaren med tvekan sinn.
Skal tru kva du får for gamlebilen din.
Han er nærast verdsett som skrap,
fram til den nye, eit prismessig gap.

Du fer heimatt med gamlebilen
etter å ha turka bort kjøpesmilen.
Skal, skal ikkje, er spørsmålet no.
Ynskjet om nybil nører som glo.

Og gloa nører seg opp til ein eld.
Du tek deg ein drink og besluttar i kveld
å gå for ein verkjeleg dårleg deal.
Du sel ein fullt brukande, for ein ny dyr bil.

11.03.2009.M-m.

Avskiltet ? Ikke denne…


Nei tvert imot. Denne ble påskiltet i dag og gubben står og betrakter sin nye doning med tendenser til rekkeviddeangst allerede. Lurt, eller ikke å anskaffe El-bil for en olding. Den er i alle fall utrolig enkel å kjøre, styrer det meste sjøl.
Så over til bloggavskiltingsprosessen. Det ser ut til å gå sin gang, og melding fra blogg.no tyder på av jeg stort sett er “persona non grata” nå som de ser ut til å vektlegge bunnlinja si mer og mer i den bloggen. En gammel gubbe med få følgere rekker nok ikke opp da.
MEN, jeg holder på, så lenge innleggene blir registrert.
Vel, behold skiltene på og ha en god førhjulstid.

Nokon har det bra…


Google.

Heldige gubbe?

Om dagen startar traurig,
og sengevarmen
kjennes betre
enn det råkalde rommet,
og når hovudet
framleis
er i slumremodus,
då skal ein slite seg
opp etter håret
og få i gong maskina.

Men,
den hårlause gamle gubben
er heldig.
Han kan snu seg i sengja,
breie den varme dyna
over skallen,
og drøyma vidare
om heite strender.
24.02.2018,M.m.
 

Snipp snapp snute…

…så var mitt Ampera-eventyr ute.

Google

Denne flotte EL-bilen bestilte jeg i sommer. Det skulle være en EL-bil i midtsegmentet med lang rekkevidde (500km). Allerede da bilen ble bestilt var det usikkerhet rundt leveringstidspunktet, men en fikk forståelse av at man snakket ultimo 2018-levering.
Nå har det så trukket ut, og rykter om produksjonsproblemer og ytterligere leveringsforsinkelser har stadig dukket opp i media, mens importøren stort sett har forholdt seg taus.
Helt til i går. Da kom bomben.
Prisen på bilen er satt opp med kr 45.000,- og leveringstidspunkt kan, for mitt vedkommende ennå ikke bekreftes, men ligger antydningsvis i nærheten av 2020.
Hva gjør man da? Jo, man sier opp kontrakten, og det er herved gjort.
Men EL-bilplanen er ikke lagt på hylla. Nå kommer nok gubben til å konsentrere seg om å finne en leveringsdyktig leverandør. Fortsettelse følger.

Jeg er så lei….

…av å få opp bildet av massemorderen som saksøker staten for uverdig og skadelig isolasjon i fengselet hver gang jeg åpner bloggen. Da er det på tide å få inn et mer oppløftende bilde. Men spørsmålet er hva jeg skal skrive om. Ikke blir det om moter, ikke blir det om strikking eller kaker, ei heller om babyer, og filateli er visst ikke noe sjekketriks det heller.
I morgen er det innsetting av ny president  i USA, og her sitter det en og ser fram til, og håper at han snart skal slippe å benevnes som USA’s dårligste president hittil.

Om det blir mer oppløftende vet jeg ikke, men verden sitter i spenning. Blir det en udetonnert bombe, eller blir det en president som blir høvlet og polert. Vi kan frykte det første…

Jaja, her er han, mannen i vinden som en hel verden i nervøs spenning avventer.

Vel tilbake til våre egne trivialiteter. Nå som verden er slik at den eneste sikre kontakt vi har med våre håpefulle går gjennom ipoden kan vel finansieringskilden sitte med sine tanker, og spørre seg om hvorfor han datt av lasset…

…Og vi som er tilårskomne pensjonister har både hukommelse og andre skavanker å stri med.

…Men disse utfordringene kan du vel ta på strak arm en grå vinterdag.

Nei, jeg tror at jeg i dag følger Per Fugelli sin resept.
Lykke til med dagen dere også.
Alle bilder er hentet fra Google…

To store…


Google

…i ein sekk går ikkje. Dette seier eit gamalt ord. Slepp du tre eller fleire av same slaget i same sekken vert det fort eit helvete.
Kan det provast? Ja, då skal de berre sjå på ei episode av Farmen kjendis, der barkar kjendisane saman etter tur. Er det ikkje Jaquesson og Lothepus som yppar til strid om kvinnesak så er det den same Jaquesson som kranglar med Aylar om kven som skal fyra i komfyren på kjøkenet, godt akkompagnert av uteliggjarjenta Tonje? For ei smørje!
Når eg skriv om dette er det ikkje av di eg er fan av Farmen. Har vel ikkje sett ei heil episode av den TV-serien, men det nye konseptet Farmen kjendis freista litt å sjå på, og etter to episodar må eg medgje at det har vorte ein viss valuta for sjåarinnsatsen.
Her kan ein observera alle slags livshaldningar og kruttet er av og til i turraste laget. Med eit stort ego, og eit høgt markeringsbehov som gjev kort lunte, smell det ofte på garden.
Det skal også seiast at der fins kjendisdeltakarar som gjer ein god innsats og prøver å få gardarbeidet til å fungera, men dei vert fort overskugga av dei store egoa på farmen?
Eg får la serien få ei episode eller to til?

