Så er det månedsskifte igjen…348. Februar 2014.

…og denne måneden har stort sett vært preget av OL-prestasjoner og pamper.
Men noen “rariteter” har jo forekommet innimerllom…

Til eksempel har denne nå blitt “fysj og fy”!

Februar 2014.

Dei fekk eit problem borte i jødeland,
med ei heilnorsk, kristen jente,
kjærast med ein rettruande jødemann,
ein relasjon jødane ikkje anerkjente.
I Israel slo forholdet sterke gnister,
for guten var son til landets statsminister.

Stakkars jøder, har dei ikkje vanskar nok,
med muslimar og andre vantru individer.
om ikkje ei norsk jente skulle gjeva dei sjokk
i desse jødeturbulente tider.
Nei, takka meg til ei meir avslappa tru,
der kristne og heidningar saman kan bu.

Så les me om årets sluttpakkefest;
ein toppsjef laut reise med hatten og frakken.
Over 30 millioner frå Sparebanken Vest
gav han råd til den dyraste konjakken.
Medan me sat og kjende grådigheitsstanken
glisa den avsette heile vegen frå banken.

No er det endeleg OL på nytt.
Å, så me har venta i fire år.
300 milliarder er berre, pytt-pytt
når Putin oppe på sigerspallen står.
Med skogane fulle av krutt og missil
slepp han å sjå ein einaste homofil.

Så nokre ord om den Heibergske skandale.
Skijentene ville syna medkjensle og sympati.
Eit syrgjeband rundt armen kom ikkje på tale,
for her synte OL-pampar liten empati.
OL er?kje staden for medkjendsle eller sorg,
som aktiv er du fange i IOC?s heilage borg.

No er brunosten «Queso non grata».
Han inneheld mykje sukker og fett.
Då lyt han bort frå frukostfata
ein gamal usunn yndlingsrett.
Men pytt, me har snopet og brusen,
med Grandiosaen attåt, gjer det susen.

Så er OL-fakkelen sløkt.
Slutten på den store vinterfesten.
Dei fleste tevla med iver og kløkt.
Nokre rakk toppen, og andre nesten.
Takk for innsatsen, menn og kvinner.
Leiken er viktig, om ikkje alle vinner.

Så er me attende til normalen.
AP vil svartmåla dei blå.
I den politiske jammerdalen
vert spådd kor gale det no vil gå.
Sjølv om Siv og Martin har funne tonen,
er dei hund og katt i den politiske diskusjonen.
28.02.2014.M-m.

Når det stormar og bles ut på dekk…

Eg kom på ei strofe av Jakob Sande då eg skulle til med dette blogginnlegget
For sanneleg har det storma, blese og regna her ute på øyane den siste tida.
Då kan det vera godt at nokon trassar vergudane og dreg ut og hentar opp god rogntorsk som me kan trøysta oss med mellom uversriene.

Dette vart såleis middagen i går. Godt å ha gode vener og gamle klassekameratar som hentar opp godsakene for oss…
Det einaste som manglar her er vel raudvinen, men det får vera måte på ein onsdags middag.
Middagsluren vart heller lang…

Ja, så var det denne karen då som hjelper oss å halda varmen i huset.

Sikkert vårtegn.!.?.

I går var det her igjen, myrtrollet. Det dukket opp da Andrea og jeg gikk en tur i veien.
Myra rundt oss var vasstung og guffen, men plutselig dukket det opp et kjent hode der ute i tåkeheimen.

Han har i alle fall fått gluggene opp. Da får vi bare håpe at han ikke har våknet for tidlig, for vi kan kanskje ennå vente snø og kulde før våren gjør sitt inntog for fullt, og snø liker myrtrollet slett ikke..

Det var Andrea som oppdaget han først, og det ser ut for at han likte litt menneskelig nærhet.
Han er foreløpig den første vi har oppdaget, men det dukker kanskje opp flere etterhvert.

