—på om eg skal halda i gong bloggen min ei stund til, eller om dette skal verta stunda då bestikket vert lagt ned for godt. “Nok en nok” høyrer ein ofte, og kanskje er det tida å tenkja på for funderiene mine også no.
Året som er på hell har vore eit “annus horribilis” for den nære slekta, i så måte kan det – og – bør det vel berre gå oppover neste år.
Eg kjem til å fundera på ting og tang framover også. Om skrivekløa tek overhand og om tankane kjem ned på “papiret” gjenstår å sjå.
I alle høve vil eg ynskja alle mine bloggvener og kontaktar eit GODT NYTT ÅR!

Så over til nyttårsforsettene.: Lukke til!!
Eg står over…

Desember 2013. 
 
Så har korset vorte eit problem
for kringkastingssjefen vår.
Han likar ikkje at kristne emblem
framme i fjernsynsruta står.
Vår kulturarv har han såleis tilsidesett,
kasta den på båten, rett og slett.

Så har han endeleg landa,
guden som byen har venta lengje.
Pressa fylt med forvitskap til randa,
kom til Flesland i «store flengje».
Og der var han, vår  frelsarmann;
den nye trenaren til Brann.

Hjelp, no vil EU fjerna kanelen.
Hovudsmaken i vår kjære skillingsbolle.
Må me også svelja den kamelen,
eg tykkjer at dette vert for «fjolle».
De fryktar visst at levra vår tar kvelden.
Godt at me då får behalda Martellen.

Så var det julevalets kval,
vert juletreet ekte eller av plast?
Hjå oss vart det eit enkelt val,
meinte husets grantreentusiast.
Smådyr og nåledryss til trass.
Grantrelukta lyt vera på plass.

No legg eg ned mitt bestikk.
Eit mangslunge år er på hell.
Så då vil eg fylgja sed og skikk
på dette årets siste kveld.
Eg takkar bloggvener for  det gamle år,
med lukke til i det som framfor oss står.
31.12.2013.M-m.

Det er ikkje mange dagar sidan dette var biletet heime i stova hjå mange. Eg nytta ein av juledagane til eit lite skråblikk på desse travle, men vonleg for dei fleste, hyggelege dagane.

Jule(s)t(r)id.

Er du endeleg ferdig med adventstida,
ei tid du har vaska, baka og strida.
Har jula endeleg kome i stova,
og trøytt etter kavet; vil du helst sova?

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Men trudde du at innkjøpa no var slutt?
Nei, du laut innom bua i siste minutt.
Måtte sikra at alt var på stell,
og at ingenting mangla ein julekveld.

Haugevis av gåver ligg  under juletre.
Vert det no endeleg julefred?
Julemiddagen er snart klar,
og ungane ventar på nissefar.

Men nissefar balar med sitt,
å få på drakta vert heller stritt.
Den som alltid har vore for stor,
kan den ha krympa frå i fjor?

Vesle Ola gløtta skremt på nissen,
medan han granska han frå foten til issen.
Så spurde han mora medan han lo,
Har nissen stole pappa sine sko?

Tida gjekk med utdeling av gåver,
og i godstolen sit gamlefar og sover.
Sokker og skjorte fekk den gamle krok,
i år vart han spard for «ondebrok».

Så er juleblotet endeleg slutt,
ungane i huset er tomme for futt.
Dei vaksne ser slutten på ei travel tid.
Godt det er ei stund til neste julestrid!

Men, har jula vorte borte i alt maset,
Skein ikkje julestjerna inn gjennom glaset.
Vart bodskapen borte i styr og stell,
og gløymde du den fyrste julekveld.
23.12.2013.M-m.

Så var det tid for pynting av juletre. Det blir vanligvis pyntet lille julaften, men i dag passet det på alle måter å bringe julen inn i stua. Jentene våre, Andrea og Amanda, kom på besøk og ville så gjerne hjelpe oss med pyntinga, og Maja, som er skogkatt, har i flere dager vært ute på verandaen og snust på treet.

