Så har Nobelkomiteen tala,
det vart pris til atomnedrusting i år.
Det fekk regjeringa til å bala
dei som saman med atommaktene står.
Dette var skammeleg Erna.
Vil du verkejeleg atombomba verna?
Vanskeleg å skjøna Brende sin vei
Vil han eller vil han ikkje atomvåpen ha?
I Raude Krossen seier han nei;
men ministeren Brende seier ja
Ikkje greitt med mange hattar på
å velja, på kva fot ein skal stå.
På Vestlandet var Jonas på friarfot,
men fekk seg eit spark på leggen.
Han fekk ikkje fisk i si snurpenot,
han møtte visst velgjarveggen.
No har han så sagt, takk for sist
Ingen toppverv vart oss tilvist.
No vil Trumpen IQ-testa seg
men kunne han ikkje gjort det før?
På høg tid at han tar dette steg,
kunne spard oss for mykje tøv og rør.
Han kjempar mot sin utanriksminister
Eg skjøner ikkje at han seg drister.
Ho Siv sto fram i Pocahontasdrakt
etterfylgt av mediahylekoret
og landsomfattande Instagramforakt
som tevla om det mest kritiske ordet.
Har me gått frå forstand og vett?
Vart dette større enn vårt statsbudsjett?
Brækhus har no boksa att,
ho møtte ei svenske i ringen.
Fem runder gjekk før svenska datt,
ho tolde ikkje Brækhussvingen.
The First Lady er enno på toppen
i ein sport som er farleg for kroppen.
No trekkjer gubben på åra,
enno ikkje på veggen, i hornet.
Om han stundom må dra seg etter håra
tek han gjerne «verda» på «kornet».
Om skrotten av og til ikkje er med,
gjev ikkje hovudet «pennen» fred.
31.10.2017.M-m.
…vil mange synes at det er greitt å markere begivenheten. Gubben passerte en slik milepel sist helg og tenkte da å ha en stille feiring sammen med nær familie. Noe ut over det hadde han ikke tenkt seg, men så har han to døtre som er eksperter på sosiale media – og da var vi i gang. Det resulterte i hilsener fra fjern og nær – mange hilsener, og hyggelige hilsener! Jeg vil på denne måten få takke dere alle som, for meg, helt overraskende lyste opp dagen litt ekstra.
Selve familiebegivenheten ble feiret på Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll. Det er et flott sted innen kjeden av “De Historiske Hoteller”, og maten besørges der av Bocus d’or vinneren Ørjan Johannesen.
Jubilanten foran inngangen
Stilige rom, som man ser.
…og utsikten er, som seg hør og bør, maritim.
Bocus d’or-antrekket var behørig innrammet.
Nærbilde av antrekket.
…og selvsagt verdensmestertrofeet.
Her er så min flotte familie benket til den fem-retters festmiddagen hvor…
Helstekt kalveentrecote var en av rettene, som ellers strakte seg over grillet kamskjell, lettrøkt hyse, grillet kveite med Creme Catalane som avslutning.
Et utsøkt måltid.
…jubilanten kunne ikke dy seg. Han måtte posere med den nye lua si…
Stundom sler regnet mot ruta.
Stundom skin sola inn.
Stundom bles stormen mot skuta.
Stundom finn stilla ditt sinn.
Stundom går verda i mot.
Stundom er dagen god og ljos.
Stundom slit du med tankeskrot.
Stundom finns livsgnist og kos.
Stundom vert det meste feil.
Stundom meistrar du nesten alt.
Stundom er motbakken seig og steil.
Stundom lukkast du der du har «balt».
Tilværet har sine underlege former,
men du lyt vera vaken og budd.
Hugs, om det stundom haglar og stormer,
går det oftast betre enn du ville trudd.
19.10.2017.M-m.
Det er stadig stor oppmerksomhet rundt temaet kredittkortsvindel, men det er stort sett noe som hender andre – ikke meg, tenker vi vel.
Men så – i dag morges – tikket det inn en melding på telefonen min fra mitt kredittkortselskap om at det var trukket en mistenksom transaksjon på kortet mitt, og at jeg måtte ta kontakt med kredittkortselskapet.
Jeg ringte med en gang og fikk informasjon om at det var trukket kr 5.500,- på kortet og betalingen galdt en AIRBNB-regning, som jeg selvsagt ikke kjente til.
Kortet mitt ble sperret, og nytt kort lovet i løpet av en uke.
Så langt, så godt. Nå blir det skriving av reklamasjon etc og samhandling med kredittkortselskapet for å komme skadesløs ut av svindelen, men det stoler jeg på vil ordne seg.
Jeg må si at jeg er positivt overrasket over at Santander oppdaget svindelen før jeg selv gjorde det, det er jo i seg selv en trygghet. Men likevel sitter jeg tilbake med en erkjennelse av hvor lett det kan være for svindlere å raide våre kontoer uten at vi kjenner til det selv. En formastelig tanke.
PS. I det jeg skriver dette innlegget får jeg info fra venner om at de også har vært ute for samme type svindel, med samme beløp utbetalt til AIRBNB.
Her gjelder det å passe på.
Ja, bortsett da fra litt filing på et trekkspill i yngre dager. Jeg drev det vel til “Draumen om Elin” og et par tre andre “stev”. Da jeg fant min “Elin” ble det slutt på musikkkarrieren, og godt var det – i alle fall for omverden.
Men, musikk liker jeg, og jeg er stort sett altetende, og når så barnebarnet har gitt seg inn på musikkveien er det kjekt å følge hennes vei i musikkens verden.
