Januar er over (oss)…


Google

Håper ikke at Erna her spøker med det jeg tror at hun gjør, enn  skjønt – ansiktsuttrykket til Siv kan tyde på litt av hvert.

Januar 2015.

Så startar gubben det nye året
som vanleg med blanke ark.
medan Siv og Erna riv seg i håret
og prøver å parera politiske spark.
Dei messar om skyene i horisonten,
åtvarar om den økonomiske uversfronten.

Men trur de me høyrer etter,
me som har gullskjeia i kjeften.
og bordet fylt av dei beste retter.
Nei, me vil ha den same geskjeften.
Men kan denne gullfesten enda godt
eller vil nedgongen vekkja oss brått.

Eit tragisk åttak på det frie ord
gjekk føre seg i Paris.
Slakta ned rundt sitt arbeidsbord,
prentefridomen sin høge pris.
Millionar tok til gatene i støtte og sorg,
medan Obama sat roleg i si kvite borg.

Jonas har visst dårleg med tid,
han har nok alt for mykje å gjera.
Formannsskap og politisk kappestrid
er visst meir enn mannen kan bera.
Møta i utanrikskomiteen trappa han ned.
Det er visst ikkje så viktig med det.

Og Frp fekk det som dei ville,
utsendingsmåla fylde dei lett.
Kriminelle fekk bli, ut laut dei snille.
Borna laut ut, ingen nåde for rett.
Kraft laut synast i asylpolitikken,
då laut Frp hjelpa på statistikken.

No var handlekrafta kome til makta,
så då måtte det vel endeleg gå
at mullahen som er hata og forakta
fekk reisepass av dei mørkeblå.
Men handlekrafta var visst berre prat,
og Frp framsto som nygjella kastrat.

Det er ein brysom mullah,
som er ettersøkt i mange land.
To regjeringar ville ha han ut i kulda,
men vert ikkje kvitt sin uynskte mann.
No skal han visst i trøndersk eksil,
men berre dersom Brynjar Meling vil.
31.01.2015.M-m.

Mimredag…

I dag som regnet, som vanlig, høljer ned synes jeg at det kan være greitt med et lite tilbakeblikk på en hendelse for et par år siden, i 2012.
Da ble det lagt ut tilbud om cruse som omfattet både Odessa og Jalta.
Da begge disse stedene er aktualisert gjennom hhv den pågående “borgerkrigen” med sterk russisk støtte i Ukraina og Russlands annektering av Krim.
Først et glimt av Odessa.

Hotellet i havna var imponerende.

Fredagen er dagen for inngåelse av ekteskap, og brudgommen tar bruden med seg til viktige steder i byen. Her foran rådhuset, tror jeg.

…og ekvipasjen er skikkelig pyntet for anledningen.

Katharina den store på sin sokkel med sine elskere, som seg hør og bør, på trinnet under.

Så over til Krim og Jalta. Historien til denne regionen er brokete, men ettersom jeg har funnet ut overtok Russland Krim i 1783. Her bodde tartarene, og de ble da delvis fordrevet av russerne. Stalin fullførte jobben med å sende storparten av dem til undergangen i Sibir. Han visste hvordan han skulle kvitte seg med  uønskede folkegrupper den karen.
Imidlertid flyttet mange av tartarene tilbake etter Stalins tid og Krim ble gitt til Ukraina av en sterkt alkoholpåvirket Krustshov på 60-tallet. Dette sier i alle fall historieryktene.
I tillegg til å være et populært feriested for russiske rikfolk og ledere er vel Jalta mest kjent for jaltakonferansen i 1945, hvor de tre store. Stalin, Churchill og Rosevelt delte det fremtidige Europa.

Innseilingen til Jalta er storslått, og her er en av de flotte kirkene.

Livadiapalasset, som var tsar Nikolai II sommerresidens, ble åstedet til den tidligere omtalte konferansen.

Her satt de høye herrer og delte Europa i interessesfærer og…

…her ble den endelige protokollen undertegnet.

Den siste tsarens familie fremkom på dette bildet.

…og her hans gedigne skrivebord.

Avslutter med et bilde foran palasset samtidig som det må innrømmes at en i løpet av besøket her følte historien ganske tett innpå seg.

Tilslutt noe mer uhøytidelig, Svaleredeslottet, som var bygd av en engelsk rikmann (tror jeg) helt ute på en fjellpynt. Den har ikke vært tilholdssted for de største notabilitetene, og stedet drives i dag som en eksklusiv restaurant. Eksotisk, ikke sant.

Vel dette var bare en overfladisk beretning over en tur som var tilgjengelig for et par år siden, men som kanskje er mer tvilsom i dag. I alle fall ville jeg være forsiktig med å legge ferien til Ukraina..

 

Alternativet…


Google.