Treet kom greitt på foten så da var vi klar for neste etappe.

Det var gubbens jobb å få belysningen på plass, og her er de nye lysslyngene en utfordring for de går i sirkel, ikke som før i en lengde. Da var det enklere å montere lysene.

Andrea og Amanda pynter med sikker hånd, og–

Maja har nettopp inspisert og godkjent resultatet. Hun har med tilfredshet registrert at noen av kulene henger i lekehøyde..

Så gjenstår bare å ønske mine bloggvenner en riktig god jul.

Ettersom han som styrer vær og føre holdt tett i dag, dog litt vind greidde han ikke å skåne oss for, måtte vi ut og lufte kredittkortene og da er byen stedet for en slik aktivitet.
Jeg ville selvsagt prøve det nye kameraet også, så det ble med oss.

Først såg vi at gamle ærverdige Ludvig Holberg sto på sokkelen sin og glodde ut over Vågen – og hva såg han der i dag ?

Jo, flere supplybåter som hadde søkt havn i Bergen ettersom storm og uvær for tiden herjer ute på havet. Men der ligger jo en hvit båt også der ute på havna.

Det er Statsraad Lemkuhl, byens stolte seilskip som i dag benyttes som skoleskip for kadetter og om sommeren kan man ta blåturer i nærområdet med båten.

Zachariasbryggen er et stort byningskompleks i havna – et krangle – og – konkursobjekt for eiere, men også et populært utested.

Så gikk turen gjennom gater og smau, her er Dyvekes vinkjeller – jeg seier ikke mer.

Juletrær for enhver smak. Her er en variant…

I fiskehallen svømmer juletorsken gryteklar…

Selvsagt måtte vi innom Matbørsen og innta en suppe på Zupperia. Gubben tok en maritim variant mens fruen valgte Thai.

Joda, det smakte som vanlig godt dette.

Ellers kan jeg berolige evt lesere i familiekretsen at vi nå har avsluttet julegaveinnkjøpene og samtidig opplyse om at FRETEX tar i mot det som ikke måtte falle i smak.
Ha en fin førjulstid i spenning.

Her på denne bloggen hvor en finner såkalte rosabloggere i hopetall kan det være greitt å få en tittel som betegner hverdagsbloggere. Gråblogger har da blitt et av årets nye ord og det skal visstnok beskrive dem som ikke er rosabloggere. Jeg er ikke sikker på om dette ordet bør dekke alle ikkerosa-bloggerne for sannelig er det ikke bare gråtoner som farver disse bloggene.
Her er blogger i alle regnbuens farver, så kanskje kunne benevnelsen regnbueblogger beskrive alle oss som skriver om våre livserfaringer på godt og vondt…

Maia (16) bryr seg katta i hva bloggen hun fremstår i skal hete.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Mitt trofaste Fujifilmkamera som har tjent meg i fem år nå, og som har vært mitt reisefølge som har dokumentert alle mine sprell i inn – og – utland ser nå ut til å ville legge årene inn.
Det har blitt problemer med blitzen, den må nærmest håndaktiviseres nå. Reparasjonen blir såpass dyr at nytt kamera ble alternativet.

Valget falt på et Samsung “lommekamera” med ørten faciliteter. Det er såvidt prøvekjørt og godkjent. Her er Wi-fi tilkopling og bildeframvising med valgfri musikk til så utfordringen blir å holde styr på de teknologiske facilitetene.

Jaja, denne bloggen ble visst i en lysegrå blåtone.
Ha en fin dag i varme farger.

I dag trigget en nyhetsmelding meg til å ta den digitale pennen fatt igjen, for hør nå bare her.
Det skal settes opp en operaforestilling i Grieghallen for bl a barnehager og skoler, og en av deltakerne i forestillingen er et lokalt ballettalent.
Han søkte om skolefri for å delta i forestillingen, og han fikk da NEI.

