Kom mai du skjønne milde…

Nå var vel ikke starten på måneden verken skjønn eller mild, men du verden så bra det ble etterhvert. Det seies at været på våre kanter alltid blir bra under festspillene, og slik ble det også i år. Kongen, som pleier å åpne musikkgallaen glimret med sitt fravær i år. Heller ikke kronprinsen kunne komme, men Mette Marit hadde vel ikke råd til en ny veske – og da så!
Vår egen ordfører, Trude Drevland greidde åpningsjobben med glans så nå musiseres det i gater og streder i byen vår.

På hjemmefronten har gubben registrert at de endelig har tenkt å ta fatt i bygging av nytt Munch-museum i Oslo, den som lever får se. Videre har Jens nå, etter å ha mobbet Erna i mange år for å ville innføre skatteletter, funnet ut at det kanskje ikke er så dumt likevel. Ja, og så har miljøministeren blåst i miljøet og reddet oljeministeren ut av en lei knipe ved å godkjenne ei kraftlinje over naturvernet område.

Jaja, politikk er det muliges kunst!!

Ellers tar gubben nå mer eller mindre ferie nå et par måneder. Om skrivekløen skulle ta overhånd når nå valgflesket begynner å flomme over vårt land kan det hende at det vil komme noen månedsresymeer. Vi får se.
God sommer!


Et bilde av Grieghallen hvor mye av festspillene foregår.

Mai 2013.

I Bergen finn du eit fisketorg
med mange smakfulle rettar av fisk.
Men gå ikkje dit med pengesorg
og ta til deg frå lokkande disk.
Dei seier der, kom med velfylt lommebok.
Hald deg borte du med sliten brok.

Men i Bergen fins også alternativ.
Ein matbørs med mange utsøkte retter.
Der er matprisen mindre stiv,
du nyt dine måltid frå fine «pletter».
Så søkjer du god og velsmakande mat,
på matbørsen fins smakfulle, rimelege fat.

17. Mai, vår grunnlovsdag,
då kranglar me kva for flagg me skal bera.
Men dagen skal me då feira i lag,
og sjølvsagt skal flaggborgene norske vera.
Kva er det me feirer i prosesjonen.
Jau, samling og truskap om konstitusjonen.

Så gjeld det han Jens og skatten,
den skal visst ned med ein prosent.
Ja, den karen er?kje for katten.
Kva avgift skal opp? Eg er spent!
Det kjem nok for dagen etter valet,
for då er det slutt på valflesksalet.

No han han gnåla i åtte år;
Skattelette kjem ikkje på tale.
Det tener dei som i pengesekken står,
og utarmar dei som har det «bale».
Så no kan ho Erna humra og le,
etter pesen frå Jens då ho fremja det.

Festspela vart opna for 61. gongen,
og Bergen var stivpynta til fest.
Men, denne gongen kom ikkje kongen,
og attpåtil bles det kaldt frå nordvest.
Ordførar Trude fekk festen i gong,
og festlyden nystemte byen sin song.

I Oslo har dei endeleg greidd det no,
etter tiår med krangel og kiv.
Etter ei usemje me slett ikkje forsto,
får Munch sine bilete no nytt liv.
I Lambda skal biletkunsten hans stå,
Vert det realisert ? Den som lever får sjå.

Skal du forfordela ein ven
har oljeministeren ei genial løysing.
Få saka trenert, til den litt i senn
får konsekvens utan rom for anking og tøysing.
Senda kraftliner over verna jord
kan du berre gjera når du er «stor».
31.05.2013.M-m.

Han har ombestemt seg…

Stordatrollet eg kom over i går har no fått godt stell og som de ser har augo opna seg heilt.

Det ser ut for at han trivs så godt her i Øygarden at han vil vera her heile sumaren.

Kanskje det kan dukka opp stammefrendar ute på myrene her.

…eller er det ein som er i ferd med å krypa fram frå fjellet her ??

Ha ein god dag i vårt langstrakte land. Her rår nordavinden for tida.

Livet lever..

På siste bloggen viste eg eit våryrt gåsepar, men dei var visst litt seint ute for i går kom det symjande to par med ungar rett utafor vindauget vårt.

Her er dei og viser seg fram.

I dag hadde eg ein tur i skogen og kva fann eg då ? Jau det dukka opp frå myra eit vesen som eg laut foreviga.

Kan det vera ein som har forvilla seg frå eventyrskogen på Stord ? Han ser i alle høve pjuskut og trøytt ut, og kan godt ha teke turen opp hit.
Eg får vel stella han godt før eg sender han sørover att.

Ha ein god dag.