Ha en “troillat” dag!

Amanda liker ikke været…

Siste uke har vært fylt med storm og regn, og dette været har dels fortsatt inn i skoleferien.
Amanda tok en tur ned til sjøen, men turen ble ganske kort.

Stormvind og regn gjorde turen inn igjen i bilen kort.

Se bare nedenfor. Sjøen og havet frister ikke akkurat idag selv om det kan være fascinerende å betrakte fra den trygge landjorda.


Jeg tror at vi avventer litt roligere vær før vi reiser ut med trollgarna…

Ha en fin og rolig dag…

Så er det over…


Så er det endeleg over og me kan kvila ut i fire år..
.Likevel, ei lita oppsummering kan vera på sin plass…

Festen over.

Fjorten dagar framfor TV-ruta,
utstyrt med både tørt og vått.
Ein trøystetår om dei velta skuta,
to sigersdrammar når det gjekk godt.
Så er sikringslageret tømt,
alt før dei OL-byen har rømt.

På isen fekk me oss ein i skallen.
Me sleit og hadde det ille.
Hollendarar tapetserte pallen,
Dei fekk det nett som dei ville.
Formen lyt hevast, og skeisejarn kvessast
om me med OL-medaljar skal dressast.

På snøen gjekk det stødig og godt,
i brattbakken fekk me fleire medaljar.
Alpinistane takla bakkane rått,
og smilande vann dei sine bataljar.
Takk for mykje spaning og fart.
Me ventar på neste olympiske start.

Skijentene lyste opp i stova.
Dei hausta mykje gull og ros.
Prestasjonar nesten større enn lova,
førde til mang ein TV-kos.
Ei ekstra helsing til skidronninga vår,
til Marit som jamnast på pallen står.

Gutane var ikkje heilt på topp.
Dei fekk ikkje fart på langrennsskia.
Etter nokre kilometer var det stopp,
slitsamt gjekk det oppetter lia.
Men dei er nok betre enn som så,
neste gong bør dei på pallen stå.

Kombinertgutane overraska oss,
med medaljar i alle slags metall.
I løypene for dei fram som ein foss
og hoppbakken takla dei utan fall.
Mange glade gutar på pallen,
gratulerer heile «kombinertstallen».

Skiskyting gjorde det også flott,
dei hausta mykje medaljar og æra.
Den eldste og yngste gjorde det godt
i løypene med våpenet på herda.
Ei stor hylling til gamlefar sjølv,
Ole Einar har bøttevis med gull og sølv.

Me hadde atletar på fleire scener
utan at alle nådde heilt opp.
Likevel vart dei våre TV-vener,
og her vart kunstløparjenta topp.
Blant ekspertar på hopp og piruettar
hevda ho seg godt med sine isballettar.

Så er vinteridrottsfesten over.
og me kan trygt forlata TV-ruta.
Utan bakrus eller «hangover»
ber det om bord att i kvardagsskuta.
Attende til venting på sol og vår
medan ulande vindkast rundt novene slår.
24.02.2014.M-m.


Rett før dei tapetserer pallen…

To indre og vekk med han…

Det var mottoet for skøyteløperer på 60 – 70 – tallet. Det var visst den tida våre skøytelopere hadde “hår på brøstet”. Da var 10.000 meteren selve mannddomsprøven for våre skøyteatleter.
For de som husker Reidar Liaklev, Hjallis, Kupper’n, Maier, Koss og ikke minst vår “lokale” Kjell Storelid fra Stord som tok to sølv under OL på Lillehammer må det være en stor følelse av nederlag når vi i årets OL ikke stiller med en eneste deltaker på maratondistansen på skøyter.

Her er Jaap Eden, første skøytemester.