Så er det slik at er du et fotballtalent (i Brann) får du skolefri til kamper og seminar, og du kan attpåtil få ekstrapoeng i eksamensvitnemålet ditt etter endt skolegang dersom du er god nok (jeg tror at det gjelder ungdomsskolen).

Nei, Bergen kommune, slike behandlingsulikhet for unge talenter kan dere umulig leve med.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Ukultur om kultur.
Tidens guder er dens menn,
hører vi om og om igjen.
Hvordan kjenner vi dagens gud ?
Jo, han er ikledd sitt fotballskrud.

Han løper rundt etter en lærkule;
ikledd kortbukse og støvler så gule.
Greier han så å få kula i mål,
blir han hyllet med skrik og skrål.

Fra skolen får han spillepermisjon;
vi er da en fleksibel sportsnasjon.
På skolevitnemålet vanker ekstrapoeng.
Intet spares på en ivrig fotballdreng.

Men vi har også andre talent,
og da er baletten mindre kjent.
Kanskje er dette en «sport» for de få,
som da må sist i popularitetskøen stå.

Her er ikke snakk om skolefri,
Det må ballettalentet finne seg i.
Selv om nivået er kjempehøyt;
Bryr det ikke regelverket en døyt.

Ekstrapoeng er en utopi,
også her må ballettalentet svi.
Nei, ballett er ikke noe for menn.
Nei, her premieres spark og spenn.

Som man ser, er det forskjell på kultur;
velger du fotball er du ganske lur.
Kul, populær og penger i kassen;
Er valget ballett, blir det sisteplassen.
13.12.2013.M-m.

Google

Etter mitt innlegg om regjeringens beslutning om å avvikle frukt og grøntordningen i skolen hadde jeg ventet reaksjoner fra mine bloggkontakter og andre, men forbauselsen ble større etterhvert som dagen gikk og det kun innkom en kommentar. I dag registrerte jeg ytterligere to, og takk for disse.
Er det virkelig slik at vi stiller oss helt likegyldige til et, etter mitt syn, viktig tema som gjelder dem som skal føre samfunnet videre etter oss.
“En banan kan ikke lære elevene matte, men det kan en god lærer” er høyres mantra i denne saken.
Mitt tilsvar blir da at uten bananen (dvs tilføring av energi) vil ikke engang en superlærer kunne lære ungene noe.

Jeg mener at dersom vi vil påvirke samfunnsutviklingen må vi løfte våre røster, for vår taushet vil bli tolket som om vi samtykker, og er det det vi vil ?
Hvordan kan jeg påvirke, spør du kanskje. Jo, du kan for eksempel gå inn på hjemmesida til et av partiene som vil ta bort frukttilbudet og si din mening. Blir det mange nok innlegg vil det skape et trykk, og kanskje man da vil tenke seg om en gang til før man gjennomfører termineringen av frukt og grøntttilbudet.

Taushet er ikke alltid gull!!!

Den nyfødte regjeringen har vel kanskje holdt noen flere valgløfter, men noen av løftene burde de avholde seg fra å holde. Til eksempel, søndagsåpne butikker og ikke minst terminering av tilbudet til frukt og grønt i skolene.

Frukt og grønt i skolen ble innført av de rødgrønne for noen år siden og jeg har inntrykk av at det var et populært tiltak for elevene.
Nå har det så blitt så mye fokus på skoleresultater og med det på læringsmiljø og lærerkvaliteter i skolen at man, for å finansiere en heving av disse fjerner frukt og grønt – tilbudet til elevene.
Dette mener jeg er en dum og korttenkt beslutning.

Jeg har dessverre ingen forskingsresultater eller utredninger å holde meg til, men i min praktiske hverdag med elever har jeg ved selvsyn registrert at frukt og grønt – tilbudet er populært og virker.

Min erfaring skriver seg fra et flerårig arbeide som leksehjelper, og en leksehjelpsøkt starter alltid med utdeling av frukt og grønt. Virkningen er at elevene får tilført litt energi, og de finner roen før leksebøkene tas fram. Slik forestiller jeg meg også at det fungerer for mange i skoledagen som kommer til skolen uten, eller med minimalt frokostinntak.