Nå har hun vel ikke valgt det enkleste instrumentet å håndtere – i alle fall fysisk, en bass har nok sine utfordringer..
Bassen er nesten større enn jenta, men hun håndterer både det fysiske og det musikalske flott. I tillegg til studiene spiller hun i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og i går var vi på en flott konsert i Grieghallen.
Det var fremføresle av Johan Svendsens Fest-Polonaise og en urframføresle av lokal kunstner.
Hovedverket denne kvelden var, Carmina Burana…, en mektig komposisjon fra 1930-tallet, fremført av orkesteret, et kor med rundt 150 sangere, et lite barnekor og solister.
En STOR opplevelse i en fullsatt Grieghall.
Her er en oversikt over både orkester og kor.
Men dette var bare slutten på dagen.
Ettersom det var en vakker høstdag i går ble det en fin tur ut til en av turområdene rundt Bergen, ute ved Alvøen.
Her fins stier og grusveier for såvel to – og – firbeinte.
Som man ser byr naturen også på noen godbiter.
…og linselusa stakk seg selvsagt fram igjen.
Vel, kom ikke å si at det ikke skjer så mye i pensjonistlivet – i alle fall ikke for mange av oss.
Me skal ikkje alltid klaga, eller kanskje skal vi det. Kva veit eg, men i går morgon – og i dag, for den saks skuld – såg det slik ut når eg såg ut glaset i solrenninga. Sola dukkar straks opp bak Ulriken og lover ein fin dag. Det regnar ikkje alltid her i Bergen!
Den ekstra sola som er på biletet er nok ein refleks av ei taklampe. Skuld på fotografen.
Så var det tegnekunsten til Magnus då. Her har han karikert morfaren sin på ein smart måte. Kanskje han tykkjer at fiskeskrytet til morfaren lyt visast fram, og denne fisken har vel ikkje kom over ripa til morfaren sin båt.
Er dagen litt laber for gubben – det hender, spesielt når han leser om, i hvilken retning USA styres av sin storkjeftede og egosentriske leder. Våre allierte “over there” ser ut til å isolere seg mer og mer. De går jo i strupen på de fleste – både venner og fiender, og møysommelig oppbygde traktater og allianser blir feid bort som bullshit.
I slike mørke lesestunder finnes det alltid noe som kan løfte stemningen, og da tenker jeg på noen av Googles vitsesider. Her er et par saker som lyser opp gubbens litt vankelmodige morgenstund. Svenskene får ha han unnskyldt.
Ha en Trumpfri dag, hvis mulig…
,,,men Magnus, mitt barnebarn er en kløpper med blyanten og tegneblokka, og her kommer noen eksempler på tegneferdigheten hans
Denne bolde vikingen er ferdig med en kamp, og han klargjør våpenet sitt til neste batalje.
Dette er vel ikke fleinsopp, men den ser litt giftig ut med det underskjegget.
En skadet plastikkhval? Nei, denne karen ser farligere ut.
Nei, dette er ikke en skisse av morfaren din Magnus.
Ikke dumt dette heller…Har du vært på Ullersmo etter denne modellen?
Fantasidama fra tusen og en natt? Hun har det tydeligvis hett.
Ikke dårlig Magnus!.
en flokk på 574 damer har vært flittige, og de har strikket hele Peer Gynt fordelt på nesten 600 gensere.
BT søndag 15.10.2017.
Disse damene ikledde seg sine strikkekunstverk og marsjerte gjennom byen i går. Jeg er sikker på at gamle Ibsen låg og humret i sin grav over dette kreative påfunnet. Vel blåst damer.
Gubben og frua hadde en liten familiesamling på…
…italiensk inspirert restaurant miidt i bysentrum i en av museumsbygningene:
Noe av porselenskunsten står i montre og utgjør en av veggene i lokalet.
En liten smakebit på kunsten som er utstilt der.
Tre generasjoner venter på servering, og Hege viser fram nyervervelsen, et flott bunadsbelte til hardangerbunaden.
Og hva inntar man på en italiensk restaurant. Jo det må bli en pizza – etter sigende stekt på italiensk vis, hvordan det da måtte være.
Den smakte i alle fall godt, ikke akkurat som en grandiosa…
Det smaker med en kaffekopp etterpå, men hva er det Gro undrer seg over når hun ser på faren sin. Er han ute med en spesialreplikk kanskje?
å være pensjonist. Det er forresten godt hver dag, men i dag følte jeg det litt spesielt da jeg tittet ut på veien og såg bilkøen som sto bom stille utenfor huset vårt. Det er køen inn til sentrum, og det er fremdeles over 15 km til bysentrum,
Stakkars folk!!
Årsaken? Jo det er visst reparasjon i en tunell som forårsaker det hele, og tunellen blir visst stengt hele dagen.
Shit happens, men slike hendelser påminner oss om hvor sårbar hverdagen vår er, og hvor lite som skal til før folk og samfunn er i store problemer.
Tenk bare om naturkatastrofer, sabotasje eller andre hendelsel tar ut telefonforbindelsen vår.
Jeg tror at det vil være en svært viktig oppgave for politikerne og ansvarlige myndigheter å sørge for å holde samfunnskritisk infrastruktur igang, og etablere funksjonelle reserveløsninger. Dette vil jeg hevde det tas for lett på i dag.
Bilde fra BT.
Tilbake til dagens trafikkork så fins det en reserveløsning, men kapasiteten her er nok alt for liten.
Så kjære pendlere, dere har min fulle medlidenhet.