Då han vart slept ut or fengselet her hin dagen var den fyrste fråsegna til mullahen at det norske fenselsvesenet og fangebehandlinga var på nivå med det nordkordeanske, om ikkje verre.
Men då har styresmaktene eit godt alternativ til Kyrksæterøra.:  Send mullahen til Nord Korea.!
Hugs å spørja Brynjar Mehling fyrst…

Tabbetur…???

I går kveld fekk eg melding frå ein gamal ven og fiskar at no hadde han fisk til meg om eg ville ha – og kven seier nei til nytrekt gytetorsk.
Altså rigga eg meg til med kjerring og kamera og stamp til å ha fisken i og tok turen ut til Øygarden. Der vart det både fisk, lever og rogn i stampen .
Vel heime att skulle eg  laga eit lite oversyn over turen, men kva mangla då, jau – fisken som skulle vera “hovudpersonen” i innlegget. Eg hadde gløymt å ta bilete av den. TABBE!!!
Då får eg visa dykk nokre av dei bileta eg tok på turen utover, som er omtrent 40 km, og tek stort sett like mange minuttar å køyra…

Bruer er her mange av, store og små. Dette er Sotrabrua. Den er alt for lita i dag, så ny bru er under planleggjing.

Tunellar er her og på vegen

…og påminning om farten vår. Det er ikkje klårt, men skiltet der framme viser at me er rett på fartsgrensa, 60 kmt.

På CCB/Ågotnes ligg oljeplatformene inne til ettersyn, eller er dei kanskje i opplag no i desse usikre oljetidene?

Her er mange øyar og sund på vegen, så bruene er like mange…

Ein ufriviljug selfie dukka også opp frå kameraet…

NINA  strippa båten min for presenning.





Så nokre bilete frå naustmiljøet, og det viser at bygningane hadde berga i stormen.

…men tauverk og tang var skola opp på kaiar og slipper…

Desse to lever stort sett her nede ved nausta, og dei lever av fisken som vert førd til lands. Eg trur at dei lever stort sett godt.

Dei mange rotveltene freista meg til å ta med eit i dette innlegget.

Så turen attende. Nye tunellar og nye bruer.

Her er me i gong med å køyra inn på Askøybrua, og “fisketuren” utan fisk er snart over. Men fisken er med – berre ikkje i kameraet.

Men, hokus pokus – her fikk jeg vist noe av fisken om enn i foredlet form og klar til konsum.

Og versogod, her er alle ingrediensene.:
– Poteter og gulrøtter
– Lever
– Rogn
– Eggesmør
– Og hovedpersonen, torsken.

Det ble mer enn en porsjon av denne delikatessen.
Bonne appetitte!

 

 

.
 

I dag fann…

…eg noko eg skreiv for to-tre år sidan. Årsaka var kanhende at katta vår stort sett har sove bort vinterstormar, torever og hissige regnskurder denne vinteren…Men i dag, då himmelen var klår og sola skein, sto ho på døra og skulle ut.
Ho kom som vanleg og strauk seg oppetter kallen til ho fekk mat…Etter at frukosten var fortært var det ikkje snakk om meir kos. Ho strauk rett på dør. Det er kattetid så freistingane var vel større utomhus…

 
Google

Eit venskap.

 Det fins ein god ven i huset.

Han møter deg og varslar når du kjem heim.

Han likar å verta stroken og klappa,

og han kosar seg på fanget ditt.

Men han vør deg mindre når magen er mett.

Kven er det ?

Katten!

Har du mange slike vener ?

09.01.2009.M-m.


Dagen i dag.
Smog over byen og snø i fjella så fjellufta er nok å anbefala.. No kan finveret halda ei stund, eg trur at me fortener det.
 

Gjenkjenning…?

Jeg synes  at denne var så bra at jeg måtte ta den inn i bloggen Eva. Takk for bidraget…

Selvsagt er dette ikke vår verden, i alle fall ikke hver dag – eller ?

Så en liten værrapport fra det stormfulle vest. Etter regn, regn, regn og storm, storm og storm nå i snart en måned trodde jeg at Nina med etterslekt hadde gjort seg ferdig i oppstarten av uka. Men den fyrrige damen har antakelig en sendrektig slektning, og han kom på besøk i dag. Altså ny storm og striregn, fyttirakkeren!
Nå er det rett før vi tar et lite eksil i varmere omgivelser. Foreløpig er dette bare en trussel til høyere makter om å adressere de neste arrige damene i andre retninger.

Vel, dette ble visst dagens sure oppstøt. Godt å få det ut. Så er det bare å håpe at brua vår ikke blir vindstengt så vi får tatt et nødvendig ærend på fastlandet.
Så tilbake til dagens “bilde”. Hold sansene skjerpet og behold husfreden!
 

Nyttårsfuria…


Google.


Nyttårsfuria.

Nina var navnet på nyttårsfuria
som vitja oss her hin dagen.
Ho gav oss ei sammensuria
av taksteindans og rasering av hagen.

