Hjemme igjen…

Etter en flott uke på Lanzarote, om enn med endel vind kom vi hjem natt til lørdag.
Under over alle under. Stjerneklar himmel og vindstille møtte oss på Flesland.
Hvis vi hadde visst at vår utenlandstur skulle avstedkomme et værskifte i gamlelandet skulle vi ha vendt nesen sydover allerede ved juletider.
Godværet fortsetter, og idag tok vi en tur til Bergen og gikk rundt Lungegårdsvannet.

Her er noe av byens nye Sky-line med det nye badet som er under bygging litt til høyre på bildet. Jeg fikk en assosiasjon med operaen da jeg såg konturen av bygget.

Bellevue restaurant kan være verd et besøk om du er i byen. Det ligger oppe i fjellsiden og gir en flott utsikt over byen.

Langs stien blomstrer vårblomstene overalt.

…og svanene ligger og manøvrerer i vårsola.

Tjelden har funnet seg en solplass på en kunstig “holme” i vannet.

Så over til gatekunsten. På brukarene under den sørlige innfartsveien til byen finnes to grafittitegninger.

Her har nok kustneren måttet benytte båt for å utøvehåndtverket sitt. Et fint innslag på vår tur rundt vannet.

Vi avsluttet turen med kaffe hos bydelen av familien vår, og herr katt hadde funnet solplassen sin…
Turen til Lanza… får vi ta en annen dag…

Vi rømmer…

Nå ble det plutselig nok, gråvær, storm, regn, sludd, råkulde, etc etc. Dette skjedde altså i går:

Google

Good-bye drittver.

Så har kjerringa vorte lei,
og gubben attpåtil vrien og sur.
Uversvinteren inspirerte dei
til ein uplanlagd sydentur.

Gubben hadde snautt vakna i si seng,
då kjerringa kom med billetten.
«Om to dagar ligg du ved eit basseng,
ligg ikkje der og ver morgongretten».

No vart det fart i ein gamal skrott,
sumarkleda laut leitast fram.
Gløymt var stillongs, skjerf og vott.
Nei no laut han roa ned med ein dram.

Raskt var kofferten pakka til toppen,
godt assistert av frua.
Kjende han yngdes, den gamle kroppen,
som no skulle få sol på hu(d)a

Snart sto han på Flesland strigla og klar,
i sin fargerike sumarhabitt.
No gjev han han vinterdrittveret svar,
dreg ned til sola med seg og sitt.
19.03.2014.M-m.

Det skje først om to dager…

Orkan i kasta…

Siden vi hadde en helt spesiell kveld i går med ekstrem vind (orkan i kastene, iflg BT) var gubben bekymret for naustet sitt der ute i havgapet.
Må vel ut og sjekke i løpet av dagen.
I slike stormtider kan det være greitt å minne seg selv om andre tider, tider da elementene spilte på lag…

Måjøyflua.

Du ligg der og skvalpar i sol og stille,
du er det aller ytste skjær.
I dag er værgudane snille,
vest for eit gamalt fiskevær.

Eg sit der og fiskar attmed skjæret.
No er det småseien som bit.
Eg nyt sola, sjøen og været.
I dag er livet slett ikke eit slit.

Måsen søm roleg rundt båten.
Han ventar på sin dagsrasjon.
Ventar på avfall frå fiskeflåten.
Han er kystens renovasjon.

Eg er i natura sitt store under,
kor verskiftet kjem frå dag til dag.
I går var både storsjø og dunder,
og skumsprøyt i høge himmeljag.

Måjøyflua kan læra oss dette,
ein dag i stille, den neste i storm.
Dagar med storsjø, og andre lette,
som livet sin varierande form.

Reis ikkje ut i den sterkaste stormen,
det er ikkje sikkert at båten ber.
Du skal ikkje overvurdera formen,
og kvifor skal då nett du vera der?
01.05.2011.M-m.

Fræddan…


Google

 

Vaskedag i heimen.

