Aprilhymne 2018…


Google.

Denne måneden har vært heller slakk når det gjelder politikk, derfor blir også hymnet mitt for denne måneden tynt. Forresten ser det fremdeles ut til å nærmest herske politisk handlingslammelse på grunn av av MeToo-etterdønningene. Nå er det fyllakåte Sp-trøndere som er i søkelyset. Ja, og så har Gisken dukka opp på banen igjen, til glede for noen, til ergrelse for andre.
Det mest positive som har hendt er vel kanskje møtet mellom nord – og – sørkorea. Det kan kanskje være kimen til roligere tider på den siden av kloden. Enn skjønt, vi gjør vel lurt i å ikke ta noe for gitt i storpolitikken. Der skifter vinden fort med kappene. Ja, og så så spørs det hvordan det går når de største brushanene Putin og ikke minst Trump mister regien på verdenspolitikken. Time will show – vi håper…

Aprilhymne.

«Me Too» kampanjen er framleis varm,
der inne i den lystige løvehola.
No har Liv Signe slege alarm
ho fekk ei melding ho ikkje skulle tola.
Den kom frå nokre småpussa SP-gubbar
som ikkje fekk nok med sine grove stubbar.

Sjukdomen hans Trond er visst over no,
overkåtskapen har visst lemna kroppen.
Om han ikkje har fått på seg trongare sko
så voner Jonas at han har kontroll på «snåppen».
Tykkjer alle i partiet om den raske returen?
Me får sjå om meiningsmålet vert sturen.

Høyrt om bompengefesten her vest
kor fossilsvina finansierer sykkelsti og bane?
Det er for mange bilistar lommebokpest
når politikarane opnar deira pengekrane.
Men kor er den sosiale rettferda i dette
når berre sume av oss lyt lommeboka lette?

Utruleg «happening» i den store verda.
I Korea møttest nord og sør.
Det var slett ikkje den lengste ferda,
men den nørde visstnok fredsame glør.
Var det verkeleg eit møte som skulle til
for at fredsmånaden skulle verta april?

Kva seier no verdas store kranglefantar,
Putin og Trump er deira namn.
Eg er redd deira fredsvilje vantar
og at fartøya deira går  mot anna hamn.
Ei spanande tid står framfor oss no,
vert fredsvona berre ei sloknande glo?
30.04.2018.M-m.

 

Det måtte koma opp i dagen der også…


Google.

Ja, det laut vel koma til dette partiet også “Me Too”-spøkelset. Men skilnaden frå andre parti er at her veit me kva som har hendt men ikkje kven som gjorde det. Ingen torer å stå fram slik at saka kan verta avslutta og at ein kan få ro både i og utafor partiet.
Slik saka står no vil eg seia.: Skamma dykk halvgamle, halvkåte kallar.

Hyttetur i SP-land.

Høyrt om «gutteklubben grei»
om SP-gutane på hyttetur?
Vadmålsbrok og nissehua på snei,
og med lommelerkene på lur.

Ein kveld utan politikk
og utan sentralisert styring.
Kanskje også utan folkeskikk
og med monaleg laddevinfyring.

Ut på kvelden tok det visst av,
kvinnfolksaknet vart for stort.
Det rykte i ein og annan stav
og mobilen kom i handa fort.

Liv Signe fekk ei melding frå festen,
den gjorde henne ikkje særleg blid.
Veit de kva gjengen lira av seg forresten?
Jau, «Me har lyst på fi?a di».

Blåmandagen kom temmeleg fort
for dette kokte over vulkanens krater.
Sex-sjikanering av verste sort,
og attpåtil av partikamerater.

Kven var det som sende beskjeden?
Ingen ville vedkjenna sitt «brøde».
For Liv Signe vekte det den store vreden,
Men det vart også journalistisk føde.

Sex-sjikanering er ikkje greitt
om det kjem frå unge eller gamle kallar.
Stå fram og erkjenn, sjølv om det er leit.
Vis at du framleis har «ballar».
22.04.2018.M-m.

Gode hjelpere og hyttenaboer…

Når våren kommer til Øygarden er det i hovedsak to ting som gjelder for en gammel gubbe, godt vær og gode naboer. I dag trådte Ivar og Hege til med berging av vinterved og bunnsmøring av båten som nå er klar for årets sesong på sjøen.
Om gubben er helt klar for det vil vise seg etter hvert, han føler seg i alle fall klar sjøl. En takk til barn og svigerbarn.

Marshymne 2018…


I går satte vi hagemøblene ut, i dag såg det slik ut…

Det vart mykje politisk rabalder denne månaden, men heller lite politikk. Når han Knut Arild gjekk saman med Jens på regjeringsjakt var det visst mange som fekk nok i bibelbeltet.For eigen del kan eg vel seia meg einig i at dei som laut gå – etter mykje om og men gjorde nett det.
På tid å avmaskulinisera fedrelansdssongen? Ja, det laut koma frå SV. Eg seier ikkje meir.
Og påska gav oss mykje kulde, men også godver her vest.

Marshymne 2018.

Olemic laut ta hatten og gå,
han hadde rota det til i økonomien.
Det tok litt tid for han å forstå.
Han laut kjenna lukt av mistillitssvien.
Prosjektet hans sprakk med ein milliard,
Utbyggjingsprosjektet vart rein hasard.

Det var ikkje den einaste hatten som rauk.
Ho Sylvi greidde ikkje å passa kjeften.
Ho sto fram som FRP’s stygge hauk
og manglar visst heilt den politiske teften.
Velfortent mistillit vart henne til del
Eg skjøner hennar kritikarar inderleg vel.

Jens fortalde Erna korleis ho skal styra
og Knut Arild er visst kongen på haugen.
Saman ville dei visst regjeringa “fyra”
med inkvisistoriske skot framfor baugen.
Men er det ikkje betre med litt politikk
enn med sjølvskrytande, sur polemikk.

Det måtte koma, eg venta det nok,
avmaskulinisering av fedrelandssongen.
Det må ikkje koma som eit sjokk
at det er SV som hyler denne gongen.
Finn dei ikkje betre saker å fremja
enn over grava til Bjørnson å remja?

Og påska er over her vest,
men våren slapp framleis ikkje til.
Det vart nok ingen hagekosefest,
så  no set me vona til april.
Me sakna ikkje krangel og listhaugsk retorikk,
men feira påska med fred og folkeskikk.
31.03.2018.M-m.