Nå som jeg har hatt en lang ferie fra bloggen min kan det vel være “dags” for noen funderier igjen. Først må jeg få gratulere svenskene for oppdagelsen av ennå en ny ubåt i den stockholmske skjærgården. Google. Denne gangen var den imidlertid gul, og man fant spor av kurylliske bokstaver på ubåtsiden. Ja, da har vi endelig en forklaring på den intense ubåtaktiviteten i den svenske skjærgården sist høst, eller hva tid det nå var. Selvsagt var det en russisk ubåt som var der og gulfarget den gamle svenske båten som hadde ligget der i hundre år. Jeg har imidlertid min egen teori på ubåtmysteriet. Det må være The Beatles gamle ubåt som har havnet der i visshet om at den aldri ville bli funnet, for “bandet” var sikkert kjent med at svenskene aldri kan finne noen ubåt. Ja, bortsett fra den russiske da som i sin tid grunnstøtte ved Karlskrona.
Så var det et innlegg i Bergens tidende i dag hvor en homofil mann stiller spørsmålet om hvorfor ikke homofile får gi blod. Google. Han pekte selv på at et av hovedargumentene var frykten for Hiv/Aids-smitte, men påpekte samtidig at blodgivernes blod ble testet og derved skulle smittefaren i alle fall ikke være aktuell. Da er det at jeg funderer på om alt blod egentlig blir testet eller at testene ikke er sikre siden de fremdeles fastholder homoforbudet når det gjelder blodgivning.
denne sommeren såg det i går ut for at det skulle “lage” seg for en grillaften på terrassen. Alt tegnet bra helt til grillspydene kom på grillen. Da trakk tåkeskyene innover land, og dette, i kombinasjon med nordavinden jagde “brødrene Brothers” i hus. Så sitter vi her, tre gamle striler og skal nyte vår grillmat med god rødvin til. At vind og tåke jagde oss inn dempet ikke på stemningen, og gamle historier og episoder dukket opp i løpet av kvelden Dette siste bildet var et første forsøk på å teste tegneprogrammet på denne vidundermaskinen min. Ha en fin sommerdag…
Kvar vart han av, sumaren? Ein ser ut glaset, berre gråe skodderøyken. Landet som spegla seg i vassflata i går, er borte. Den klåre sumardagen er historie. Sola er borte, varmen er borte. No sit me vår lit til at meteorologane og Vårherre kan leita fram att sumardagen for oss. Medan me venter har katten og eg funne oss ein god stol. 08.07.2015.M-m.
No skal me kanskje snart få bruka også sundagen til å svinga kredittkortet vårt. Skal ikkje det bli gøy.? Me skal få lov til å trava rundt på snopemarknaden og kjøpa saker og ting huset vårt er fullt av frå før. Me skal få enno ein dag kor me hastig kan renna forbi grannen med hendene fulle av bæreposar, varetriller etc Me er eit heldig og lukkeleg folkeslag. Heldig avdi me no får ein ekstra handledag, og lukkeleg avdi me no slepp å sitja heime og keida oss på sundagen. Men har ikkje politikarane gløymt noko viktig. Kva skal me gjera om natta om me ikkje kan få handla då? Sengehalmaktivitetar er rask unnagjort og det er framleis mykje att av natta til andre aktivitetar. Kva om einkvan skulle få ubendig lyst på ein pizza, ei ny fiskestong eller ein topp. Skal dei då diskriminerast og stengjast ute frå å tilfredsstilla denne lysta? Nei, det bør vera ein menneskerett å få handla også på nattetid. Nei, no må høgresida stå på, og fylgja opp storsatsinga på eit opnare samfunn. I tillegg til satsing på Sagwayen og sundagsopne butikkar må dei no vurdera full døgnopning. Men dei treng kanskje ikkje nattopna butikkane for å oppnå det dei no prøver på, nemleg full fiasko ved valet til hausten.. Godt val! Google
Den måtte koma ein gong, Innføringa av forskjellsskulen. Eg har venta på det lenge. Det har tid om anna vore framme i avisene synspunkt på at elevar med spesielle teoretiske talent skulle kunna utvikla desse innafor eller i tillegg til den offentlege skulen. Det har vore svært vanskeleg å få dette til, og i argumentbunken har dette med “enhetssloken” lagt langt framme. Rett nok har det vore enkelte motviljuge tilbod, men lite systematikk i det.