Kjerringa førebur gjestebod i huset,
gubben virrar forvirra ikring.
Øren av støvsugarsuset,
katta vetskremd mot døra spring.
Det vert tørka, strigla og vaska,
hybelkaninene rømer.
Kjerringa tømmer såpeflaska,
ingen krok ho forsømer.
Gubben løyner seg så godt han kan
nede blant skåpa i verkstadsbua.
Men trur du ikkje at ho han fann
gøymt blant verktøy og skrua.
Finporselenen kom på bordet,
med nystroken bordduk på plass.
Før gubben heilt visste ordet,
fram kom husets raudvinsglass.
No roar det seg litt etter kvart,
katten remja og ville inn.
Gubben fekk råd om å stussa sin bart
og samstundes raka sitt sandpapirkinn.
Så var dei klar både katten og kallen,
alle kledd i sin finaste stas.
Stivpynta sto dei i mottakshallen,
til og med kjerringa var på plass.
Snart sat gjestene rundt bordet,
og alle tykte vel om huset sin mat.
Katta danna einaste hylekoret
til ho fekk whiskas på sitt fat.
05.03.2014.M-m.

En liten tur…

Ettersom værgudene viste seg fra sin aller beste side i går måtte vi selvsagt ha oss en tur i marka, og resultatet kan dere se her

Seks – sju km på flott skogsvei, som jeg dessverre ikke har bilde av.

Derimot sitter den unge generasjonen og sjekker km – og kaloristand ved vendepunktet i løypa.

…mens gamlegubben sitter og hviler sine undersåtter.

Lite å berette utenom at turen var energipåfyllende samtidig som den førte til en solid middgslur i etterhånd.

Digitale snubletrådar…

Etter at me fekk mobiltelefonen kan ein dagleg oppleve folk på gata eller vegen som tilsynelatande går og pratar med seg sjølv. Det kan jamvel ha vore slik at du har lurt på om nokon snakka til deg.
Det kan absolutt ha sine humørfylte sider. Sjå berre her…

Google

Digital forvirring.

På rusletur langsetter vegen,
ein gamal og krokut kall.
Etter gransking hjå fastlegen,
attende til sin heimlege stall.
Då høyrde han brått nokon bak,
det var ei ung og spenstig dame.
Kva høyrde han, gjekk ho rett på sak?
Blodtrykkjet steig med det same.
Høyrde.: «Eg hentar deg klokka seks,
for no er eg så klar for ein fest».
«Seier du det?» svara han perpleks.
Brått ungfolekåt, klar for Wild-West.
Så vende han rundt i situasjonen
Kva kom for dagen då?
Jau, jenta prata i mobiltelefonen,
og festkvelden svann fort i det blå.
Nei, gamle gubbar i den digitale verda
lyt sjå seg nøye bakover herda.
Nokre tilbod er for gode til å vera sanne.
Gå heller heim og nyt fruas pytt-i panne!
03.03.2014.M-m.


Google

Ha ein spanande dag i den mobile verda…

Hobby, utgått på dato…?

For mange år siden arvet jeg en hobby fra mitt opphav, det er filatelien jeg tenker på.
Frimerkesamling har nok vært en større eller mindre hobby i de tusen hjem, men hvordan går det med den hobbyen i dag.
Hvor ofte får du brev i posten med frimerke på. Brever med frimerke er i dag stort sett ikke stemplet. For noen blir det da en hobby å bløte av merket og bruke det på nytt.
Posten gir forresten ut flere titalls frimerker hvert år. Hvor brukes de når de ikke settes på brev?
Jeg tok konsekvensen av at hobbyen min nå forsvinner og fom 2005 avsluttet jeg samlingen.

Men så dukker det, som dere kjenner til, opp en regnværsdag eller to på våre kanter av landet, og i dag fant jeg tiden inne til å bla gjennom samlingen min.
Her er noen eksempel.

