Museumstur…

Herdla er et sted som er tilkyttet Askøy med bruforbindelse. et sted kjent fra såvel gammel som ny historie. Det har vært kongsgård, gammelt kommunesenter, men mest kjent er vel stedet nå for sin krigshistorie. Bl a bygde, og driftet tyskerne en av sine største flyplasser i Norge under krigen på Herdla. Det meste av krigsminnene er nå borte, men en god del av kanonstillinger. fjellhuler, brakker og rester av flyhangarer etc står ennå igjen.
Stedet har nettopp fått bygd et nytt museum, og her står vel det mest konkrete objektet fra virksomheten der under krigen, nemlig en Focke Wulf.

Dette flyet tok av fra Herdla, men fikk motortrøbbel og måtte gå ned på sjøen. Flyveren ble reddet (han ble senere skutt ned i Normandie), men flyet sank og ble først tatt opp igjen av sjøen ca 50 år senere. Likevel er det i beundringsverdig god stand og står selvsagt sentralt i museet.

Av halerorsdekorasjonen går det klart fram hvem det tilhørte.
I tillegg til utstillingen kan man, etter avtale få omvisning  på stedet, og på torpedobatteriet som ble nedlagt for endel år siden.

Museet stiller ellers ut billedkunst i form malerier og fotografier, vel verd å ta en titt på – og kanskje kjøpe. Jeg har ingen bilder fra den utstillingen

Derimot danner denne fargerike “matten”, som er lagd av gjenvunnet plast fra rydding i naturen, grunnlag for mange artige og praktiske gjenstander som ble utstilt på museet.






Fargerike og artige objekter for vegg, bord og golv.

Man kan avslutte museumsbesøket med vaffel og kaffe og nyte utsikten fra kafeteriane.

Fruen nyter godvær og utsikt ut over stedet hvor den gamle flystripen var anlagt:

Fin utsikt, ikke sant? Et besøk på stedet kan anbefales (uten sponsorstøtte).

Fasadepynt…

 
På byturen i går var me innom Media City, eit topp moderne bygg kor det meste av media i landet er samla, aviser (BT og BA), kringkasting (TV-2 og NRK), programutviklingsfirma, og sist, men ikkje minst, universitetet sine medialiner. Nytt og topp moderne, det var nesten som pensjonisten kunne tenkja seg attende på jobb.
Men denne gongen vart det ein lunch i ei topp moderne kantine med eit stort utval på menyen, frå grillmat til vegetar og pastarettar. Gubben valde seg ein pastarett.
På eit nabohus ute i gata var det “tagga” eller tegna eit fargerikt kunstverk, det lyste verkeleg opp i gaterommet.
Kom ikkje å sei at pensjonistlivet ikkje kan vera fargerikt.

Pass på lommeboka!


Her min dagen då eg bladde litt på nettet hamna eg inn på sida til rorbua, og der var alle humoreskene frå rorbuprogramma. Ein av vitsane, “lommeboka”, lo eg godt av og prøvde å leggja den om til rim. Originalen var nok betre, men her kjem rimet.

Lommeboka.

Jenta møtte opp hjå politi
ho var fråstolen lommeboka si.
Mykje pengar hadde ho mist,
men forklåringa var enkel til sist.

Eg hadde mykje pengar i boka
som eg gøymde i inste broka.
Det skulle vera trygt nok der
under så mykje klær.

Så hamna eg på dansefest
og eg dansa visst mest
med ein storflott dansekar.
Etter ei stund det heimover bar.

Så hamna me snart i same seng,
det er gjerne slik det gjeng
når dansefesten tek slutt
og kvelden tykkjes for stutt.

Han jobba seg ned i trusa mi
eg vona lommeboka fekk bli.
men då han for, var boka vekk.
Og so han som var så kjekk!

Lensmannen undrast då,
skjøna ho ikkje at det slik kunne gå.
Å ta med frå dansen ein ukjend mann
då kunne vel det meste gå an.

Nei, han var jo så kul og grei
og eg er då eit ansvarleg kjei.
Men her er det tanken min svikter
eg trudde han hadde ærlege hensikter.
04.10.2017.M-m.
 

