Denne månaden måtte sjølvsagt verta månaden då giftlåka over dei største byane våre, dieselbilbruken og flyseteavgifta vart sett på dagsorden. MDG vil, saman med AP stengja indre Oslo for bilar, og Venstre vil ha radikal avgiftsauke på fossildrivstoff. Ja, de veit at i desse tider med fallande oljeprisar og medfylgjande mindre pengar i statskassa gjeld det å fylla opp att. Då er miljøavgifter eit lett argument til å auka skatteinngongen.
Nei Venstre, hadde det vore truverdig hald i miljøargumentasjonen dykkar så er det stengjing av oljebrunnar og nedtrapping av oljeverksemd som gjev effekt.
Skjøner de ikkje at det fossile brennstoffet som vert pumpa opp av Nordsjøen vert brend ein stad på kloden, og kvar er så den globale effekten av avgiftskåtskapen?
Det måtte altså verta eit par vers om dei politikarskapte miljøtrugsmåla i februarsamandraget…

Google
Februar 2016.

Etter roleg start vart det fart i politikken,
flyseteavgifta fyrde litt opp.
Venstre vil avgiftslasta flytrafikken,
og Rygge flyplass seier visst stopp.
Kva tenkjer du no, Trine Skei Grande,
no som du har terga opp heile landet.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

I Oslo skal dieselbilen stoppast,
han spyr ut svevestøv og giftgass.
I Bergen skal også bilistane loppast
når miljøbompengane kjem på plass.
Me får halda oss heime og fyra med ved,
og la våre giftbilar kvila i fred.

No lyt miljøbomba stå på stallen,
me lyt gå over til elektrisk drift.
Omsider gjekk det opp for kallen
at han spydde ut forderveleg gift.
EL-bilen er den heilage kua i gata,
fossilt vert som «persona non grata».

Alle er opptekne av flyktningpolitikken,
før jul var dei einige i løvehola.
Men kvar vart den politiske folkeskikken,
i krangelen om kor mange me kan tola.
Me bør ha ein streng og rettvis politikk,
og samstundes visa hjartelag og folkeskikk.

Så lyt gamlegubben vedgå sitt brøde,
hovudet er ikkje slik det var.
Mammon skulle gje hjerneføde,
til den utfordringa var han ikkje klar.
Forvirrande handling og persongalleri,
fekk ikkje plass på hans åndelege staffeli.

Gubben har hatt kroppsleg vedlikehald.
Han er glad for tilbodet han fekk,
og at dei reparerte ein tilårskomen kall
så blodpumpa fullgod næring fekk.
Takk til eit omsorgsfullt helsestell
som ikkje gløymer oss med livet «på hell».
29.02.2016.M-m.

…gjøre et lite unntak og være ekstra personlig på bloggen. Innlegget mitt har egentlig to siktemål. Først det personlig, så en liten hyllest til en side ved det norske helsevesen slik jeg har opplevet det, nemlig hjertebehandlingen.

For meg startet det for ca 30 år siden da jeg måtte «feire» nyttårsaften med et hjerteinfarkt i relativt ung alder. Livet ble litt endret etter det. Positivt med at trening/trim og tilpasset kosthhold ble viktig for å kunne fungere så «normalt» som mulig.
Etter seks år ble plagene såpass store at det måtte en kvadruppel «by-pass» til. Denne ble etter hvert, i to omganger, fulgt opp med tilstoppede årer som måtte åpnes/stentes.
Hele tiden har jeg blitt fulgt opp av helsevesenet, og livet har fungert fint både i familiesammenheng og i arbeidsliv.
MEN, så for et par år siden merket jeg tiltakende problemer, unnabakkene ble lettere å forsere enn motbakkene, og tilslutt ble selv flate veien en uoppstigelig motbakke.
Anginaproblemene plaget både natt og dag, og godstolen ble etter hvert yndlingsplassen.  Jeg ble hele tiden fulgt opp av helsevesenet, og sist høst startet detaljundersøkelsen som avdekket at innopererte bypassårer i årenes løp hadde gått tette så hjertet slet tungt av kronisk surstoffmangel.
Da får denne gamle gubben det fantastiske tilbudet å gjøre et forsøk på å reåpne årer i hjertet som har vært tette i over 20 år. Dette er en «operasjon» som det kun foretas to pr uke her på Haukeland sykehus. Operasjonen varer fra to til seks timer og utføres fra arm og lyske.
Tilbudet kunne ikke gubben si neitakk til, og etter to omganger på benken fikk jeg ikke åpnet bare den ene tette åren. Da åpningen gikk såpass fint fikk jeg under operasjonen tilbud om å åpne en annen åre som også var i faresonen, og det ble satt inn flere stenter. Totalt over to omganger tok prosessen ca 6 timer, og den siste operasjonen var for et par dager siden.
Hva ble resultatet? Vel, det vil jo vise seg etter hvert, men dagen etter operasjonen våknet jeg på sykehuset uthvilt, og uten tegn til anginasmerter for første gang på over et år!
Hva tiden framover vil bringe kan ikke jeg/ingen vite. Men en gammel gubbe fikk en ny sjanse til å fungere «normalt» ennå en tid, og han er helsenorge og dyktig personell evig takknemlig.
 