Google

Det skjer da noe…

Når vi skal flytte vil antakelig noen (oss i alle fall) oppleve at man, fra et velregulert liv i sin gode stol og i sitt trygge miljø må pakke livet ned i kasser en periode. O du store fader hvor mange kasser som skal til for å pakke ned 40 – 50 år av livet. I tillegg kan antakelig alt vi kastet ifm flyttingen ha gitt fjernvarme til halve Bergen en ukes tid. Til tross for nitid merking og sortering opplever en i pakkeperioden panikken med spørsmålet.: Hva er hvor?
Er det rart at gubben ser oppgitt ut midt i pakkekaoset.


Når det så kommer til møbleringen finner man snart ut at mange av de “antikke” møblene en har slett ikke passer inn i en mindre og moderne leilighet, og da er veien til møbelhandleren kort. Men, akk-o-ve, leveringstidene er lange og pappkasssetilværelsen likeså. Omsider, etter fjorten dager begynner ting å skje, og livet kan begynne å ta form igjen. Ut av pappkassene kommer kopper, kar, bøker, pyntegjenstander og utallige “kjekt-å ha-gjenstander”. Til og med våger gubben seg ut av kassen sin.
Etter å ha levd med TV på Wi-Fi-PC-en i fjorten dager ble dagsrevyen på 55-tommeren en ny opplevelse, og når kvelden attpåtil ble kronet med en semifinale i fotballcupen kunne gubben gå til sengs med et smil om munnen.


Som sagt, livet kryper smått om senn ut av flyttekassene, og det seg ut til at vi etterhvert oppnår formålet med flyttingen.: Et enklere liv…

Å rydde i eget “dødsbo”.


Google. Fikk ikke tatt bilde av eget roteloft…

Om å rydde i eget «dødsbo». 

Når denne gubben har bodd i samme hus i over 40 år, og han har hatt et relativt romslig «loft», har veien opp dit ikke vært lang når man skal stikke bort ting og tang det ikke er bruk for lenger. Under Øystein Sundes motto,” kjekt å ha” har dette loftet etter hvert blitt helt fullt, og en skikkelig «utlufting» var helt nødvendig.
Noen av bidragsyterne til loftfyllingen, våre to døtre, ble innkalt til dugnadskvelden som hadde tomt loft som mål.
Hva kom etter hvert for dagen? Joda, gubbens gamle (40 år) vinterfrakk ble halt fram, og den måtte selvsagt prøves. Jeg skal spare leserne for bilde av den seansen. Vil bare si at det er en viss dimensjonsforskjell på 70  og 100 kg. Vinballonger og annet utstyr for produksjon av edlere varer kom også for dagen. Jaja, det var fordums dagers «Tax-free».
Når det gjaldt jentene, kom det fram leker, skolebøker, bilder og tegninger så loftsryddingen fortonte seg tidvis som en humoristisk tidsreise i ekte nostalgisk ånd.


Foto.:Gro
Hva fruen hadde puttet opp på loftet i tidens løp skal gubben ikke komme inn på her. Hennes bidrag var heller ikke ubetydelig.
Når loftet omsider var tomt ut på kvelden var to store tilhengerlass kjørt til fyllinga, og gubben kunne takknemlig sette seg ned med noen edle dråper og reflektere litt. Hvorfor hadde han samlet på alt dette kjekt-å-ha-skrammelet. Tankene gikk fort til innleggets overskrift, samtidig som han innsåg at det ble en særdeles munter måte å rydde opp i boet på. Heller være med på morroa, enn i etterkant å gå glipp av den?

Ta meg tusen…


Foto,; Fruen

Så er det endeleg ein merkjedag
og gubben skal feira seg sjølv,
Utan storfest av noko slag,
det vert kanskje ei krukke med øl.

Tusen blogginnlegg er passert,
ein triveleg hobby for pensjonisten.
Så var han ikkje enno heilt arkivert
men hadde enno litt av skrivegnisten.

Han er ikkje nett ein rosabloggar,
botokslepper og silikonfylt pupp.
Nei, han tassar rundt i gamle klogger
etter sin eigen nasetupp.

Alt som politikarar trur at dei veit,
det undrar denne gamle gubben.
Men er no alt dei vedtek så greitt.
Han undres, der han sit på stubben.

Han sit der og beundrar slåttemaskina
som helt plenen rein for gras.
Den sparar han for plagsam angina.
Nei, moderne teknikk er jamen stas.

Tid til å skriva har pensjonisten,
og hendingar er til å vri og venda.
Etter avislesing på morgonkvisten
kan han omsnudde meldingar senda.

Nei, no gløymde han heile merkjedagen,
Han held ikkje tråden, gamleguten.
Blogginga hans fyller’kje pengepungen,
men det trur visst ikkje skattefuten.

Gubben har nokre gode kontaktar,
som gjev han dagleg inspirasjon.
Litt fleip med politiske makter
heldt bloggen i aksjon.

Tusen er passert. Vert det tusen til?
Nei, det kan han slett ikkje lova.
Hugs, gamlingar lyt av og til ta seg ei kvil,
då lyt bloggen også få sova.
05.05.2016.M-m.