Snikande kom ho rundt vår nov,
ruska i vintergrøne plantar.
Snart sto natura i rokk og kov
Med stormvindar frå alle kantar.

Takstein og rask flaug gjennom lufta,
store grantre dundra i bakken.
Du heldt deg inne, lytta til fornufta,
Sjølv furia Nina laut halda på stakken.

Straumen gjekk, og huset vart svart,
vinterkulda seig inn i stova.
Nina heldt framleis vanvittig fart,
nett så hissig som meteorologen lova.

Me la oss i senga til uverslarmen,
men Nina vart ikkje slept under dyna.
Då furia ikkje fekk sengevarmen
svara ho med å tordna og lyna.

Morgonen rann og me reis or senga,
Nina si herjing kom fram i dagen.
Taksteinbetar låg strødd på enga,
og kvar var tuntreet vårt i hagen?

Rotvelter stod som svarte vegger,
og mange skamfarne tak.
Nokre tre med brotne legger,
og nede i havna, nedsøkkte vrak.

Jau, dette har vore ei illsint dame,
den argaste furia på tjuge år.
Kan vergudane vera så infame.
Ein får vera glad for at husa står.
12.01.2015.M-m.


Google si furie

Ha ein dag i vindstille…

Dagen derpå…

Etter en kveld og en natt med Nina var spenningen stor da det lysnet av dag. Var hus og landskap endret etter orkanen?
Etter at søndagsfrokosten var unnagjort var det å “sala gampen” og ta turen ut til Øygarden for å sjekke hus, naust, båt og hage.

Nede på kaia viste utsikten til Osen at storsjøen fra i går ennå ikke helt hadde lagt seg.

Naustene var stort sett intakt så vi har tydeligvis vært flinke med sikringen etter forrige storstormen i 1993. Den gangen havarerte naustet vårt.

Her ser vi et av naustene som har fått litt skade på taket, men heldigvis ser det ut til at takplatene er relativt inntakte så de må bare tilbake på plass før neste storm.

Uværet bringer mye tang og rask med seg, og her ser dere at vannet har stått godt over kaier og naustgolv.

Et siste blikk ut over havet som fremdeles viser friske takter.


Her sperrer rotveltene veien til hus og hytter.

Rotveltene var store og mange så Nina hadde tatt godt for seg i sitkagranskogen.

Vel, oppsummert kan vi nok si at vi har kommet bedre ut av uværet enn det var grunn til å frykte. Bortsett fra at vinden hadde fjernet presenningen av båten var det ingen ødeleggelser å spore.
Vi senker skuldrene og håper at det blir lenge til vi rammes av en ny storstorm av samme dimensjoner som den som jaget over oss i går.

 

Ritualiteter…

I dag fant jeg på et nytt ord – tror jeg.
Det jeg mener, er de forskjellige ritualer vi mennesker smykker oss med under livets mange gjenvordigheter. Vi har religiøse, kulrurelle og personlige ritualer uten at jeg vil eksemplifisere de ulike nå, men dere skjønner sikkert hva jeg sikter til.
Alle disse mer eller mindre tullete ritualene er sikkert et holdepunkt og en trygghet i manges liv.
I dag ble jeg imidlertid trigget av nyhetene som tok opp et helt annet, og langt mer alvorlig rituale, nemlig rituell omskjæring av guttebarn.

Google
Dette er et gammelt religiøst/kulturelt begrunnet rituale som mange unger ennå må gjennomgå. Nå har det til og med kommet så langt at inngrepet er legalisert og helsevesenet har nærmest pålegg om å utføre omskjæringen.
Men så viser det seg heldigvis at helsevesenets aktører er mer fornuftige enn lovmakerne i samfunnet. Mange av dem, kanskje et flertall, nekter å utføre denne rituelle omskjæringen.
De må da følge lover og forskrifter, seier du.  Vel, da er jeg av den oppfatning at når et offentlig regelverk går ut på å forandre en guttekropp uten guttens viten eller samtykke da kan det være gode grunner til å sette foten ned.
Det offentliges begrunnelse er vel at det er bedre at omskjæringen skjer under kontrollerte forhold enn av amatører. Jeg forstår et slikt argument, men tror at det samtidig er med på å legitimere denne rituelle uskikken.
I stedet bør man sette inn ressurser på å endre holdninger i de miljøene som bedriver denne form for rituell barnemishandling.

Du etterlyser kanskje at jeg ikke omtaler den, kanskje enda alvorligere skjendingen av kvinnekroppen som skjer i form av kjønnslemlestelse. Til det vil jeg si at omskjæringen av gutter var en sak i nyhetene i dag. Når det gjelder jentene mener jeg å ha lagt inn et innlegg om det for en god tid tilbake.

Begge former for mishandling av menneskekroppen burde høre en fjern fortid til, og vært opphørt for lenge siden. I stedet for å være med på å forlenge denne barnemishandlingen burde vel samfunnet legge ressurser i å bringe de forhistoriske ritualene til en snarlig slutt.