Men kva ser eg i dag. Jau, i Bergens Tidende på leiarplass, kjem forslaget til å løysna på gamle fordomar. Endeleg, tenkte eg, no skal dei teoretiske talenta få utvikla seg litt friare innafor ramma av skuleverket. Men kva ser eg. Jau, det er talent i idrott og kunst som skal lyftast fram og gjevast spesialhandsaming, mattefaget er ikkje nemnd ! Ettersom me har rykt ein divisjon ned på den europeiske friidrottsserien kan det vera greitt med statleg hjelp til å koma oppatt. Nei, mattefaget er ikkje det faget som får flest sjåarar framfor TV-ruta. Vel, “framlegget” står å lesa i dagens BT, og kvar kjem det frå? Jau, frå arbeidarpartiet… Google
Så har det hendt, enno ein gong. Eit offentleg IKT-system er terminert etter at 250 mill er kasta bort utan at ei programline er skrive. Ein kunne vel ha forventa at ei innleiingsgransking kunne ha vore terminert før så mange millionar hadde rulla ut, Ein kunne kanskje ha tenkt at byråkratar og politikarar hadde lært av tidlegare IKT-fiaskoar – i helsevesenet, i forsvaret, i NAV, osv. Nei dei durar berre på, på jakt etter nye fiaskoar – og dei innfrir mest kvar gong. Denne gongen var det politiet og justisdep som sette i gong eit fantasiprosjekt. Ei av årsakene var at den nye straffelova som Stortinget for nokre år sidan ikkje kan implementerast før nytt datasystem er på plass…Høyrt slikt!! No er prosjektet landa med 250 mill mindre og ikkje eit system “på lufta”. Google.
Kva kan grunnen vera til at det mest alltid går så gale? Her er sikkert fleire grunnar, og her er nokre, – Prosjekta si målsetjing og ambisjon ligg langt over kompetansen til prosjektaktørane. – Standardløysingar vert forkasta til fordel for kompliserte spesialkrav. – Prosjekta vert torpedert av stadig nye krav til løysingar – Alle aktørar skal ha sine detaljkrav innfridd. – Ein viktig ting vert ofte gløymt.: DET ENKLE ER OFTAST DET BESTE… Google.
Eg vil til sist seia at mange enkle IKT-system forenklar kvadagen vår, Ta til dømes det nye reseptsystemet til helsevesenet. Det gjer det mogeleg å henta ut medisin på dei fleste apotek utan papirresepten. Nei, la oss ta til å utvikla IKT som er handterbare for så vel utviklarar som for sakshandsamarar. Eg trur ikkje at me heile tida lyt tøya grensene for kva den digitale verda kan gje oss. Lukke til med meir jordnære IKT-system.
…blomstrer vår aldrende rhododendron. Jeg lovet et bilde på bloggen da det skjedde og her står vidunderet i full blomst. Så over til en annen “oldis”. Dette er blomst fra ei keiserkrone som nå er i arv i tredje generasjon… Tilslutt en noe yngre variant, men ikke mindre dekorativ for det, en iris. Beklager at jeg ikke klarer å rettvende blomsten, men her vinner teknologien over gubbens kompetanse, Dere får legge hodet på skakke, men forsiktig – jeg vil ikke bli anklaget for stiv nakke, whiplash etc i etterkant…
Kommentator Inger Merete Hobberstad, Dagbladet seier at “Ironikerne kan kommentere og fordreie det andre sier uten selv legge hjertet på pulten”.
Sikkert et poeng der, men det er jo også slik at vi med våre ironier toner våre flagg. På en annen side er vi privilegert i den forstand at vi kan kamuflere våre synspunkter i ironien, men synspunktene fins der, og det kan være en utfordring å oppdage dem. Vel, litt av mitt poeng har vært, og er å flagge urimeligheter og latterligheter i det offentlige rom til ettertanke for mine lesere, det er overordnet for meg. Ha en flott dag, kjære bloggvenner…
