I dag preger sensommeren været her vest., kraftige regnbyger med noen solgløtt innimellom.
To litt rustne turkamerater var i stuss om det ville bli en mosjonstur mellom bygene. Ettersom været ofte viser seg fra en bedre side på nordsida av øya vår enn på sørsida, der vi bor, gikk turen til Herdla. Når sant skal sies fikk vi gjennomført en halv times tur uten en regndråpe, helt til vi skulle stige inn i bilen – da kom pøsregnet.
Herdla, hvor tyskerne anla sin største flyplass på Vestlandet under krigen satte mange spor etter seg. Disse stålkonstruksjonene, kalt hitlertenner ble brukt på strendene for å forhindre fientlig langang, og her er noen av dem bevart.
Bygningene i bakgrunnen er også tyskbygde bygninger. Disse benyttes i dag, bl a av lag og organisasjoner, til bl a kurs i kajakksport.
I sommer ble noen grafittikunstnere invitert til å pryde noen av murveggene fra den millitære virksomheten på Herdla. Dette er en god illustrasjon og påminnelse om den tiden.
Her er et annet kunstverk som pryder noe av denne veggen. Veggen blir nok fullmalt etterhvert.
Så fikk Herdla kongebesøk i sommer på kongefamiliens årlige besøk yil utvalgte kommuner. Jeg tror nok at kongen satte pris på denne velkomsthilsenen på utsiden av en av brakkene. Gubbene fant forøvrig ut at de i dag var såpass lite fotogene at dere må stå over fornøyelse av å beskue dem.
Dette første bildet er vel ikke akkurat en illustrasjon av kveldsstemning. Det er nok gubben på vei ut for å trekke krabbeteiner. Fangsten ble ikke noe å skryte over, men lokkematen falt nok ikke krabben i smak. La oss si det sånn, dette er vel en gubbe i solnedgang, men allikevel like spent hver gang teinene skal trekkes..
Her har nok solen forlengst gått i havet, og gubben har fortøyd båten ved naustet. Dette er nok en av de vindstille kveldene i Øygarden.
Noen ildsjeler arrangerer hver sommer en bygdefest for barn i alle aldre også for de som har passert de 80.
Her reises partytelt, man kan grille og levende musikk om kvelden skaper stemning. Flott tiltak!
Godt plassert ombord i vår “bybane” på vei mot en lørdags formiddag i byen. .
Etter en 15 minutters seilas lander vi nesten midt i byens sentrum. Sjøen er blikkstille – og tenk, det regner ikke for en gangs skyld!
Rett opp på kaien møter man en av byens gamle butikker (Aksdal). Her var det tidligere strilene kom for å kjøpe sjøutstyr som sjøstøveler . oljehyrer, sydvester, etc etc. Det er nok liknende utstyr man får i denne butikken fremdeles, om enn i modernisert form og farge.
Strandgaten mot nord er ganske folketom en tidlig lørdags formiddag. Forresten er ikke denne delen noe typisk handlestrøk.
Mot syd er her litt mer aktivitet, og Ulriken rager i bakgrunnen.
Kløverhuset, et av byens gamle erværdige magasiner må selvsagt informere om at det fremdeles er anledning til å shoppe der.
Svaneapoteket, byens – og kanskje landets eldste bedrift ligger i sentrum. Dette er et apotek som ble etablert med bevillingsbrev fra Christian IV i 1595, og som fremdeles er fullt oppegående.!
Så forvillet gubben seg inn på kunstmuseet som har blitt tildelt det mildt sagt forvirrende navnet Kode. Gubben ser vel kanskje like forvirret ut som kunstverket han står midt inne i. Men, når sant skal sies var det “mektig”. Mer om museumsbesøket i et senere innlegg…
I går såg det slik ut enkelte steder i byen vår, “ørten” mm nedbør.
Resultatet kan sees her iflg dette bildet som er stjålet fra dagen BT.
Dagen i dag opprant med klar himmel og håp om bedre tider. Men hvor lenge var Adam i paradiset, og hvor lenge var gubben under blå himmel. Jo, helt til han hadde fått på seg buksa og tatt skjegget. Da skyet det til.