Nei, her bør dere snu og i stedet øremerke de millionene som skal til for å dekke opprettholdelse av et godt og framtidsrettet lærigstiltak. Hvor skal pengene tas fra? Jo, dere kan selv betale for den departementale fruktutdelingen til politikere og byråkrater og la det innsparte gå til medfinansiering av frukt og grønt – tilbudet til skoleelevene.

Den første snøen.

Brått så var han her att,
den aller første snøen.
Stilt og varleg han datt,
og la seg ut over bøen.
trea fekk si vinterkåpe.
Vinteren er i emning.
Vegar er sleipe som såpe,
Mang slags morgonstemning.

Har du fått på vinterdekk,
då kan du vera letta og glad.
Du startar bilen tøff og kjekk.
Eit trykk på gassen, du er avstad.
Du forserer fyrste bakken.
Dette går jo som ein leik.
Framleis inga ripe i lakken,
til du kjem til neste kneik.

Her står alt frå botnen til toppen,
dei står og stongar bil på bil.
Øvst står han som skuldast stoppen.
Han må sikkert vera stril.
Der står du og slurar og spinn
saman med andre på kross og tvers.
Sverjande, storsint og grum i sinn,
syng du ut ditt nidingsvers.

Men bannskap er til inga nytte.
Her gjeld berre ein medisin.
Kom deg ut, hjelp til med å dytte,
då rekk du omsider jobben din.
Slik har det vorte, år etter år.
Snø og glatte kjem alt for fort.
Brått du med hatten i handa står
i snø på leggen og ynskjer deg bort.

Bort frå vinterdekk og is,
sørover til varme og til sol.
Til strender og solvarm bris,
med longdrink og liggjestol.
Bort frå måking og glatte på vegen.
Her gjeld sumardekk heile året.
Kjende du deg tung og segen.
Her kan du retteleg slå ut håret.

Men sjå ut glaset, vinteren er vakker.
Snøkåpa lyser opp naturen.
Ungar på ski på eng og i bakker.
Sit ikkje inne tung og sturen.
Hugs at i sol og gloheit bris
har mange hug på litt svalande vind.
Dei drøymer kanhende om snø og is,
og ynskjer dei såg ei snødekt tind.
21.10.2010.M-m.

Etter å ha bladd litt i GOOGLE dukket det opp to bilder som talte for seg.
Bakgrunnen for denne bladingen var at jeg, da jeg i morges skulle ut og hente dagens avis som selvsagt ikke var kommet, ble møtt av snøskya i døråpningen. Det hvite infernoet blåste selvsagt inn i yttergangen som et resultat av den heftige stormen som herjer her ute ved kysten.
At stormen var heftig både her og i hele nordeuropa visste jeg, for den yngre delen av familien fikk kansellert sin København week-end pga at Kastrup var stengt i går kveld. Surt, men de prøver igjen neste helg.

Som sagt, snøfonna utenfor inngangsdøra mi, samt manglede avis inspirerte meg til å bla litt i GOOGLE, og hva fant jeg der?  Jo, det årvisse underholdningsshowet på våre veier med bilier i grøfta, bilister med skufler og spader, tilsynelatende helt uten erindring fra samme situasjonen sist år, året før, og året før det igjen etc.
Etter som det snart er jul kan det være greitt å minne om julafta som kom på kjerringa – slik er det også med det første snøfallet og bilistene. Jeg har selv vært der og stått og bannet over snøskufla.

Jaja, her er altså påminnelsen

Jeg vet ikke årstallet, men etter bilmodellen å dømme kan det være på 30-tallet eller deromkring. Den snøen har vel smeltet noen ganger siden den tid.

Så er vi nærmere vår egen tid. Han har nok en jobb fremfor seg den karen.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

God måkejobb kjære bloggvenner.