Livsteikn…

Ettersom Øygarden stort sett er tumleplassen til gubben om sumaren vert det antakeleg stillare på bloggen frametter. Her er nokre inntrykk frå 17. mai og pinsehelga i øyriket, denne gongen utan sjø.

Flagget hong stort sett kaldt og vått rett ned på nasjonaldage, og bjørkene står der nakne.

men, nokon briska seg,

og hadde tydelege vårfornemmelsar…

Bordet vart dekt.

og 17-mai-toget enda opp på verandaen vår…

Så vart det pinse, og meiner de ikkje at to ungdommar vågde seg ut i dei 12 -14 gradene det var i vatnet utafor huset vårt.
Denne øvelsen skulle eg hatt god betaling for å vera med på.

Denne kare fylgjer det heile frå trygg avstand.

Her sit og ein “kar” og passar på. Han sat der i heile helga og sit der sikkert enno. Gjet kven det kan vera??
Ha ein fin dag.

Vi avslutter Madeiraoppholdet…

Endelig, seier du sikkert, men nå blir det stille fra min side en stund.
Jeg vil bare formidle noen tanker om hvordan en slik tur kan arte seg dersom man kaster seg på alle tilbud.

Først vil jeg vise dere en original måte å tørke fisk på.

Så over til den altetende turisten.

Pensjonistferien.

Pensjonistferie er ikke latmannsliv,
halsende etter guider og med fotostativ.
Fulle og glovarme busser,
snart sitter jeg og stusser;
Var dette den store feriedrømmen,
jagende i turiststrømmen?
Inn og ut av store katedraler,
opp og nedover trange daler.
Så en og annen tissepausen,
unngikk således gammelmannsflausen.
Så litt smaking av vin og kaker,
Fra den lokale brygger og baker.
Broderiprodukter og souvenirer.
Sitter på hotellet utmattet og flirer.
Jeg er utslitt og turen er over,
legger meg bent fram ned og sover.
I morgen er det fridag i ferien min,
da skal jeg brune mitt gamle skinn.
Deretter venter nye turer,
nå er det visst ulltilbud som lurer.
Men, hvem tenker på ull i en sådan stund
mens man sliter i varmen med en blund.
Jeg hoppet av lasset og inntok stranda,
på solseng med kalde drinker i handa.
Ja, slik endte ferien min til sist.
Det er slitsomt å være feriepensjonist.
21.04.2013.M-m.

Random fra Madeira…

Nå er dere vel lei av ferieturen vår til Madeira så jeg skal avslutte billedpresentajonene med noen “random” bilder fra turen. I morgen vil jeg så prøve å gi dere en kort beskrivelse av hvordan slike ferieturer kan arte seg om man ikke styrer oppholdet selv…

Madeira er mye blomster, grønnsaker og frukt. Her er noe av grønnsakutvalget.

…og dørkunst i gamlebyen. Her “nøkkelkunst”.

Ja, litt annen kunst var her også. Her parkkunst.

Mye blomster…Vakker blomster…

Dette er vel noe av den eldre byggemåten.

Her er naturens egne badebasseng…

Her er det 870 meter under glassgolvet

En litt spesiell trappekonstruksjon med avrundede trinn. Behagelig å gå i.

Fra botanisk hage skimter vi Queen Mary 2 nede i cruisehavna.

Fra den botaniske hagen.

…”Fallen engel” en omstridt statue som etter sigende skal hedre alle de som har forulykket ifm byggearbeider på øya.

Her ser dere finanskrisen i praksis. Halvreiste skall som skulle bli hotell eller leiligheter.

…men med EU’s hjelp har de fått bygd motorveier og annen infrastruktur.

Tilslutt, Madeira i solnedgangen.

Ha en fin dag…

Så var det kulinariske…

Etter noen dager og en rask og hyggelig Kiel-tur er det tilbake til “folden” og da får jeg inntil kjedelighet vise dere litt mer fra Madeiraturen. I dag blir det således noen inntrykk fra matopplevelsene vi hadde der nede.
Først vil jeg si at spisestedene vi frekventerte var rene og hyggelige med vennlig og serviceinstilt betjening. Og fremfor alt, porsjonene var så store at vi gladelig kunne delt dem i to, og begge ville likevel ha blitt dugelig mertte.
Vi startet opp med spesialretten Bachalao, og den er, som dere ser, endel forskjellig fra den de fleste lager her.

Hvitløksgratinerte store reker ble forretten. Dere ser jo her at dette er et lite måltid i seg selv.

Så var det selve hovedretten, og her ser dere, hvitløksbrød, søtpoteter grønnsaker,,,

…og en dugellig fisketallerken. Gjett om det var nok mat.

Vi måtte også prøve oss på en kjøttrett en dag, men..