Men en bytur var planlagt og som planlagt så gjort.
To store turistbåter låg ved kai, og…
…det gamle fisketorget var ganske fullt med turister. Jeg tror at det knapt var noen som snakket norsk der…Selv bodene var fulle av utenlandske ekspeditører. Jaja, hva gjør vi ikke for våre gjester.
Men skal jeg være ærlig tror jeg at to cruiseskip på en dag er noenlunde det byen kan betjene på en fornuftig måte. Vi har hatt opptil fem båter på en dag – huttetu – hvordan var det da i byen. Sikkert ikke bra for verken turister eller fastboende.
Oppe på Torgalmenningen sto en saltstøtte med en bøsse foran seg – artig innslag i bybilder. Bøssa såg ut til å bli fylt – litt atter litt.
Så en glimt av vår venn med sjøfartsstatuen i bakgrunnen.
I motsatt retning mot Johanneskirken.
Her var jo litt liv på torgalmenningen også. Bemerk at fortauet fremdeles er tørt og klokka er 12.00.
Paraokset her må absolutt være gubben som vanner blomstene…Hallo, det har stort sett regnet kontinuerlig i 14 dager. Det er tydeligvis ikke alle som har fått med seg det!
Ellers viser bildet byens musikkpavilljong, Ulriken, og litt til høyre forntenen på Lille Lungegårdsvann.
Gubben fikk kjøpt seg en liten fiskepudding til middag, og i det han setter seg i godstolen for å skrive dette, kl 14.00 høljer det ned utenfor!
…noen betraktninger.
En ørliten bit av strandpromenaden. Tårnet er bygget av lavastein, og her klatret gubben opp.
Bra utsikt oppe fra tårnet. Denne strandpromenaden er over en mil lang. Det fargerike rekkverket dere ser er “Kjærlighetslåser”. Litt rart det for det er jo mest gamlinger som frekventerer promenaden, og de fleste har problemer med å komme opp i tårnet.
…Som dere ser, her er sterke meldinger, håper det ikke bare var en liten ferierkjærlighetsinflammasjon.
Etter disse sterke meldingene måtte gubben ta en pust i bakken.
Uten mat og drikke….I kveld ble det kinamat, og en varm suppe var god etter en varm dag på en litt kjølig kveld.
…Grilldampet and og kalvekjøtt ble måltidets høydepunkt.
Ettersom vi i dag såg antydninger til solen i sør, dog innhyllet i tåkeskyer ble gubben inspirert til å ta en bytur.
Som man ser så lover morgensolen godt for byturen. Og – det må sies, været holdt godt hele formiddagen. Ettersom bussen stopper like ved vårt nye hjem var det enkelt og billig å ta den inn til byen. Noen bilder fra byturen kan jeg jo også presentere.
Først den gamle ærverdige telegrafbygningen midt i byen. Her står Edvard Grieg og passer på. Om han har vært god nok i vaktmesterjobben er usikkert da bygningen nå er omgjort til kjøpesenter, så vidt jeg vet.
Musikkpaviljongen må også nevnes. Den brukes ikke mye i dag, men er et dekorativt innslag i sentrumsbildet. TV-masten på Ulriken rager i bakgrunnen.
Ole Bull står og spiller like ved, godt akkompagnert av nøkken på sin vannharpe.
Gubben står og venter ved Den Blå Steinen, et sentralt møtepunkt i byen. I bakgrunnen Hotell Norge som undergår en toårig oppussing.
Vi måtte besøke Amanda som selger bunader fra alle kanter av landet. Snart storsesong i den bransjen nå…
Fra fisketorget fikk jeg med tre severdigheter. Kjøttbasaren er en spesiell arkitektonisk sak hvor det i dag finnes restauranrdrift og litt butikkvirksomhet. Så ser vi Fløybanens nedre stasjon, og det hvite tårnet oppe på høyden er gamle Skansen brannstasjon.
Måtte også få med en annen av byens stoltheter, Statsraad Lemkuhl. Det hviler vel ut etter sommerens ulike tokt.
Yatzy har bidratt med sin gatekunst. Bra dette!