Tilbake til det jeg mener er årests norske skøyteskandale, nemlig at vi ikke stiller deltakere på 10.000 meteren i OL.
Unnskyldningen er at våre to deltakere skal hvile til lagtempoøvelsen. Ja, og så ser man ikke vitsen med å stille når vinnersjansene er så små.
Nå vet vi at det fins en dyktig skøyteløper som sitter hjemme og gjerne ville ha gått maratondistansen. Han kvalifiserte seg for sent sies det.
Hallo, han ble norsk mester på distansen!
Nå kan vi registrere at det etterhvert kommet skøytenasjoner som har overtatt hegemoniene mens vi sakte men sikkert har rykket bakover i medaljekøen.
Da spør jeg meg selv og mine lesere.: Har vi nå kommet til et punkt hvor vi aner “to indre og ut” med skøytesporten i Norge?
Årets OL styrker meg ikke akkurat i troen på at vi makter å henge med…
Ha en fin dag med gode rundetider!

Til og med slegen av svensken…

 

15 km klassisk.

I dag vakna me i fyr og flamme
til heile nasjonens paradegrein.
15 km klassisk på programmet,
Vegen til pallen var kort og bein.

Me er jo best i klassiskdisiplinen,
slik har det vore i alle dager.
Frå kjellaren kom den beste vinen;
og snart våre idolar i løypene jagar.

Me hadde så vidt opna fyrste flaska,
då kom dei fyrste skremeskot.
For rundt i løypene gjekk dei og baska,
i snøen som var både treg og våt.

Med glepptak, tungpust og stive bein,
kom idolane våre omsider til mål.
Men alle som ein vart alt for sein.
Det vart ingen sigersskål.

Våre gudar gjorde det dei kunne,
men i dag vart overmakta for stor.
Utan utlendingar ville me ha vunne,
men i dag gjorde andre reint bord.

Slegen ned i skoa av søta bror.
det smaka oss ikkje særleg godt.
Ei ekstra flaske laut opp på vårt bord,
slik vart fornedringa overstått.
14.02.2014.M-m.

En sjelden gjest…

Ikke fordi jeg har venta på den eller lengtet etter den, men det var liksom tida for den nå – snøen. Jeg hadde nesten tenkt at vi skulle få et snøfritt år i år – ønsketenking kanskje, men så kom jeg på at vi er midt i et vinter-OL og da passer kanskje en snøbyge inn.

Da jeg titta ut døra i sta var terrenget faktisk hvitpyntet, men herldigvis under måkenivå foreløpig.

Likedan såg det også ut på andre sida av huset.

Så et par ord om Sotsji-OL. Jeg må gratulere med den vellykkede norske dagen i går med meget fortjente norske medaljevinnere.
At Northugen måtte se ryggen til svenskene og ikke omvendt  var helt greitt. Han tar seg nok inn igjen – i alle fall i kjeften, så da er vel alt på stell. En fargeklatt er han i alle fall, og på ski kan han gå når han er i form.
Jeg såg at det menes at Snåsamannen har bommet på sine anslag om antall norske medaljer. Jaja, selv pinnsvinet tok feil da det måtte krype ned igjen fra skurekosten!

Nei, nå har jeg ikke tid til mer for idag. Jeg må ut og smøre skia eller kanskje jeg heller bør leite fram snømåkeren.
Det blir nok ikke behov for noen av delene.
Ha en smørefri dag…

Dei fekk det til til slutt…

Dersom de såg opningssermonien i Sotsji var det ein av dei olympiske ringane som ikkje ville bretta seg ut. Men russarane sparar visst ikkje på nokon ting for ordna opp i sysakene.
Her ser de resultatet. Kanskje dei vil syna det fram på avslutningssermonien. Vonar i alle fall at ringen til høgre vil opna seg då.

Dette biletet fann eg hjå ein facebookkontakt i USA, og tykte at det var så bra at eg ville dela det med mine blogglesarar.
No får eg vel IOC på nakken skulda for misbruk av dei heilage ringane, men skitt la gå!!

Ha ein fin dag utan homofobi.