…her startet vi med en tallerken albueskjell. Klok av skade delte vi en tallerken på to. Disse skjellene var meget velsmakende.

Argentinsk biff med ymse bønnevarianter og poteter til utgjorde hovedretten.

Tilslutt hadde kokken sluppet fantasien såpass løs at denne desserten kunne tolkes i flere retninger!
Velsmakende var det i alle fall.

Tilslutt var vi en vennegjeng fra Øygarden som spiste sammen, og hva var da mer naturlig enn at vi valgte oss en maritim rett. Det ble en gedigen tallerken med grillede sardiner.

…og selvsagt med en stor porsjon tilbehør.

Vi ble gode og mette denne kvelden også.

Jaja, dette var et ørlite utvalg fra kjøkkenet på Madeira.
Ha en god dag.

Sledetur på asfalt…

Går det virkelig an ? Jo, det gjør faktisk det om veien er tilstrekkelig bratt og du er i Funchal på Madeira. Jeg kan også love deg at det går unna nedover på asfalten med to stråhattbekledte styremenn bak på doningen.
Under vårt opphold på Madeira kunne vi etter litt nøling og beven sette oss i kjelken og la det stå til. Etter den selsomme opplevelsen, som forøvrig kan anbefales om noen er på disse kanter, måtte jeg skrive ned erfaringen, og her kommer resultatet.

Kanefart på asfalt.

På Madeira driv dei ein underleg sport.
Sledetur nedetter stupbratte smaug.
På asfalt, kan du tru at det går fort.
På nedturen trur du; snart er eg daud.

Eg utfordra modig frua på tur.
Ho sa plent nei, men eg såg at ho tvila.
Så kom ein sledeførar mørk og lur,
han lokka, lura, prata og smila.

Småredde entra me doningen hans,
og turen ned lia kom fort i gong.
No var me ute på asfaltslededans
farten den auka og meiene song.

Som merra den blinde nedetter bakken.
Ei stund rett fram, så på tvers.
Begge heldt me i sledekrakken,
og tenkte; no syng me på siste vers.

To karar sto bakpå sleden og køyrde.
Det peip rundt øyro, det skaka og rista.
Me lo og skreik, vart milevis høyrde.
Ei skrekkblanda fryd i sledekista.

Brått var det over, doningen stogga,
og me sat der oppspilt av adrenalin.
Glad steig me ut or vår styrlause vogga,
samstemde om at turen var fin.
23.04.2013.M-m.

Disse to nådde vi igjen på den ville ferden nedover.
Ha en fin dag.


Komfirmanten…

Vel overstått Amanda. Håper at du fikk en fin dag i går da du ble komfirmert. Vi som var dine gjester koste oss i selskapet etter seremonien i kirken. Den rakk vi ikke pga veimyndighetenes geniale ide om å stenge en av hovedinnfartsårene til Bergen midt i handlerushet en lørdag.
Først til forberedelsene, og kransekake er en viktig bestanddel på kakebordene.

Her har pynteprosessen såvidt startet.

Mormor har et rutinert grep om prosessen.

Så er ringene og “komfirmanten” på plass.

Så er kaka ferdigpyntet og klar i festlokalet.

Som tidligere nevnt hadde veivesenet arrangert en morsom liten kø som kostet oss 1,5 time til kirken i stedet for 0,5 time.
Resultat. Vi rakk ikke den kirkelige seremonien.

To flotte jenter. Komfirmanten Amanda i trønderbunad og hennes søster Andrea utenfor kirken.

Mamma hadde dekket et nydelig festbord og det ble herlig mat og fine taler. Her er utsikten fra komfirmantens plass ved bordet.

Amanda holdt også en fin liten takketale.

Gamlebyens spesialiteter…

Gamlebyen i Funchal har en spesialitet som er vel verd et besøk, menlig de kunstferdig malte dørene, og i dag vil jeg presentere noen eksempel på disse.

Men først et bilde av en aav de mange vakre gatene i byen. Mange av gatene og plassene var dekorert som denne. Ikke mye asfalt der nei.

Dette er navnet på hovedgata i gamlebyen som ligger tett ved markedshallen jeg viste i går.

Her ligger tett i tett med små koselige restauranter som er kjent for god mat. Men det var dørene vi skulle presentere i dag, og her er noen eksempel.



Dette er også en dør!!



Om murpussen flasser av på sidene holder dama på formene.

Et bruktmarked med gjenstander vi kjenner fra vår nære fortid. Primuser, fyrlampe stykejern etc.

Tilslutt et lite gløtt fra det yrende livet i gamlebyen før vi forlater den arenaen.
Ha en fin dag.