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

…langs Storavatnet i dag i surt senvintervær ble andekolonien foret med oppskårne brødskorper.

Her er en liten del av gjengen. Skulle vi ha foret opp hele flokken måtte vi ha gjort et dypt innhogg i brødhylla. Men, vi tror nok at andre turgåere også forer fuglene. De var i alle fall ikke så sultne i dag.

Hun ser da litt fornøyd ut…

…han også.

Jeg kan forresten meddele at is og glatte hadde tint bort, så vi kom helskinnet, men litt kalde tilbake til “hulen” og godstolen…Nordavind og lette haglebyger gjorde turen litt utfordrende….

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

I går då media var fulle av glattissoger sette gubben seg ned og skreiv nokre liner om ei tenkt glattishending…
I dagmorgon skulle han så ut etter avisa, og kva hende?
Jau, trass i langstokk og varsam gange opplevde han “lightversjonen” av sine skribleriar. Gubbe, stav og avis låg strødd ute på parkeringsplassen. Gubben kravla seg møysommeleg oppatt, inspiserte skrotten og fann han nokolunde intakt, samla saman stav og ei våt avis og tusla skadeskoten inn til godstolen.
Frua sin kommentar.: Slik går det med kloggar på glattisen!

Google

På glatta.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Hu hei hvor går det så friskt og lett,
over isen,
over isen.
Se gubben rutsjer med kåte sprett,
med avisen,
med avisen.
Han svinger rundt både arm og fot,
og gjør en loop som en testpilot,
over isen
over isen.

Så lander han med en kraftig smell,
oppå isen,
oppå isen.
Det mørknet fort, og så ble det kveld,
der på isen ,
der på isen.
Når stjernetåka en gang tok slutt,
låg gubben skamslått og helt kaputt,
oppå isen,
oppå isen.

Og budsendt ble stedets helsestell,
opp til isen
opp til isen.
De sjekket gamlegubbens stjernesmell,
der på isen,
der på isen.
Omsider kom han seg opp igjen,
hva tror de da var hans beste venn.
Jo avisen,
jo avisen.
22.02.1016.M.m.

Ettersom eg var så “fæl” mot EL-bilpolitikken førre veka vil eg presisera at det er deler av politikken eg er kritisk til, ikkje til EL-biltrafikantane. Sjølvsagt skal EL-bilane ha økonomiske fordeler som gjer at folk skaffar seg og bruker slike, men å la EL-bilane gå gratis gennom bomstasjonar kor innteningsføremålet er vedlikahald og oppgradering av vegar verkar på meg som urettferdig og meiningslaust. Det same vil eg seia om gratis ferje passering.
Nok om det. I dag har bilistane her vest heilt andre utfordringar. I såpeglatta i dag fekk me en kjedekollisjon på ei innfartsåre som involverte ca 60 bilar, heldigvis utan alvorlege personskadar, så vidt eg veit.
Det fekk meg til å grava fram noko eg skreiv ein annan glatt dag for nokre år sidan.

Glatte tankar.

Glatta er over oss.
Speilblanke vegar,
fårlege trapper,
og
glatte tankar.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Du tenkjer ikkje på,
å lura på skatten,
å løyna eit mistak,
eller,
snika deg ut or ei knipe.

Nei.
I dag er tanken kort.
Korleis koma
lårhalsheil
ut i bilen.
10.01.2011.M-m.

Ver varsam i omgangen med glatta!

