For noen dager siden begynte det plutselig å blinke i det ene øyet mitt. Lynglimt ute på ene siden, så her låg frykten for netthinneløsning langt framme i tankene. Imidlertid la lynaktiviteten seg over natta. I stedet svømte en ørliten prikk inne i øyet, noe jeg merket mens jeg leste. For sikkerhets skyld ringte jeg min øyenlege og her fikk jeg time to dager senere. Han undersøkte øyet og fant fort ut at det hadde løsnet en “glassbit” som samtidig hadde laget en liten rift i netthinneveggen, og det måtte fikses. Min første tanke var at nå kommer det til å bli en omfattende og langvarig behandling. Men nei. “Vi limer riften med laser” var legens medisin. Google. Så bar det inn på et behandlingsrom. og etter noen minutters laserblink var riften limt og jeg kunne forlate legesenterer med forsikring om at nå var problemene borte. Hele prosessen hadde da tatt under to timer inkludert endel ventetid. Det må da kunne kalles en “quick fix”.
…om vi av og til klager på ventetider og køer i helsetjenesten så var opplevelsen jeg hadde med øyeproblemet mitt udelt positiv. Raskere kunne det neppe ha gått fra jeg kontaktet legesenteret til jeg var ferdig behandlet!!!
Kjetta ligg og søv i stolen, timevis utan å lea på bolen. Gubben sit planta i godstolen sin, snorkar som ein sliten turbin.
Så fer kjetta ut etter mat, og remjer over tomme fat. Gubben ser etter kaffikoppen, på tida å få litt fart i kroppen.
Snart er kjetta goddemt og mett, attende til stolen i snarleg retrett. Men gubben dukkar ned i sin blogg. Kven har i dag stilt seg klar for hogg.
Kjetta ligg snart og «mel» på puta. og haustsola smilar bleikt gjennom ruta. Gubben spøkar med budsjettet til Siv, Ja, det skal anamma strid og kiv.
Kjetta drøymer om fuglejakt, om kor godt ein stare skulle smakt. Gubben skriv om avgift og skatt, og regjeringa sin veg som vart så bratt.
Men ei som nyt livet er den gamle katta. Søv heile dagen, jaktar om natta. For gubben har nok jakta tatt slutt. Pennen er våpenet, ikkje kuler og krutt. 04.11.2014.M-m.
Etter å ha fått mange hilsener på dagen i går er det vel på tide å tenke over realitetene.
– 60 år etter avslutning av realskolen – 57 år etter at gymnaset var unnagjort – 12 år som pensjonist etter 40 år i arbeidslivet.
Dette er ikke ment som moen skrytemappe, heller en selvpåminnelse om at man har vært heldig og hatt et langt og innholdsrikt liv. Det meste av innholdet vil forbli i min enge krets, men en liten flik kan jeg vel alltids brette ut. Arbeidslivet har i starten bestått av korte “stunts” som diskenspringer, postbud, gårdsgutt, produksjonsarbeider i malingfabrikk, men brorparten av de ca 40 arbeidsåra ble viet EDB/IT-virksomhet, eller hva dere måtte velge å kaller det nå.
Pensjonisttida har jeg valgt å bruke på selvstyrte aktiviteter sammen med fruen. Plommesmaking på “farmen” har vært en av aktivitetene, den har jeg stått for alene.. Frivillighetsarbeide har vært en annen. Men viktigst av alt har vært å holde kropp og tanke i aktivitet. Det tror jeg er viktig for mange, og ganske spesielt for oss eldre.
For meg har bloggen vært en aktivitet som, har holdt og holder meg i sving. Interessante og hyggelige bloggkontakter har kommet og gått, noen er mer utholdende enn andre. Ettersom en viktig del av bloggen går ut på at jeg hver måned prøver å kommentere enkelte begivenheter rundt meg, er jeg også nødt til å følge med på hva som skjer fjern og nær . Altså, blogging kan også være en bra aktivitet for gamle gubber.
Vel, dette ble noen tanker rundt liv og pensjonisttilværelse. Ha en fin bloggdag…