Etter denne rundturen måtte gubben innom Matbørsen og ha sin obligatoriske “Eksotiske suppe”. Den smakte, som vanlig, godt. Som man ser ble det vann til suppa. Gubben glemte selvsagt at han ikke kjørte bil.
Jaja, en bra tur ble det under en bleik vintersol.
Etter en skikkelig stormkule med orkan i kastene våknet vi i dag til svartestille og tørr asfalt, Men vi kom straks tilbake til normalen, for etter to – tre timer var vårherres overrislingsanlegg igang igjen og asfalten ble atter bløtlagt.
Måtte en tur ut til Øygarden for å sjekke eiendommen. Naustet vårt står utsatt til i nordveststorm, men denne gangen unngikk vi opprettingsarbeide.
Mens vi var nede ved sjøen måtte vi ta noen bilder ut over havet som også hadde lagt seg betydelig etter stormværet.
Broderen måtte også få noen snapshots.
Det “koker” fremdeles…
Best å holde seg unna her…
Han er fremdels sint der ute…
Det roer seg nå…
Så ser det ut for at våren har tatt en liten tur innom våre kanter, måtte det vare til over påske…I alle fall har vi hatt noen dager som har hjulpet gubben ut på tur…Etter “kjølhalingen” for 14 dager siden har det vært viktig å bevege seg for å teste ut hvor mye reparasjonen har hatt effekt. Det ser bra ut så langt.
Når det gjelder turterreng så finnes det ute i Øygarden variert og flott, noe for enhvers smak og behov.
En fin skogsvei som ble bygd da man la oljerørlledning fra Osebergfeltet til Sture.
Turen er ca 3,5 km, noenlunde passe lengde for en gammel gubbe i rekreasjon…I Dalsvatnet kan man, med et snev av tolmodighet, være heldig å få en liten ørret på kroken.
Et lite stykke av vegen går på asfalt, og her har fruen distansert gubben på turen hjem.
Bare såvidt vi vet at vi er på rett vei.
…og “home sweet home” det er du jo…
…og utenfor stuevinduet ligger dette bildet og venter på oss. Mektig syn!
Vel, dette ble litt tur, litt natur og litt dyreliv….Ha en fin dag…
Så fikk vi igjen noen flotte kalde vinterdager, og da fristet en bytur. Gå litt rundt i byen og betrakte lørdagslivet kan jo være en pensjonistsyssel. Vi bor jo i nærheten av en flott by, og når kommunikasjonen fra hjemstedet er så god så hvorfor ikke ta turen. Her ligger “bybanen” vår i form at en hurtigbåt som tar oss fra Askøy og inn til bysentrum på under kvarteret. På lørdag tror jeg at mer eller mindre hele Natos nordflåte låg til kai i byen – sikkert 7 – 8 fregatter fra flere land. Jaja, her skal nok bli haloi i byen i kveld… På andre siden av Vågen ser vi noe av “Tyskebryggen”… Oppe i fjellsiden ligger den gamle Skansen brannstasjon. Den har forlengst blitt en fredet bygning, og den representerer vel helst en turistattrasaksjon og et utsiktspunkt i dag. Oppe på Torgalmenningen har studentene ved NHH (handelshøyskolen) plassert sin londonbuss for å reklamere for den tilstundende revyen. Selvsagt måtte vi innom Galleriet, et av byens store varehus. Dette bildet viser vel helst hvordan man kan ta seg fram til de forskjellige etasjer og avdelinger Her er gubben parkert oppe ved ett rekkverk i en av etasjene. Godt å komme seg ut på gata igjen, og her har jeg fanget inn musikkpaviljongen, rådhuset og Fløyen i ett knips. Snur vi så kameraet 180 grader skimter vi Den Nationale Scene i bakgrunnen. En av grunnleggerne, Ole Bull står i forgrunnen og fryser med sin fiolin.
Jeg tror at jeg avslutter byturen vår for denne gang – med ønske om god helg til mine bloggkontakter…
…på trenden og vise morgonhimmelen over Bergen ved 9-tida i dag. Skal med tru det gamle ordet.: “Rød morgen, stormfull aften” så er det berre å fortøya kjerring og ungar og venta på stormen.