…ble jeg kanskje i overkant lokalpolitisk for bloggen, men saken jeg tar frem har også en prinsipiell side som jeg mener nå snart bør fram i debatten.
La meg presisere at dette er ikke synspunkt på bompengeproblematikken generelt, det er kun et synspunkt på hvem som bør være med å bidra i utbygging og vedlikehold av veisystemet vårt.

EL-bil og incentiver.

En liten lokal disputt har den siste tiden blitt reist her på Askøy ifm med erfaringene med innføring av Askøypakken, en bompengepakke som har til hensikt å finansiere en større, og nødvendig oppgradering av veistandarden på øya.
Det viser seg nå at antall EL-biler på veien har skutt i været etter innføringen av bompenge-innkrevingen, og at dette nå ansees som en av grunnene til at inntektsmålene for innkrevingen ikke blir nådd.
Nå planlegger så politikere og bomselskapet å øke bomsatsene med 25%, fra kr 22,50 til kr 28,-, og da kommer debatten om EL-bilfritaket fra bompengeinnkrevingen opp på dagsorden. Denne innkrevingen som utelukkende har til hensikt å forbedre en veistandard fra tidlig i forrige århundre vil komme alle bilister og trafikanter til gode og det synes da rimelig at alle også skal være med  i dette oppgraderingsspleiselaget, også EL-bileierne.
Motargumentet som dukker opp er at EL-bilfordelene er incentiver til å gå over til elektrisk drift, og at fritakelse for bompengeinnkreving er en av disse motivasjonsfaktorene.
Her er så dagens incentivordninger.:

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Ved kjøp.:
– Ingen engangsavgift
– Ingen MOMS

Ved drift.:
– Gratis bompassering
– Kjøre i kollektivfelt
– Gratis lading i off ladestasjoner
– Gratis parkering på off parkering
– 50% lavere firmabilbeskatning
– Tillegg i off kmgodtgjørsle
– Gratis på riksveisferger
– Strømkosnad 15 – 20 øre/km
– Årsavgift kr 435,-
(Kilde, Norsk EL-bilforening)
 

En må spørre seg om det ikke i vårt samfunn vil være forståelse for at alle brukere av infrastruktur som vei og veivedlikehold også bør finansieres av alle brukere, enten i form av sentral eller lokal beskatning.
Jeg vil skynde meg å si at de fleste av dagens incentivordninger gjerne bør bestå, også bompenge-fritak for EL-biler der denne har en klar miljømessig begrunnelse. Men når det kommer til utbedring og vedlikehold av veier som kommer alle trafikanter til gode da bør også alle trafikanter være med å bidra.

MAMMON.

Google

Etter å ha kasta bort 7 søndagstimar med å prøva å finna ut av den velreklamerte og oppskrytte krimserien til NRK, Mammon, sit gubben no her i  godstolen og angrar på at han ikkje hoppa av den intellektuelle gisseleiken allereie etter første episode.
Kvifor vart han sitjande framfor skåpet og glo sundag etter sundag, like forvirra etter kvar episode? Jau, gubben tenkte at neste episode vil nok gje han ein samanheng og litt oppklåring, men når sjølv siste episode forlet skjermen med så mange lause trådendar og lite klede på keisaren, og ein gamal gubbe undrande i godstolen, var det berre å erkjenna at det gamle hovudet ikkje følgjer med i tida lengre.
Det har også ført til at gubben har nedgradert IQ-en sin frå magemålet til skonummeret.

I dag ser han så at andre prøver å finna forklåringer på kvifor dei har fylgt den håplause serien.
Enovadirektøren forklårer det slik.: «Kanskje det handler  meir om at de ikkje har sansen, enn at de ikkje «skjønner»».   Hæh?!?

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Neste års oppfølging av Mammon får garantert en seer mindre

Lørdagsturen til Bergen i finværet inspirerte oss i dag til å ta turen i en helt annen retning, nemlig til Herdla. Sredet bærer med seg historie fra vikingtid gjennom siste verdenskrig og fram til i dag. Herdla hadde i lang tid en av de største bondegårdene på Vestlandet. Nå for tiden driver man med kjøttproduksjon på gården. 
På Herdla var her helt fram til for ca 10 år siden millitær virksomhet i form av et kystfort, men det ble lagt ned etter at Russland tok en pause i den kalde krigen. Med Putin ved roret der borte er det kanskje fare for at fortet må gjenåpnes…
De millitære eiendommene og bygningene er nå overtatt av Askøy kommune.