I dag er man i miljøet nøye med at stemplene skal være synlige og gode, og her er noen eksempel på det.

Her har vi noen eksempler fra OL-merkene fra Lillehammer-OL i 1994.

Nei dette blir nok en hobby for spesielt interesserte etterhvert, og jeg tror at det først og fremst blir interesse for den klassiske filatelien , altså de riktig gamle frimerkene og frankeringsmetodene. Men da blir det en kostbar hobby.

Som jeg tidligere skrev kunne, og kan frimerkehobbyen være en aktivitet på stormfulle høst – og – vinterdager.

Når været er bra kan man legge innehobbyene til side og ta en tur til byen. Da dukker det ofte fram fargeklatter som denne taggetegningen som står på veggen til byens sentralbad.

..og denne figuren sitter og ønsker kundene velkommen til å anskaffe materiell til andre hobbyer enn filateli…

Nyt regværet, ta fram hobbyen din…

Vi krysser fingrene for UKRAINA…

En hel verden er i dag bekymret for utviklingen i Ukraina, og da spesielt på Krimhalvøya, som har en meget spesiell status i forholdet til Russland, idet den største befolkningsgruppen er russisk, og Putin har den russiske svartehavsflåten i Sevastopol.
At Russland kan være bekymret for utvilingen i Ukraina, kan en, med tanke på historien forstå.
Men å trampe over krimhalvøya med slike elefantføtter som Putin nå bruker, er hinsides både folkerett og verdensborgernes rettferdighetssans.
Vi har stor sympati for det ukrainske folket og håper at konflikten etterhvert løser seg på diplomatisk måte. Om den får eskalere, kan lett hele verdensfreden stå i fare.

I fjor var vi på cruise og besøkte bl a Odessa og Jalta, og det vi såg av krimhalvøya framstod som spennede, både historisk og kulturelt.
Jeg vil i dag vise noen bilder fra Jalta som har en sentral plass i krigshistorien fra siste verdenskrig.

Innseilingen til Jalta kunne fremvise, bl a en vakker og vedlikeholdt kirke.

Her ligger Livadiapalasset hvor Russlands siste tsar, Nikolay bodde med sin familie.
Jaltakonferansen på slutten av siste verdenskrig fant også sted i denne bygningen.
Konferansen fant sted 4 – 11 februar 1945.

Dette er tsarens skrivebord.

og her er det runde bordet Stalin, Churchill og Roosevert fremforhandlet jaltaavtalen.

Jaltaavtalen ble underskrevet her.
Den inneholdt inndelingen av Tyskland i fire okkupasjonssoner, Og den skisserte opp hvordan krigsskadeerstatningen fra Tyskland skulle håndteres.

Svalereiret er en helt spesiell bygning. Bygget av en eksentrisk engelskmann, tror jeg. Nå en eksklusiv restaurant.

Tilslutt en vakker venetiansk lysekrone fra Livadiapalasset.

I dag er det…BLÅMANDAG…


Nei, det er ikke en slik mandag jeg tenker på selv om det er mandag i dag.

Nei, dagen i dag er en blåmandag som har sammenheng med påskehøytiden.
I går var det Fastelavenssøndag hvor Ola Nordmann satte til livs sin kvote med fastelavensboller. De er jo litt klissete å spise, man må bruke samme spiseteknikk som med Napoleonskaka.

I dag er det så blåmandag, og nå innledes fasten. Hvorfor fargen på dagen har blitt blå strides de lærde om. En av forklaringene er at prestene benyttet blå duk på alteret den dagen.
I Tyskland var det tradisjon for at arbeiderne skulle jobbe mindre den dagen.
I Danmark var det dagen etter komfirmasjon – en fridag.
Her på berget benevnes vel dager etter litt overdrevne alkoholinntak for blåmandag.

I morgen er det Fetetirsdag og da gjelder det å få i seg så mye næring som mulig.

Så kommer Askeonsdag og da er fasten i gang for fullt.

Ha en deilig Blåmandag.