Hauststorm…

.
I dag som den fyrste hauststormen vitjar oss her vest, og vindkasta har flytta sameiget sine hagemøbler ut på den haustlege plenen, kjennes det godt for gamlegubben å sitja i godstolen og nyta den varme stova medan han prøver å finna ut kva han skal ri seg ut på i dag.

Helga, som så vidt er over, minna han på at alderdomen hadde nådd han, for då var det feiring av dotteras 50-års dag. Forresten, han reflekterte meir over kor gildt det var å vera med på festen og kor heldig han var som som fekk nyta fellesskapet med slekt og vener, gumlande på velsmakande tapas og eit etterfylgjande kakebord.
Den giktbrotne skrotten tillet ikkje akrobatikk på dansegolvet, og dei nye danseformene var heller ikkje hans heimebane, men festen var fin – 50-åringen også.

Attende til hausten, ei ulukke kjem ikkje åleine, seiest det.
I går då gubben skulle ta heisen ned til garasjen nekta heisen å sleppa han ut. Dama i høgtalaren forkynte at gubben no var i garasjen og kunne gå ut. Det visste han, men kva hjelper det når heisdøra ikkje vil det same som dama i høgtalaren.
Då var det å trykkja på knappane til det endeleg kom ei røyst som undrest på kva som var i vegen. Etter litt godsnakk og prøving og feiling greidde gubben å pressa seg ut dørsprekka med lovnad om at no skulle reparatøren snart vera på plass. Forresten var det visst godt at gubben kom seg ut, elles kunne det kanskje ha vorte overnatting i heisen, for heisen står framleis og kviler seg.

For å oppsummera.
1. Hausten er her, det er berre å sjå ut glaset.
2. Når ungane fyller femti begynner du sjølv å trekkja på åra.
3. Du må ikkje lita på dama i heisen.
4. Livet kan vera bra om hausten også.

Ha ein fin haustdag. Så sant du ikkje bur i Nordnoreg då. Der har dei visst sumar enno.

 

Septembersong..


Google.

Ja, så står dei der framfor løvehola og gliser, både sigrarane og taparane. Nå kan altså krangelen om makt og posisjonar ta til. Me får berre vona at dei folkevalde også tenkjer på folket dei er sett til å tena, og ikkje berre eigne snevre interesser og maktposisjoner…Det som har kome fram til no lover ikkje det beste, korkje på den raude eller den blå sida.
Elles kunne eg ikkje dy meg, måtte ha med meg tyskaren som sette snoppen fast i treningsapparatet. Brannmenn, narkose og vinkleslipar vart medisinen.

Septemberhymne 2017.

Over er krangel, valvake og val,
endeleg kan dei pusta ut.
Dei tømmer sin politiske gral
nokon med glede, andre med sut.
Dei raude lyt kanskje sleikje sine sår
medan dei blå øvst på sigerpallen står.

Men sjølv om sigeren er blå,
vart den kanskje litt for vag.
For dei vil ikkje samla stå,
då Knut er vonbråten, og vil skilja lag.
Nei, ho Erna lyt syna statsmannskunst
om ho skal verta han Knut til gunst.

Men Knut han strir den tunge striden
med eit parti på gravas rand.
Har ikkje Krf fylgd med tiden
sidan ynskjedraumen rann ut i sand.
Det vart inga sentrumsregjeringsmakt
så då tok han på seg opposisjonens drakt.

Kan ein vera statsministerkandidat
når ein er mangemillionær?
Dette klær visst ikkje ein sosialdemokrat,
han bør visst gå i slitne arbeidsklær.
Men Jonas gjorde så godt han kunne,
mindre pengar, og han hadde truleg vunne.

Det vert visst også uro i Jonas sin leir
for Espen og Trond vil ha nye posisjoner.
Dei vil ha Marianne og Anniken ut or sine reir,
lyt kvinner vika for manneambisjoner.?
Jau, Jonas har fått eit delikat problem.
Vil han gjeninnføra eit mannedominert system?

I Tyskland trimmar dei heile kroppen
slik at toppformen kan verta nådd.
Ein gubbe greidde å låsa snoppen
i holet på eit vektløftarlodd!
Vinkelslipar og narkose laut på banen
for å frigjera snoppen til den stolte «hanen».
30.09.2017.M-m.