Her er så et par av brakkene tyskerne fikk bygget under krigen. Stedet hadde en av de største flyplassene på vestlandet, og på slutten av krigen var her mye millitær aktivitet.

Her står noen av jagerflyene klar til batalje og…

…her er et oversiktsbilde over noe av flyplassen. Bildet er, så vidt jeg vet, tatt under krigen…

Her er så stedet slik det framstår i dag. Flyplass, bygninger og fly er stort sett borte. Kun et fly som havarerte i sjøen er tatt opp, bevart og står på det lokale museumet.

Her er jagerflyet slik det framstår på museet i dag. Tilstanden må sees i sammenheng med at flyet har ligget i sjøen i ca 60 år…

Jeg greidde å zoome inn murveggene etter to tre hangarer. Som dere kanskje vet var tyskerne dyktige betongkonstruktører. Jeg kan bare referere til ubåtbunkersene i Bergen og Trondheim. De har vist seg nærmest umulig å destruere…
Men…Tilbake til turen vår i dag…

Som dere ser er himmelen blå og fruen med gubben er klar for en tur.

Fundamentet til en luftskytsstilling dukker for opp i veikanten…

På andre siden av fjorden ligger en tankbåt ved kaien på Sture og laster olje..
Millitære “minnesmerker” er her flusst av. Dette er nok bakdelen av en torpedo av nyere dato…

Ungdommen kan ikke dy seg, må teste lekeanordningene til ungene…

Kan ikke gi helt slipp på krigsminnene. Her har man tatt opp en av de beryktede hitlertennene som var plassert langs alle strender tyskerne fryktet for invasjon/landgang.

Tilslutt en liten oversikt over den flotte turveien vi var på…

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Så fikk vi igjen noen flotte kalde vinterdager, og da fristet en bytur. Gå litt rundt i byen og betrakte lørdagslivet kan jo være en pensjonistsyssel. Vi bor jo i nærheten av en flott by, og når kommunikasjonen fra hjemstedet er så god så hvorfor ikke ta turen.

Her ligger “bybanen” vår i form at en hurtigbåt som tar oss fra Askøy og inn til bysentrum på under kvarteret.

På lørdag tror jeg at mer eller mindre hele Natos nordflåte låg til kai i byen – sikkert 7 – 8 fregatter fra flere land. Jaja, her skal nok bli haloi i byen i kveld…

På andre siden av Vågen ser vi noe av “Tyskebryggen”…

Oppe i fjellsiden ligger den gamle Skansen brannstasjon. Den har forlengst blitt en fredet bygning, og den representerer vel helst en turistattrasaksjon og et utsiktspunkt i dag.

Oppe på Torgalmenningen har studentene ved NHH (handelshøyskolen) plassert sin londonbuss for å reklamere for den tilstundende revyen.

Selvsagt måtte vi innom Galleriet, et av byens store varehus. Dette bildet viser vel helst hvordan man kan ta seg fram til de forskjellige etasjer og avdelinger

Her er gubben parkert oppe ved ett rekkverk i en av etasjene.

Godt å komme seg ut på gata igjen, og her har jeg fanget inn musikkpaviljongen, rådhuset og Fløyen i ett knips.

Snur vi så kameraet 180 grader skimter vi Den Nationale Scene i bakgrunnen. En av grunnleggerne, Ole Bull står i forgrunnen og fryser med sin fiolin.

Jeg tror at jeg avslutter byturen vår for denne gang – med ønske om god helg til mine bloggkontakter…

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

…får vi bla i gamle album og finne sommeren der. I dag fant jeg bilder fra en fisketur med garnfiske for tre – fire år siden. Det var forresten en sommer da vi fikk bra med fisk. Garna ble satt om kvelden, og dette er morgenen etter da vi er ute og skal drage…Redningsvestene er på plass selv om det ikke synes på gubben…

På vei ut for å dra garnene.

Magnus synes at det går fort nok.

Joda, fort går det…Litt fart liker vi…

…og fisk var her i garna. Denne torsken smakte nok godt.

Sløyegjengen i full gang. Her er det en lyr som prepareres. Forøvrig mener jeg at lyren er en sterkt undervurdert fisk. Den er god som tørrfisk, i fiskemat, og ikke minst smaker steikt lyr fortreffelig. Magnus klargjør litt kattefisk, en palemort…

Ja, så er renovasjonsvesenet i gang med å fjerne fiskerestene, og det gjør de høylytt og effektivt.