I dag våknet vi her på bjerget til snøstorm, hvite veier, uten avis, morragretten og fæl! Kunne det blitt en dårligere oppstart ? Nei, nå er det bare å vrenge på seg giraffen (den lange undikken) igjen og holde seg mest mulig innomhus!! Her er så den første gløtten ut vinduet da jeg sto opp i dag. Jeg ble umiddelbart fristet over evne til å omskrive den vakre vårsangen “Kom mai du skjønne milde” litt, og her er resultatet som ble til under den avisløse nytingen av morgenkaffien.
Kom mai…
Kom mai du skjønne milde, gjør stien atter hvit. Nei, nå ble det jaggu for ille, med snø og slaps og drit. Hvor ville jeg dog gjerne de grønne knopper se. Men nu er de så fjerne når alt er dekket med sne.
Så kjære hordalendinger, finn fram skiene, legg vinterdekk på bilen igjen, og det finnes plastblomster å få kjøpt til å 17-maipynte hagen med. Ha en fin og hvit vårdag.
I dag tar vi en kort rundtur i hovedstaden på Madeira, Funchal hvor det bor ca 130.000 innbyggere. For oss som er vant til topografien i Bergen er Funchal lett å navigere i med de høye fjellene på den ene siden og sjøen på den andre. Dessuten var vi utstyrt med en meget kunnskapsrik svensk guide som hadde bodd 20 år på Madeira. Da er det bare å komme i gang med turen til F. og komme seg inn på bussen, litt morratunge, men også forventningsfulle. Første stopp var en breoderifabrikk – ikke mitt favorittområde – men de laget mye fint der. Her kopierer de mønstre før råmaterialet sendes ut til lokale brodører for produksjon. Så et lite eksempel på ferdigproduktet. Jeg tror at salget gikk relativt strykende etter omvisningen. Fortauene var meget spesielle, ikke mye asfalt der nei.. Så bar det inn i markedhallen hvor det ble solgt produkter fra primærnæringene, fiskeri og jordbruk. Her var vakre blomster i alle farger og fasonger. Litt mer blomsterprakt. Frukt og grønt overalt. Så et oversiktsbilde av det store fiskemarkedet hvor det myldret av ulike fiskeslag. Makrellen var den eneste jeg gjenkjnte. Espadaen er en dypvannsfisk som bare fiskes utenfor Madeira og Taiwan. Den dras opp fra ca 700 m, og den ser lite pen ut for å si den mildt. Men, fisken er en delikatesse så kommer dere til Madeira en et måtid espada i en eller annen form et must!!! Her er eksempel på fiskesorter jeg ikke kjenner. En slags karpe, kanskje, Gubben foreviget ved inngangen til markedet. ..og utenfor blomstret flere av tulipantrærne jeg viste dere i går. Selvsagt var her folk som ville avbilde oss med ulike typer fugl, dette er sagt å være en kongeørn. Jeg liker ikke denne formen for dyrfangeskap, men tok bildetfor å vise at virksomheten fins i mange land. Vi møtte samme tilbudet på vår tur til Ukraina i fjor. Her er et bilde fra den sore katedralen i byen. Det trenger kanskje litt restaurering… Skriftestolen var tom for anledningen… Denne banken overlever vel finanskrisen som også har rammet Madeira. Mer om det senere. Her ligger Madeiravinen trygt i sine eiketønner. Denne holder 15-års målet!
Jeg avslutter dagens tur foran justispalasset hvor fru Justisia troner. I morgen vil jeg ta dere med en liten tur i gamlebuen og bl a se på fargerike dører. Ha en fin dag.
Gubben var slett ikke flink til å ta bilder av hotellfasilitetene som inngangsparti, resepsjon, lobbyer etc, men det såg ut som på hoteller flest. Det spesielle med dette hotellet var vel rommet, og da spesielt kjøkkenet. For det første ligger hotell Golden Residence ca 4,5 km utenfor Funchal, hovedstaden på Madeira. Bussforbindelsen inn til byen var helt tilfredsstillende, og den hadde der et elektronisk biletteringssystem som var enkelt og det virket. Først litt av utsikten fra hotellets balkong, stort sett var det bare hav vi såg. Som dere ser var der paraglidere i aksjon utenfor. Sannsynligvis var der gode termiske forhold nedenfor fjellene så de kunne holde seg i lufta i timesvis. Litt fra hovedrommet med et gløtt inn til soverommet. Renholdet var perfekt med daglig vask og rydding. Kjøkkenävdelingen var nok den mest spesielle. Da vi kom inn på rommet fant vi bare skapdører, intet kjøkken. Imidlertid ved åpning av dører på en av veggene ble kjøkkenavdelingen avdekket. Men her fant vi verken koke – eller – vaskeplass!!! Joda, disse fasilitetene var det bare å trekke fram så var kjøkkenet komplett!!! Det må imidlertid innrømmes at det var lite vi brukte kjøkkenet, kun til en enkel lunchrett om dagene. Bananer var tidligere en stor artikkel på Madeira, og spiller fremdeles en rolle i landets næringsliv. Dette fant vi rett utenfor hotellet. I morgen drar vi på rundtur i Funchal. Da får dere kanskje se mer til dette tulipantreet og annen blomsterprakt i byen. Ha en fin dag.
